Først publisert i Tidsskrift for jordmødre 2/2022.
Tekst: Eddy Grønset. Foto: Sonja Balci ved OsloMet. 

Valgkomiteens innstilling

– Som leder for Den norske jordmorforening innstiller valgkomitéen landets femte professor i jordmorfag: Lena Henriksen. Lena har den faglige styrken og tyngden som vi mener er viktig for foreningens fremtidige arbeid. Hun har lang fartstid som jordmor og har vært aktiv i Den norske jordmorforening i en årrekke. Blant annet har Lena tidligere vært leder for Oslo fylkeslag (2008-2012), medlem av redaksjonsrådet (Tidsskrift for jordmødre) og ansvarlig for spalten Aktuell forskning (Tidsskrift for jordmødre). I dag er hun fagutviklingsjordmor ved Ullevål sykehus (20% stilling) og arbeider ellers ved jordmorutdanningen ved OsloMet. Vi har syntes det har vært viktig å lande lederkandidaten og kommunisere dette ut allerede nå. Nå jobber vi videre med resten av lederkabalen, og før sommerferien vil vi ha et komplett forslag på ledertrio og medlemmer i Faglig etisk utvalg som sammen med regionlederne vil være utgjøre ledelsen av Den norske jordmorforening de tre neste årene, sier Eline Skirnisdottir Vik i valgkomiteen.

Med Lena Henriksen vil jordmødrene få en talsperson og frontfigur med betydelig faglig tyngde. 

− Jeg har erfaring fra de aller fleste deler av jordmorfaget, og jeg hadde lang klinisk erfaring før jeg begynte på en akademisk karriere. Jeg har vært innom føden, svangerskapsomsorgen, universitetet og jobbet som fagutviklingsjordmor. Jeg vil hevde at jeg kjenner de faglige utfordringene i jordmoryrket godt på alle plan, og jeg er godt motivert for å kjempe for faget, ressurser og det som skal til for at vi får rekruttert flere jordmødre og beholdt de vi allerede har, sier hun.

Spesielt gleder hun seg til å møte så vel ledere i helsevesenet som politikere til debatt.

− Jeg synes mange slipper for lett unna med dårlige argumenter i saker som har med kvinnehelse, svangerskap- og fødselsomsorgen å gjøre. Et eksempel er debatten rundt nedleggingen av ABC-enheten i Oslo. Det lett å si at forskning viser til at dette er en feil ting å gjøre, men jeg kan i tillegg vise til hvilken forskning og hva vi vet om dette fra for eksempel andre land. Så har jeg jobbet såpass mye med undervisning at jeg skal greie å få dette frem på en måte som alle forstår, og ikke slik at det hele tar form av en akademisk debatt over hodet på folk. Ledelsen på Oslo Universitetssykehus sier at kvinner fortsatt kan få en jordmorstyrt fødsel, men i Norge er det slik at det er jordmor som har ansvar for normale fødsler og er i tillegg til stede på alle fødsler, også der lege er tilkalt.  Det er likt på alle fødeavdelinger. Det å ha en jordmorstyrt enhet er noe helt annet. Vi må få frem det ansvaret vi har, utdannelsen vi har og kompetansen vi har. Så har vi også jordmormangel. Jeg vet hva som skal til for å utdanne nye jordmødre. Det er det jeg har jobbet med de siste årene, påpeker hun.

Dette har jeg lyst til

I desember nådde hun et mål hun hadde satt seg selv om å bli professor. Med det ble ikke arbeidsoppgavene ved jordmorutdanningen på OsloMet så veldig mye forandret, men det gav en annen akademisk tyngde.

− Det var ikke det at jeg ville finne på noe nytt, men jeg hadde begynt å fundere på hva mitt neste mål skulle være. Så kom henvendelsen fra valgkomiteen. Jeg skal være ærlig og si at jeg ikke hadde tenkt tanken på at det å bli leder av Den norske jordmorforening skulle være et nytt mål, og ikke visste jeg da at Kari Aarø hadde takket nei til gjenvalg heller. Men så begynte jeg å tenke, ja dette har jeg jammen lyst til, forteller hun.

På mange måter kan hun takke Dnj for at hun kom inn på en akademisk vei.

− Det var støtte fra Dnj som gjorde at jeg tok master. Jeg har fått støtte fra foreningen hele veien. Da denne forespørselen kom, var det en god timing i forhold til at nå kan jeg gi noe tilbake, sier hun.

Har ledererfaring

Lena Henriksen er åpen på at hun har et hull i sin CV med tanke på å bli leder av Jordmorforeningen, og det er at hun ikke har vært tillitsvalgt på gulvet og erfart den delen av foreningsarbeidet direkte.

− Jeg har nok arbeidet mer organisasjonsmessig og politisk. Før vi lagde regioner i Dnj, var jeg sekretær i Oslo fylkesforening i en periode, deretter leder i to (2008-2012), og jeg var varamedlem til sentralstyret fra 2008-2011. Jeg har også sittet i redaksjonsrådet for Tidsskriftet siden 2006. Jeg har representert Den norske jordmorforening i flere politiske utredninger og utvalg. Blant annet var jeg Dnjs representant i gruppen som jobbet med Stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet» som var den siste stortingsmeldingen om en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Hun har også betydelig ledererfaring. Før hun ble jordmor var hun leder av hjemmetjenesten i bydel Stovner i Oslo, og etter at hun begynte å jobbe akademisk og som forsker har hun blant annet vært prosjektkoordinator i et større forskningsprosjekt om forebygging av vold i svangerskapet. Den siste tiden har hun også vikariert som leder av jordmorutdanningen ved OsloMet.

− Når du skal ta en PhD og deretter være postdoktor krever det i stor grad at du må være målrettet og strukturert for å komme i mål. Det krever også evne til å samarbeide med andre. Det å være leder av en fagforening er ingen jobb du gjør alene. Du må få tillitsvalgte og medarbeidere til å jobbe sammen, og vi må utnytte kompetansen til den enkelte. Slik må det også være i sentralstyret til Dnj. Vi har mange i sentralstyret som har god erfaring som tillitsvalgte i kommuner og helseforetak. Min jobb, hvis jeg blir valgt til å bli leder, vil være å få oss til å jobbe i lag, sette en strategi for hvordan vi skal nå målene våre og lede det arbeidet.

Vil få frem jordmorfaget

Lena Henriksen synes det er synd at det er to organisasjoner som kjemper om å organisere jordmødrene, men hun har selv aldri vært i tvil om at det er Den norske jordmorforening som er den riktige organisasjonen for jordmødre å være tilsluttet.

− Alle jordmødre jeg kjenner skulle ønske at jordmødre var samlet i en felles fagforening. Jeg mener at Dnj er foreningen for jordmødre. Vi taler jordmor sin sak uten å måtte ta hensyn til andre yrkesgrupper i samme forening. I Norge er kravet for å komme inn på jordmorutdanningen at du er sykepleier i bunn, men vi utdanner oss ikke til å bli spesialistsykepleiere. Jordmor er et eget fag, og det er så viktig å få frem dette skillet. Når vi nå ser at det ansettes sykepleiere på barsel, så er det en fallitterklæring for jordmorfaget. Det er bra at vi har fått et barselopprør, og en faglig sterk jordmorforening må støtte opp om dette. Derfor er det viktig å jobbe for å øke grunnbemanningen og finansieringen til fødeavdelinger. Det er noe annet enn en vanlig sengepost. Når jeg snakker med jordmødre som jobber på de store fødeavdelingene så får jeg hele tiden høre hvor travelt det er og at de ikke får gitt kvinnene den omsorgen de har krav på. Det må tvinge seg frem en annen finansieringsmodell. Da må vi ha en fagforening som argumenterer forskningsbasert med jordmorfaglige argumenter. Det er mer naturlig for oss å ta den kampen sammen med obstetrikere og gynekologer enn hva det er å ta den sammen med andre sykepleiere. Derfor er også organisasjonstilknytning i retning av Akademikerne en viktig vei for oss, mener Lena Henriksen.

Flere arbeidsoppgaver

Hun synes det er flott at jordmortjenesten i mange kommuner er rustet opp.

− Det har også ført til at jordmødre har fått flere arbeidsoppgaver. Det er utrolig positivt, og har bidratt til å tydeliggjøre hva jordmor kan. Som en følge av dette har også lønnen i kommunene økt.  Nå ser vi at mange jordmødre i helseforetakene slutter og heller søker jobb i kommunen. Det er ikke bare lønn som er årsak til det. Det er for travelt. Det er viktigere enn noen gang at vi har en god jordmorstand.

Lena mener at lønnskampen også henger sammen med at vi får vist vår kompetanse og evne til å ta flere arbeidsoppgaver enn det som tradisjonelt har ligget til jordmor. Utviklingen i kommunene er et bevis på det.

− Vi skal få betalt for det vi gjør. Alle nyutdannede jordmødre har nå en master og mange av de som har jobbet en stund har tatt masterpåbygg. Her har Dnj med vårt tillitsvalgtapparat en viktig jobb å gjøre i kommuner og helseforetak med å få frem den kompetansen vi har også sammenlignet med andre yrkesgrupper som ligger over jordmødre i lønn. Norge er et trygt land å føde i, vi har bra omsorg, men det er mer enn de tekniske tingene: Psykisk helse og det å se hele familien er også noe jordmor kan. Kvinnen vil ha en familiesentrert omsorg. Det kom en studie nå fra Oslo Met som viser at det er mer enn den medisinske omsorgen kvinnene vil ha. Dette kan jordmor, og det har en verdi som må gjenspeile seg i vår lønn.

Vil møte medlemmene

Lena setter seg som mål å være en synlig leder og hun vil bruke mye tid på å reise rundt og møte folk.

− Jeg vil være lydhør til behovene som medlemmene har. Tillitsvalgtapparatet er kjempeviktig. Det er de som forvalter og gjør arbeidet med å få politikken vår ut. Sammen med våre tillitsvalgte vil jeg bidra til å få frem alt det viktige jordmor kan bidra med og gjøre oss synlige og stolte, sier hun.

Skigåer og kolonihaveeier

Hvem er så Lena Henriksen privat?

− Jeg er Oslojente, bor alene og har ikke barn. Til sommeren blir jeg 50 år.  Jeg er glad i å jobbe, og tenker å fortsette med det. På fritiden driver jeg med vintercamping og skigåing i de kalde månedene. Så fort dagene blir lengre klør jeg etter å sette spaden i jorden i kolonihaven min på Sognsvann i Oslo.

− Er det noe du vil endre på i Dnj om du blir valgt til ny leder?

− Jeg vil komme inn i organisasjonen og bli ordentlig kjent. Det er gjort store endringer de siste årene med regionmodellen blant annet. Jeg vil se og analysere hvordan dette fungerer før jeg tar noen beslutninger her. Jeg tenker at det viktigste blir å jobbe politisk alle steder der det er mulig å komme til. Dnj har vært flinke til å snakke om våre styrker og hva vi skal jobbe med, og det skal vi fortsette med, hvis jeg blir valgt til leder også, sier Lena Henriksen.