Denne artikkelen er tidligere publisert i Tidsskrift for jordmødre 8/2020. Denne sommeren publiseres artikler fra Tidsskrift for jordmødre digitalt til glede for nye lesere. Tekst: Kjersti Juul

Det er psykolog Eivor Fredriksen som kommer med de oppsiktsvekkende funnene, etter at hun har sett nærmere på fødselsdepresjoner i sitt doktorgradsarbeid. Med tittelen «Depressive symptoms in the transition to parenthood: Patterns, processes and child outcomes», vant hun prisen «Årets doktorgrad» under Psykologikongressen som nylig gikk av stabelen.

– Doktorgradsarbeidet mitt er en del av studien «Liten i Norge», der vi i bred forstand undersøker tidlige faktorer for sped- og småbarnsutvikling. Vi rekrutterte cirka 1 000 kvinner fra tidlig i svangerskapet, og fulgte hele familien til barna var 18 måneder gamle, forteller Fredriksen.

Det har vært lite fokus på menn i overgangen til å bli pappa i forskningssammenheng. Eivor Fredriksen som er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, UiO, har blant annet sett nærmere på hvordan depresjon hos en part påvirker den andre i parforholdet. Foto: Tron Trondal

Fokuset hennes har vært på depressive plager.

– Fødselsdepresjoner er et begrep vi kjenner godt til, mange har hørt om det, og fagfolk har vært opptatt av det lenge. Men som mye kvinneproblematikk er det litt understudert, det er fortsatt mye man ikke vet. Det jeg først ble interessert i var mangfoldet innenfor fødselsdepresjoner. Er det for eksempel det samme som depresjoner i andre faser av livet eller er det noe særegent rundt fødsel?, undret Fredriksen.

Tre grupper fødselsdeprimerte

Kvinnene som ble undersøkt var en normalbefolkning og ikke et klinisk utvalg. Her fant hun tre ulike grupper som kunne oppleve slike plager:

1. En liten gruppe hadde stigende kurve av plager i svangerskapet, som gradvis gikk over etter fødsel.

2. En veldig liten gruppe, hadde ikke plager i svangerskapet, men en rask stigning av plager like etter fødsel.

3. Den største gruppen på cirka ti prosent, hadde moderate plager i svangerskapet, som var svakt stigende i tiden etterpå.

– Når vi prøvde å se nærmere på hva som karakteriserer disse kvinnene, så vi at de som bare hadde plager i svangerskapet, rapporterte om mye angst og uro knyttet til det å være gravid, bekymring for å føde, om barnet skulle være friskt, hvordan de kom til å klare seg som foreldre og lignende.

– I den minste gruppen som hadde raskt stigende depressive plager etter fødsel, så det også ut som det var noe som skjedde rett rundt fødsel som utløste depresjonen.

– Gruppe tre hadde derimot flere risikofaktorer som man typisk ser ved depresjon; Flere stressende livshendelser, lav sosioøkonomisk status, utrygghet i forholdet og lignende. Det var altså ikke noe med fødselen i seg selv som var utløsende, men det hang sammen med en generell sårbarhet for depresjon.

Trenger ofte mindre intervensjoner

Det har vært lite fokus på menn i overgangen til å bli pappa i forskningssammenheng. Fredriksen har sett nærmere på hvordan depresjon hos en part har påvirket parforholdet.

– Vi fant at fedre helt uavhengig av risiko, var sårbare for å utvikle egne plager hvis den gravide hadde depressive plager rundt fødsel.

Fredriksen påpeker at det er viktig å være oppmerksomme på fedrene. Hvis det er snakk om alvorlige plager hos kvinnene er det jo nettopp fedrene som må ta seg av barnet.

– At jordmor støtter opp om fedrene, som kanskje ikke har like omfattende problemer og trenger mindre intervensjoner, kan ha mye å si. Mens toppen på depresjonen kommer noen uker og måneder etter fødsel for kvinner, kommer det ofte cirka ett år etter fødsel for menn, forteller hun.

Ta tak i forkant

Internasjonale studier viser at depresjoner knyttet til det å få barn ligger på 5 – 10 prosent for menn, og 10 – 15 prosent for kvinner. Fredriksen tror det kan være en underrapportering av depressive plager for menn, som ikke kommer med her.

– Hva tenker du denne kunnskapen kan brukes til?

– For jordmødre som er tilstede i forkant, er det viktig å være oppmerksom på det. Hvis man har den minste mistanke om at depresjon kan være en problemstilling, trenger man ikke vente til barnet er født, men ta tak i det så fort som mulig. For veldig mange av de som strever med fødselsdepresjon, har plagene oppstått allerede under graviditet. En risikofaktor for de som har mer langvarige plager, er parene som strever med trygghet og tillit i forholdet. Man ser sterkere smitteeffekter her, påpeker Fredriksen.

Hun trekker frem viktigheten av å ha et familieperspektiv i jobben som jordmor. Ikke minst med tanke på barnets behov. Fra forskningen ser man at fødselsdepresjon hos mødre kan gi økt risiko for uro, problemer med oppmerksomhet og regulering av følelser hos barna ved 18 måneders alder. Fødselsdeprimerte mødre fortsetter likevel ofte å gjøre foreldreoppgaver, mens deprimerte fedre trekker seg unna og slutter for eksempel å lese for barna. Slik kan fedrenes plager få følger for barnas språkutvikling.