Færre og færre jordmødre

Tidsskrift for jordmødre har sett nærmere på tall fra Statistisk sentralbyrå som viser en dramatisk nedgang i sysselsatte jordmødre. Tall fra 2017 viser at vi har 935 sysselsatte jordmødre i aldersgruppen mellom 50- 60 år, og at det er 905 jordmødre i alderen mellom 40- 50 år. Enda færre er det i aldersgruppen 30-40, som kun teller 670. Tar man i betraktning at det gjennomsnittlig bare er 77 prosent av jordmødre som blir værende i yrket, vil knappe 500 av disse fortsette som jordmødre.

– Vi får bekymrede tilbakemeldinger fra de ulike sykehusene over bemanningssituasjonen. Mange eldre jordmødre vil gå av med pensjon de nærmeste årene, og vi kommer til å mangle et stort antall jordmødre. Haugesund er et eksempel der det oppleves spesielt kritisk og de allerede sliter med rekrutteringen, men også en rekke andre steder, påpeker Dnj-leder Kari Aarø.

Mister kompetanse

Den norske jordmorforeningen har gitt innspilt til statsbudsjettet og Nasjonal Helse- og sykehusplan.

– Her påpeker vi viktigheten av å tilby jordmødre 100 prosent stillinger, slik at det blir attraktivt å fortsette i yrket. Vi må ta høyde for utviklingen man ser, der frafallet er større enn tilfanget av jordmødre, konstaterer Aarø. 

Mange jordmødre som har mulighet til det, velger å gå av med AFP eller tar mindre stillingsprosenter etterhvert som de blir eldre. Det vitner om et yrke med for stort arbeidspress, ifølge Dnj-lederen.

– Slik forsvinner veldig verdifull kunnskap, som i stedet burde vært ført videre. Vi har en utfordring med å opprettholde kvaliteten og kompetansen, mener hun. 

Må gjøre yrket mer attraktivt

Samtidig viser tall fra autorisasjonskontoret at kun halvparten av nye jordmødre de siste årene, har utdannelsen sin fra Norge. Avdeling for autorisasjon ved Helsedirektoratet viser til 2017 som et tilfeldig, men betegnende eksempel på situasjonen:

– I 2017 ble det autorisert 72 jordmødre med utdanning fra Danmark, 10 med utdanning fra Finland, 22 med utdanning fra Polen, 13 med utdanning fra Sverige. Kun med disse landene er vi over tallet på autoriserte med norsk utdanning som var 110 i 2017. I tillegg kommer det søknader fra flere land, påpeker autorisasjonsavdelingen.

Kari Aarø påpeker sannsynligheten for at mange av disse reiser tilbake til hjemlandet etter en periode, og at man dermed sitter igjen med et nytt bemanningsproblem. Dnj-lederen fremhever viktigheten av å føre en politikk i Norge som gjør det attraktivt å ta jordmorutdannelsen her.

– Jordmor er en lang og krevende etterutdanning uten lønn, da bør man også bli tilbudt fulle stillinger etter endt utdannelse. Vi ser flere steder at man har begynt å tilby kombinerte sykepleier- og jordmor-stillinger. Det er en kortsiktig løsning på bemanningsbehovet, men på lang sikt vil det bli lite attraktivt å studere for å bli jordmor.

Publisert i Tidsskrift for jordmødre, 1/19.
Journalist Kjersti Juul

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.