Utvikler nytt medisinsk utstyr

Nordlandssykehuset i Bodø kan nå skilte med to gründere innen kvinnehelse. Jordmor Hege Hansen og klinikkoverlege ved kvinneklinikken, Stine Andreasen, ønsker å gjøre opplevelsen av induksjon bedre for kvinnene.

Tekst: Veronica Rinde Halvorsen. Først publisert i Tidsskrift for jordmødre 2/2022.

– Det har vel egentlig bakgrunn i at jeg har vært litt frustrert over tid over at mange av kvinnene som fikk ballonginduksjon syntes selve innleggelsen var smertefull, det var uhygienisk og det var mange som ikke klarte å ha ballongen inne i den planlagte tiden som er 24 timer. Det kunne være at den sprakk, eller at vi måtte avslutte før planlagt tid og gå over på neste skritt i induksjonstrappa. Mange hadde også behov for innleggelse på grunn av smertelindring, forteller Hansen.

Hun og medgründer Stine Andreasen var enige om at det måtte da gå an å gjøre dette på en bedre måte. De to tok fatt i idéen da de var på vakt sammen og begynte å tegne ned hvordan de kunne tenke seg et nytt utstyr.

– Det vi har og som brukes i dag er jo et urinkateter til menn. Så er det også dette med selve spekulumet som ikke har hatt noen utvikling på utrolig mange år, og som kan være både smertefullt og ubehagelig. Det er heller ikke spesielt tilpasset en gravid kvinne sin anatomi, hvor det er litt endrede anatomiske forhold på grunn av at det er ødematøst og slimhuden faller litt inn i skjeden, slik at det er vanskeligere å visualisere livmorhalsen, forklarer hun.

Mange gravide hadde behov for innleggelse på grunn av smertelindring.

Mange gravide hadde behov for innleggelse på grunn av smertelindring.

Ballen begynner å rulle

På intranettet oppdaget de at Helse Nord utlyste innovasjonsmidler. Hansen tenkte at de med deres idé kunne være i målgruppa og tok kontakt med forskningsavdelingen, som tente på tanken.

– Ved påsketider i fjor hadde vi første møte og i april sendte vi inn søknaden om innovasjonsmidler, som vi fikk. Vi ble også tilknyttet Nord universitet sin avdeling for forskning og utvikling og fikk utrolig mye fortgang i alt. Verken Stine eller jeg hadde gjort dette tidligere og det var en ukjent verden for oss, særlig når det er medisinsk teknisk utstyr som skal utvikles, sier Hansen.

Hele veien har de hatt god støtte av folk som har vært interessert i å hjelpe og bistå i prosessen, forteller hun. Gründerne har også mottatt kvalifiseringsmidler fra forskningsrådet, som har vært veldig viktig for å kunne jobbe med prosjektet.

– Så tok vi kontakt med et designbyrå som vi tenkte kunne passe oss bra, for å se hvordan vi kunne utvikle disse produktene som vi ønsket. Sommeren gikk raskt og vi avtalte at vi skulle gjøre en kartlegging av brukerbehovet. Designbyrået EGGS gjorde intervju med flere brukere hos oss, samt jordmødre og gynekologer, og samlet inn data i forhold til hva som er utfordringene og hva det er vi ønsker.

Og nettopp opplevelser og erfaringer med bruk av dagens utstyr, både fra helsepersonell og fra pasienter, har vært viktig å innhente for den videre prosessen.

– I høst hadde vi en workshop og der var det fri flyt av idéer, og utrolig morsomme dager der kreativiteten var på maks. Designerne tok våre innspill med seg videre og begynte å utvikle de første prototypene, et induksjonskateter og et spekulum.

Målet er en bedre start på fødsel

Gründerne ønsker å slå et slag for «hverdagsinnovasjonen», det som skjer hver dag til det beste for pasientene, og at utfordringer kan bli løst både kreativt og i tråd med gjeldende prosedyrer. Hansen bemerker at det generelt skjer lite innen kvinnehelse, og at det særlig innen fødselshelse ikke skjer mange nyvinninger

-Det er noe å tenke på. Man godtar på en måte det som er, merkelig nok. Det vi håper på er jo at vi skal utvikle et produkt som er mer skånsomt og presist, uten å miste noe av effekten. Våre fødselstall fra Nordlandssykehuset Bodø viser faktisk at vi hadde 28,1 prosent induksjoner i 2021. Det er ikke alle som starter med ballonginduksjon, men kanskje 80 prosent. Så er det noe med at dette er jo starten på en fødsel, noe en kvinne kanskje ikke gjør så ofte i livet, og det skal være en god start. De som opplever dette som vanskelig og vondt, de går jo da inn i fødsel med et litt dårligere utgangspunkt, sier hun.

Hun legger til at det er tankevekkende at foleykatetret som brukes i dag er designet for å tåle 20 ml væske, men at man faktisk tilsetter hele 80 ml i ballongen ved induksjon.

– Denne ballongen skal ligge inne i cervix og mot et barnehode der det er et høyt trykk. I tillegg teipes det også fast i låret med en hanske for å unngå søl, så det er jo ganske uestetisk og ikke et veldig vennlig produkt i bruk. Men det er det vi har og det fungerer jo, vi er ikke ute etter å si at det vi har i dag på noen måter er farlig eller ikke fungerer, men jeg tenker det må være rom for å lage noe som er designet for akkurat denne bruken, sier Hansen.

De gravide som opplever dette som vanskelig eller vondt, de går da inn i fødsel med et litt dårlligere utgangsunkt.

De gravide som opplever dette som vanskelig eller vondt, de går da inn i fødsel med et litt dårlligere utgangsunkt.

Ta steget med en idé videre

Mange timer og mye tankevirksomhet er investert til prosjektet, Hansen legger ikke skjul på at det er mye jobb å være gründer. Hun er frikjøpt 50 prosent i to år for å kunne være prosjektleder, men ønsker fortsatt å jobbe som jordmor.

– Det er viktig for meg. Jeg har valgt å ha dagvaktene på prosjektet, så får vi se fremover hvordan det blir å kombinere det med å være i klinikken. Nå er vi i en fase hvor vi har søkt patent på disse to produktene, men det tar jo tid. Det er også viktig å ha en preklinisk studie i forhold til hvordan det fungerer i dag, så vi har noe å sammenligne med. Det som kommer nå er en produksjonsfase som vil være en såkalt nullserie som gjøres klart til testing, men det er fortsatt en lang vei foran oss.

Avslutningsvis vil hun formidle at det er mulig å ta steget videre, dersom man går med en tanke om at noe kan forbedres i arbeidshverdagen.

– Om det er noe man tenker man kan utvikle som kan bli bedre, så har de fleste sykehus en forskningsavdeling som kan veilede eller ta dette videre. Det er viktig å tenke på at alt dreier seg jo om å gjøre det best mulig for pasienter, men også for vår egen del som skal administrere dette. Vi er i en presset tid med både jordmor og gynekologmangel, slik at hvis man kan få arbeidsflyten og arbeidshverdagen til å gå lettere for vår del og samtidig gjøre det bedre for pasientene, så er det ikke noe annet enn vinn-vinn, avslutter Hansen.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.