Denne artikkelen er tidligere publisert i Tidsskrift for jordmødre 9/2020. Denne sommeren publiseres artikler fra Tidsskrift for jordmødre digitalt til glede for nye lesere. Tekst: Veronica Rinde Halvorsen

I starten av pandemien var det helt stille, da mange mødre hadde isolert seg hjemme i frykt for koronaen, forteller jordmor Karin Yderberg ved barselpoliklinikken.

‒ Vi fikk en del telefoner, men veldig lite i timeboka. Når ting roet seg og folk ikke var like redde lenger, så fikk vi mye å gjøre. Vi fikk ammekasuser som dessverre var kvinner som hadde vært hjemme og hatt det kjempetøft og nesten slitt livet av seg for å få til å amme. De trengte masse hjelp og oppfølging av oss, sier hun.

Noen av kvinnene hadde slitt så mye at de ikke orket å opprettholde ammingen lenger, mens andre klarte jordmødrene på barselpoliklinikken å hjelpe. Etter at kvinnene begynte å komme inn igjen, har det nå holdt seg stabilt travelt gjennom høsten og vinteren.

‒ Vi dekker hele Telemark som er et stort område. Det er klart det ikke er like lett for de som bor langt unna å reise hit, men de tar ofte selv kontakt på telefonen for veiledning, eller helsestasjonene tar kontakt. Vi er vant med å gi veiledning på telefon, sier Yderberg.

Hun forteller at de opplever gravide som en gruppe som er ekstremt forsiktige nå under pandemien og gjerne isolerer seg også etter at de har fått barnet.

‒ Vi merket også på de kvinnene som hadde strevet veldig med ammingen hjemme, at det gikk ut over psyken, fordi de også hadde isolert seg. Mange har vært engstelige for å komme til sykehuset, men når de har vært her en gang eller to så har de skjønt at de trenger hjelp og da er det nok lettere å komme.

Vurderer stramt tungebånd

Ved barselpoliklinikken er de veldig bevisst på at alle fem jordmødre skal gi lik ammeveiledning da mange kvinner kan føle at de får forskjellige råd knyttet til amming på barsel.

De siste årene har det vært økt oppmerksomhet på stramt tungebånd i forbindelse med ammeproblemer. Ved sykehuset i Skien får de spedbarn inn til vurdering fra hele Telemark. Klipp av tungebånd er et betent tema på mange plan erkjenner Yderberg, men forteller at de som jobber med det ikke er i tvil om resultatene.

‒ Vi føler det er et viktig tilbud til mødre som strever og kanskje har vært innom mange steder før de kommer hit. Vi har gitt beskjed til helsestasjonene at om mammaen strever utover det normale, om det er en sårhet som ikke gir seg eller flere brystbetennelser, så kan det vurderes her for stramt tungebånd. Da gjør vi en ammeobservasjon, og mor får også forklare hva babyen har for eventuelle problemer, for eksempel luftsmerter, mye gulping eller utilpasshet. Vi vurderer hele situasjonen og ser under tungen og hvordan babyen beveger den, forklarer Yderberg.

‒ Vi har et tilbud om å klippe tungebånd. Det er ikke slik at alt bare løsner, dette er tunge ammekasuser som trenger mye oppfølging både før og etter. Det er et forholdsvis lite inngrep, men det gjør store forskjeller når tungebåndet er stramt, sier Yderberg.

Hun forteller at mange av foreldrene som kommer nok er litt desperate og gjerne vil ha en «quick fix» som kan løse problemet med en gang, men det er ofte ikke så enkelt som det.

‒ Har du en baby som er litt større, så har de ofte fått seneffekter av det stramme tungebåndet. Da kan det være ting som må løses opp i først, for eksempel stram nakkemuskulatur. 

Videreutdannelse sikrer lik veiledning

Barselpoliklinikken dekkes opp av fem jordmødre, hvorav to er under videreutdanning i amming. Jordmor Line Nystrand, som også er fagjordmor på barsel, forteller at de er veldig glade for at personalet ønsker å ta ammevidereutdanning, og hun mener det er lurt og verdifullt å bruke ressurser på at jordmødre, helsesykepleiere og barnepleiere får denne kompetansen.

‒ Jeg vil tenke at også barselavdelinger får mye igjen for å videreutdanne sitt personal i amming, fordi du da oppnår ammekyndig personell som jeg tror det blir mer krav om fremover. Damene står mer på kravene, og det har blitt et barselopprør. Men vi føler at vi hele tiden har hatt et godt tilbud her. Vi ser at ammingen har blitt mer og mer komplisert, det virker som damene sliter mer enn før. Flere har innlegg i brystene, noen har liten tro på egen kropp eller dårlig selvbilde og i koronatiden er det også mye ensomhet, forteller Nystrand.

Ved barselpoliklinikken er de veldig bevisst på at alle fem jordmødre skal gi lik ammeveiledning da mange kvinner kan føle at de får forskjellige råd knyttet til amming på barsel. De er opptatt av den viktige forebyggingen av ammeproblemer som ligger i god veiledning og informasjon, men også av å gi bekreftelse på det som faktisk er normalt.

‒ Det er godt med tilbakemeldinger på det som er normalt for den tiden man er i nå, at man for eksempel ofte er sår på fjerde dagen. Vi ber de også ta kontakt med oss igjen hvis ikke det blir bedring, og bare det å vite at det er mulig å få hjelp når de reiser fra barsel, er viktig. Vi informerer om tilbud fra helsestasjonen, barselpoliklinikken og ammehjelpen, sier Yderberg.

Viktig å være synlig

Nystrand forteller at det er litt variert hva mor har fått med seg om amming tidligere, når hun først ligger med barnet i armene på barsel.

‒ Da er det gjerne litt sent å begynne å lese for da gaper barnet. Derfor har vi også prioritert informasjon om amming på omvisningene våre, som vi har i normaltid. Vi har brukt de siste femten minuttene på å informere om hvor strevsomt det kan være å få barnet til brystet, at det ikke alltid går av seg selv, men at man får hjelp hvis man ikke har lest så mye. De får i tillegg informasjon om hva barselpoliklinikken kan brukes til.

‒ Vi gjør i tillegg fedrene oppmerksomme på at hvis pappa er støttende og positiv til amming, så vet vi at disse mødrene ammer lenger, legger Yderberg til.

Kortere liggetid på barsel har vist seg å kunne være en utfordring for en vellykket oppstart med amming, noe som også merkes godt ved barselpoliklinikken. Ved hjemreise på dag to, opplever mange at melken kommer for fullt når de er hjemme. Igjen blir det viktig å veilede i forhold til hva som er normalt og gi tilbud om oppfølging ved behov. For mange er en time på barselpoliklinikken en mulighet til å ventilere hvis det har vært en vanskelig barseltid. Jordmødrene er bevisste på å ikke være noe «ammepoliti» når ammingen er strevsom og kan støtte mor på at hun har gjort nok og bør stoppe.

‒ Dette sier vi også når vi har omvisning, at man må ikke amme, det er et fritt valg. Men vi ser mange ganger tilfeller hvor mammaen har strevd veldig, men så får hun det til, og vi får se den lykkefølelsen hun føler ved å få amme sitt barn. Det gjør jobben vår meningsfylt, sier Yderberg.

Travle dager

Brenner for god ammeveiledning: Jordmødrene Karin Yderberg (t.v) og Line Nystrand har travle dager på barselpoliklinikken, men har stor glede av jobben.

 Barselpoliklinikken har nå fått øke åpningstidene fra fire til fem dager i uken. De har helt fra starten av, for 16 år siden, vært bevisst på at ammerelaterte problemer skal ha tilgang til å komme hit også etter de to første ukene.

‒ Det har gjort at vi har lang er faring med komplisert amming og ammekasuser som er vanskelige. Det kan være ekstremt travelt, vi har jo i tillegg telefonen som vi betjener. Noen dager kan vi sitte her til langt ut på kvelden, sier Yderberg.

Jordmødrenes kompetanse nyttiggjøres både på og utenfor sykehuset. De bidrar på nyfødtintensiv med mødre som strever med ammingen, de hjelper til på barneavdelingen hvis det er ammeproblemer og på gyn om det er pasienter med brystbetennelse. I tillegg kommer undervisning for helsepersonell og hospitering fra blant annet helsestasjoner som skal bli ammekyndig.

‒ Vi brukes til mye på huset, og det synes vi også er viktig. Jeg kan også nevne at vi har et samarbeid med brystdiagnostisk senter i Porsgrunn, så hvis vi får inn det vi mistenker er abscess, så kan vi få en av våre gynekologer til å skrive en henvisning. De gjør da ultralyd og eventuelt inngrep, og så kommer damen hit etterpå for ammeoppfølging av oss, sier Yderberg.

Nystrand trekker frem at legevakt og fastlege ikke er så gode til å vurdere hva som er et godt sugetak, om de får inn kvinner med for eksempel mastitt på grunn av såre brystknopper.

‒ På legevakten får du kanskje bra akutthjelp til feber og antibiotika, men så får du ikke gjort noe med sugetaket. Da er det veldig fint å få de hit til videre oppfølgning hvor vi kan gjøre noe med det som gjorde henne sår i utgangspunktet, sier Nystrand.