Foto: Sonja Balci fra OsloMet. Opprinnelig publisert i Tidsskrift for jordmødre nr. 1/2022

– Blir det store endringer i arbeidsoppgavene, professor Lena Henriksen?

– Jeg har vært førsteamanuensis her ved OsloMet en stund, så oppgavene blir nok for det meste det samme. Det er bra for miljøet at det er flere her som har den høyeste akademiske stillingen. Det er viktig for jordmorfaget at vi har flere professorer i jordmorfag. Det gjør at det kanskje blir lettere å få penger til nye forskningsprosjekter, og så høyner det statusen til utdanningen. Jeg håper at jeg med denne tittelen kan få gjennomslag for å styrke jordmorutdanningen ytterligere.

Fra klinikk til akademia

I år er det 20 år siden Lena Henriksen startet på jordmorutdanningen på Høyskolen i Akershus, som OsloMet het den gangen. Utdannelsen innebar et turnusår i Elverum, men da jordmorutdannelsen var ferdig fikk hun jobb på føden på Ullevål, og der har hun vært i hele sin kliniske karriere. I 2015 var hun den første jordmoren ved Ullevål som tok doktorgrad. Fortsatt har hun en 20 prosent stilling ved hovedstadssykehuset som fagutviklingsjordmor. Den jobben vil hun fortsatt holde på.

– Jeg tror det var i 2016 jeg siste gang jobbet på fødestuen, men jeg føler tilknytningen til fødeavdelingen på Ullevål og miljøet der er viktig for den jobben jeg gjør på universitetet også. Å være fagutviklingsjordmor er en administrativ jobb, men jeg føler min lange kliniske praksis er en god ballast i det arbeidet jeg gjør nå. Jeg er fortsatt så tett på miljøet at jeg ser hva som skjer i praksis, men jeg skal ikke underslå at det antakelig ville vært utfordrende å opprettholde en god klinisk kompetanse med en 20 prosent stilling i klinikken.

Trives med mye arbeid

Kombinasjonen av å være fagutviklingsjordmor, forsker og ha undervisning på jordmorutdanningen er ikke tidsmessig en vanlig fulltidsstilling.

– Det er mye arbeid, men det er noe jeg trives med.

– Hva var det som vekket forskerinteressen?

– Da jeg tok jordmorutdanningen var det ikke noe masterstudie. Jeg tok derfor en master i folkehelsevitenskap ved siden av at jeg jobbet som jordmor. Det var da forskningsinteressen ble vekket.

Lena Henriksen har særlig forsket på vold mot kvinner.

– Det har vært mitt hovedfelt. Jeg har sett på hvilke konsekvenser det har for gravide og svangerskapet. Jeg har også sett på hva det å være utsatt for vold betyr for fødselserfaringer. Vold i nære relasjoner er det jeg forsker mest på. Jeg samarbeider nå i et prosjekt hvor vi ser på hvordan helsesykepleiere jobber for å avdekke vold mot barn.

Med doktorgrad og postdoktor i bagasjen på vei til å bli professor, har hun også vært innom flere forskningsområder, og det fortsetter hun med.

– Jeg har også forsket på jordmors arbeidsvilkår. Det er så spennende at jeg kan tenke meg å gjøre mer av det. Som en del av dette er jeg med i et prosjekt som ser på hvordan traumatiske opplevelser på fødestuen påvirker helsepersonell.

Finansieringen er utfordringen

Som en del av det akademiske miljøet innen jordmorfag og helsevitenskap på storbyuniversitetet OsloMet opplever hun god støtte for ideer og prosjekter hun vil jobbe med. Utfordringen er finansiering.

– Jeg opplever at vi har mange gode ideer og viktige tema å forske på. Jordmorutdanningen er blitt masterutdanning og det gir også en helt annen fokus på forskning og utvikling av faget. Det er finansiering som er utfordringen.

Hun er opptatt av de må forske på problemstillinger som er klinisk relevante. Hun opplever at de jobber med fagområder som kommer til nytte ute i klinikkene og i kommunene.

– Jeg har akkurat gjort ferdig et prosjekt hvor vi har undersøkt hvordan man kan avdekke vold i svangerskapsomsorgen og hjelpe kvinner som blir utsatt for vold i svangerskapet. Vi har testet en informasjonsvideo som jordmødre i svangerskapsomsorgen kan bruke.

Jordmødrene har rekruttert kvinner til studien som har svart på et spørreskjema, og de som har blitt utsatt for vold har blitt tilfeldig trukket ut til å se en informasjonsfilm om dette, mens den andre gruppen har fått se en vanlig informasjonsfilm. I studien har vi sett på om det har ført til noen forskjell i opplevd livskvalitet og voldsutsatthet. Så langt har vi ikke funnet at informasjonsfilmen har hatt noen effekt. Det vi ser er at det er vanskelig å måle effekt av intervensjoner mot vold og at det mest sannsynlig krever en lengre oppfølgingstid enn det vi har hatt i vårt prosjekt.

Må få flere praksisplasser

– Hva er utfordringen i dagens utdanning av jordmødre

- Hovedutfordringen er vel at vi ikke utdanner nok jordmødre og en av årsakene er at det har vært et problem med å få nok praksisplasser. På det siste tror jeg det skjer noe nå.

– Noen vil hevde at utdanningen er blitt for akademisk og lite rettet inn mot jordmorhåndverket?

– Det at vi er blitt en master styrker faget. Vi forsker på eget fag og kan delta i debatten på en helt annen måte. Samtidig har vi et år med praksis. Vi greier å kombinere dette.

Hun påpeker at vi har god utdanning og godt nivå på jordmortjenesten i Norge. Hun håper at flere utenlandske studenter, spesielt fra utviklingsland, kan komme til Norge på utveksling. Korona har lagt hindringer i veien for dette, men for en tid tilbake hadde de et digitalt internasjonalt emne med studenter fra Palestina og Ghana. Hun håper de kan få til mer som det.  

– Hva er de store faglige utfordringene i praksis?

– Det er en stor utfordring er å beholde både jordmødre og fødselsleger ute på de store sykehusene. Mange steder går mange jordmødre over til primærhelsetjenesten. Det er bra for primærhelsetjenesten, men det er utfordrende for sykehusene og jordmormangelen er reell.

Vi ser nå hvor avhengig vi har vært av vikarer.

I redaksjonsrådet

Lena Henriksen har vært og er en viktig bidragsyter til Tidsskrift for jordmødre. I flere år skrev hun spalten «Nytt fra forskningen» og hun sitter i redaksjonsrådet. Hun sitter også i redaksjonsrådet til det nordiske vitenskapelige jordmortidsskriftet, Sexual and Reproductive Healthcare, som utgis av den Svenske jordmorforeningen i samarbeid med Den norske jordmorforening og danske Jordemoderforeningen.  

– Kan vi forvente mer forskningsformidling fra deg også til Tidsskriftets leser i tiden fremover?

– Jeg bidrar gjerne, sier professor Lena Henriksen.