Denne artikkelen er tidligere publisert i Tidsskrift for jordmødre 3/2021. Denne sommeren publiseres artikler fra Tidsskrift for jordmødre digitalt til glede for nye lesere.

 Foto: Jordmor på hjemmekontor: Cecilie Sommerstad ved Grünerløkka helsestasjon har gjort seg nyttige erfaringer fra hjemmekontoret, men både hun og kollegaene savner nå en normal hverdag. Tekst: Veronica Rinde Halvorsen,

Verken Jordmor Cecilie Sommerstad eller kollegaene ved Grünerløkka Helsestasjon var forberedt på det som skulle komme da pandemien var et faktum. Det ble straks klart at de ti jordmødrene ved helsestasjonen ikke kunne fortsette å dele på seks kontorer, med tanke på smittevern.

– Det ble besluttet at vi skulle ha annenhver uke på hjemmekontor og på kontoret. Først tenkte jeg at det ikke går an å være jordmor på hjemmekontor, men store deler av min arbeidshverdag består jo av å gi informasjon, betryggelse, fødselsforberedende samtaler, ammesamtaler og støttesamtaler i barseltid. Veldig mye av dette går kjempefint på video, nesten bedre for noen kvinner, fordi de sitter hjemme i sine trygge omgivelser, sier Sommerstad.

Hun har erfart at hun kan komme enda mer inn i gode samtaler om sårbare og vanskelige temaer, kanskje nettopp fordi de får den lille avstanden til henne som helsepersonell som gjør at de kan snakke på en annen måte.

– Samtidig ser de meg, for jeg bruker alltid video, så de får et visst inntrykk av hvem jeg. Jeg tenker at jeg har fått lære at man kan være jordmor på hjemmekontor. Jeg har for eksempel hatt masse ammeveiledning over video, forteller hun.

I tillegg til informasjonsdeling og samtaler digitalt, tas kvinnene inn til fysiske kontroller ved helsestasjonen. Der de tidligere gjerne kunne ha dobbelttimer, har dette blitt strammet inn til at man nå utfører de fysiske kontrollene mer effektivt.

Savner normaltilstand

God flyt: Seksjonsleder Nina Herholdt Høyer ved føde- og barsel ved sykehuset i Vestfold opplever at de har hatt velfungerende omsorg for sine pasienter under pandemien.

Som følge av pandemien, har det skortet på barselbesøk fra jordmor hjemme. I starten måtte de prioritere de som var veldig sårbare, resten måtte komme til helsestasjonen.

– Da vi begynte å slippe ut igjen, måtte vi prioritere helsesykepleierne først på hjemmebesøk, for det ble snakk om hvor mange totalt sett som skulle være inn og ut av hjemmene. Nå har vi begynt med jordmor igjen også. Vi savner alle sammen å få gjøre dette mer, jeg synes det er en fantastisk kontinuitet i å få følge kvinnene i svangerskapet og så få sykle hjem til de på barselbesøk, sier Sommerstad.

Hun forteller også om et savn etter en normal arbeidshverdag slik den var før, med kontorfellesskap, fagmøter, spisepauser sammen og det sosiale utenom jobb.

– Det er de tingene vi sikkert alle står i, samtidig har jeg en veldig takknemlighet for at jeg får gå på jobb og møte de gravide som jeg opplever er veldig glad for å få møte oss og ikke minst at jeg selv er privilegert ved å ha trygg jobb og inntekt.

Selv om hun har snakket varmt om at det går bra med hjemmekontor, så er det ikke til å stikke under en stol at det også er utfordringer ved å ikke kunne være jordmor på samme måte som før.

– Det hoper seg litt opp med de fysiske kontrollene. Jeg kjenner også på den fysiske biten, at det er noen man gjerne skulle få gitt en klem til eller strøket litt på armen, og ikke bare være det maskefjeset jeg har blitt, jeg trives ikke med det. I tillegg så blir man litt mer tungjobbet, med alle nye rutiner og endringer, men jeg synes vi takler det bedre nå, forteller hun.

Bekymrede gravide

Grünerløkka helsestasjon har ansvar for oppfølging av om lag 1 100 gravide årlig , men i 2021 forventer de en økning på 20 prosent bare for Grünerløkka alene. De ser en markant økning av nygravide i pandemien. Sommerstad opplever at ivaretagelsen har vært god og at det generelt har vært lite klager. Noen har opplevd det som trist at ikke partner kan være med til kontroller, men dette har de også løst med video.

Har det vært bekymringer for å føde alene?

– Ikke så mye i begynnelsen, men så har det vært mye i media de siste månedene og kanskje med en litt uheldig journalistisk vinkling på noe. Det er faktisk ingen av mine i løpet av dette året som har født alene, og jeg opplever at sykehusene strekker seg langt for å finne gode løsninger for partnerdeltagelse. Det jeg tror folk nå har fått øynene opp for her i Oslo, er at verken Ullevål eller Rikshospitalet har rom for pappa, annet enn på barselhotellet for de friskeste. Det blir en litt annen diskusjon, som ikke har med pandemien å gjøre. Jeg tenker at vi jordmødre må forsøke å ha en roe ned-funksjon her, sier Sommerstad.

Drift går som normalt

Seksjonsleder på føde- og barsel ved Sykeh

– Vi har ikke hatt noe smitte inn på avdelingen, verken blant pasienter eller personal.  Enkelte pasienter har vært isolert i korte perioder fordi det har vært en uklar covid-status, men det har vært testing fortløpende, og de har blitt tatt ut av isolasjon med en gang de har vært klarert.uset i Vestfold, Nina Herholdt Høyer, er fornøyd med sykehusets håndtering av pandemien og de ansattes innsats i året som ligger bak oss.

De har hatt noe større fravær i personalgruppa generelt da det har vært en del testing ved symptomer, men dette har de ansatte vært veldig flinke til å forholde seg til, mener Herholdt Høyer.

– Vi har testet mye og har derav noe høyere sykefravær enn vi normalt har, med karantene inntil man har testet negativt, men det har egentlig løst seg ganske greit da vi har god tilgang på vikarer i motsetning til mange andre sykehus.

Mer ro rundt pasientene

– Det er mye mindre besøk på barsel nå, og vi opplever at vi har mye mer ro rundt pasientene. Vi har bedre tid til å gi ammeveiledning, fordi mor er på avdelingen hele tiden. Vi har stort sett hele tiden praktisert to timers besøkstid for far, og det har fungert greit.

Etter den store mediedekningen rundt dette med å føde alene, opplevde de mange henvendelser fra engstelige gravide med fødeplass ved sykehuset.

– Henvendelsene gikk mye på om far ikke fikk lov å være med på fødsel, men vi har presisert at far får være med når mor er i fødsel. Med unntak av i starten av pandemien, har far i utgangspunktet også fått lov til å være med på alt av polikliniske undersøkelser, og ved spørsmål om vannavgang og rier. Ledsager kan være med når mor har rier og behov for å ha en person der, og det kan hun ha behov for også før aktiv fødsel, sier Herholdt Høyer.

Normal bruk av familierom har vært etterlengtet i denne spesielle tiden. Ved sykehuset i Vestfold har det vært gjort noen unntak for de spesielt sårbare.

– Der hvor barnet for eksempel har vært alvorlig sykt eller at barnet har vært døfødt, eller at familien trenger det på grunn av mors sykdom. Da har vi lagt til rette for at far kan være tilstede på familierom.

Godt samarbeid 

Fagaktiviteten har ikke kunnet gjennomføres på samme måte, men de fleste fagdagene har vært kjørt som planlagt digitalt via sykehusets kompetanseportal med god suksess. Herholdt Høyer vil også berømme de ansatte for en god omstillingsvilje og for å ha et sterkt ønske om å unngå smitte, med tanke på pasientene.

Kampanjen «jeg føder ikke alene» har gjort mange gravide unødvendig engstelige, mener Kari Aarø, politisk leder i Dnj.

– Det har vært en veldig god holdning i gruppa. De har vært utrolig flinke til å omstille seg når vi har hatt behov for å endre rutinene våre kjapt. Vi har en lukket facebookgruppe for alle ansatte, pluss mail og sms, og her har alle vært gode til å holde seg oppdatert, noe som kan være utfordrende til vanlig siden alle jobber i turnus. Vi har også en fagutvikler som er ekstremt god til å holde oversikt over gjeldende regler, og har oppdatert godt hele veien. Hver gang vi har gått ut med ny informasjon, så har vi klart å ligge i forkant slik at vi har kunnet informere med en gang nye retningslinjer har sluppet ut, sier hun.

Synliggjør problemene i fødsel- og barselomsorgen

Politisk leder i Dnj, Kari Aarø, gjestet den 17. mars NRK Radios Ekko-sending. Temaet var koronastatus på fødestua. Aarø følger opp temaet i en kommentar til Tidsskriftet. Helsedirektoratet har uttalt i en pressemelding at de mener fødeavdelinger bør legge til rette for at partner eller ledsager kan være til stede, innenfor smittevernfaglige rammer.

– Vi mener at det stort sett er slik fødeavdelingene har jobbet under pandemien. Alle som jobber på fødeavdelingene er enig i at partner er viktig. Nesten alle fødeavdelingene i Norge ligger i slitte, gamle og trange bygg, og vi har dessverre ikke familierom eller enerom til alle. Derfor har det vært veldig vanskelig å tilrettelegge nå under pandemien. Vi mener at «jeg føder ikke alene», er et feil begrep da veldig få har vært alene i den aktive fasen, når den fødende får en fødestue så får partner være med. De som har hengt seg på mediedekningen av «jeg føder ikke alene» har kanskje ikke ment selve fødselen, men at de ikke vil være alene i tiden før aktiv fødsel og på barsel. Det forstår vi er sårt og vanskelig. Men dessverre har denne kampanjen gjort mange gravide unødvendig engstelig for at de må være alene under fødselen. Heldigvis kan jordmødrene i svangerskapet trygge dem på at det ikke stemmer, men det har krevd mer for jordmødrene der ute å stadig måtte forklare dette, uttaler Aarø.

Pandemien har gjort at problemene i fødsel- og barselomsorgen nå kommer til overflaten. For å forstå dagens praksis med tilstedeværelse av partner under korona, er det viktig å se nærmere på hvordan dette fungerer når det ikke er korona, mener Aarø.

– I Norge er ikke fødsel- og barselomsorgen lagt opp etter prinsippet om en familiebasert omsorg, det har ikke vært politisk vilje til å prioritere kapasitet på rom og bemanning. Veldig få fødeavdelinger har familierom til alle, det finnes heller ikke enerom på obsposten. Så også før korona er mange alene i fasen før aktiv fødsel og på barsel.  Når fremtidens sykehus bygges, må de tilrettelegge for en familiebasert omsorg. Med enerom til alle vil vi under en pandemi klare å tilrettelegge bedre. Dersom fødeavdelingene skal innføre hurtigtester av alle fedre så må det sørges for økonomi, personell og rom til å utføre disse testene, det har ikke fødeavdelingene kapasitet til med dagens marginale bemanning. En hurtigtest vil ikke løse utfordringene med romkapasitet, avslutter Aarø.