Først publisert i Tidsskrift for jordmødre 2/2022. Redigert av Eline Skirnisdottir Vik.

Det rapporteres om endringer i helsetjenester for mødre og nyfødte, en økt medikalisering gjennom en økning i andelen keisersnitt og induksjoner, bekymringsfulle tall når det gjelder amming (Stette et al, 2021), og i enkelte land rapporteres det også om en økning i antall dødfødsler (Kotlar et al, 2021). En studie som ble publisert tidlig i pandemien viste at gravide i Norden har hatt lav risiko for innleggelse på sykehus på grunn av covid-19-infeksjon (Engjom et al, 2021). I desember 2021 kunne vi imidlertid lese i Dagbladet at overlege Ingvild Krarup Sørbye er bekymret for et økende antall kritisk syke gravide med covid-19-smitte ved norske sykehus. Under pandemien har vi i Norge sett en økning i andelen induksjoner, men vi har ikke sett en økning i andelen keisersnitt (Folkehelseinstituttet, 2021). Videre har vi sett kortere opphold på barselavdelingen og en økning i antall fødsler utenfor institusjon (Folkehelseinstituttet, 2021). I motsetning til land som Romania, Italia og Spania har vi i Norge kun unntaksvis praktisert adskillelse av mor og barn dersom mor har testet positivt for covid-19.

Metode

Imagine EURO er et europeisk forskningssamarbeid der hensikten med samarbeidet er å samle erfaringer fra fødende kvinner og helsepersonell som har hatt omsorg for fødende kvinner og nyfødte under pandemien. Den første artikkelen fra samarbeidet ble nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe (Lazzerini et al, 2022). Til denne studien ble data samlet inn gjennom et digitalt spørreskjema der forskerne har spurt kvinner i Norge og resten av Europa om deres erfaringer med omsorgen de fikk under pandemien. Spørreskjemaet er validert og basert på Verdens Helseorganisasjons standarder for kvalitet på omsorgen av mødre og nyfødte. Den første studien inkluderer svar fra kvinner som har født i Europa mellom 1. mars 2020 og 15. mars 2021 (n=21,027). Spørreundersøkelsen var tilgjengelig på 16 ulike språk, og kvinnene kunne svare på ønsket språk uavhengig av hvilket land kvinnene fødte i.

Kvinner som har født i Europa under pandemien

Hovedfunnene i studien viser at kvinner som fødte i Europa i løpet av første år av pandemien (n=21,027 kvinner) opplevde store forskjeller i kvaliteten på omsorgen som ble gitt. I store trekk viser undersøkelsen at kvinnene ikke fikk ha med seg partner eller annen støtteperson så mye som de selv ønsket (62%), at det var vanskelig å få gjennomført konsultasjoner i svangerskapet (41,8%), at det var lav bruk av beskyttelsesutstyr blant helsepersonell (34,4%), lite helsepersonell på vakt (31,8%) og at kvinnene fikk mangelfull hjelp til amming (31,1%).

Funnene viser at fødekvinnene opplevde store forskjeller i kvaliteten på omsorgen som ble gitt.

Kvinner som har født i Norge under pandemien

Kvinner som fødte i Norge det første året av pandemien (n=3220 kvinner) oppga lignende resultater som kvinner som fødte i resten av Europa. Kort oppsummert rapporterte kvinner i Norge om lite helsepersonell på vakt (34,6%), at partner ble ekskludert fra deler av omsorgen (58,2%) og at de har fått mangelfull hjelp til blant annet amming (20,5%). Nær halvparten av kvinnene som fødte i Norge (46,1%) oppga at det var vanskelig å få gjennomført konsultasjoner i svangerskapet.

Diskusjon

Dette er en europeisk studie, og ulike land har hatt ulik tilnærming til pandemien. Når kvinner som har født i Norge oppgir lav bruk av beskyttelsesutstyr blant helsepersonell (60,6%), er ikke dette nødvendigvis foruroligende med tanke på smittebelastningen som har vært her i landet. En bekymring knyttet til de norske tallene er rapporteringen om lite personell og manglende hjelp til amming. Trolig har dette sammenheng med lav grunnbemanning, uavhengig av pandemien. At så mange kvinner i Norge rapporterer om utfordringer med å få gjennomført konsultasjoner i svangerskapet under pandemien er også foruroligende. Resultatet underbygger videre inntrykket av at partner har en viktig plass i fødsels- og barselomsorgen. Konsekvensen av, og hva som ligger bak tallene i undersøkelsen, krever videre undersøkelse.

Det rapporteres om bekymringsfulle tall når det gjelder amming.

Styrker og svakheter ved studien

Denne studien inkluderer ikke planlagte eller ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon. Ifølge Folkehelseinstituttet kan økningen i antall fødsler utenfor institusjon ha sammenheng med restriksjoner på partners tilstedeværelse under induksjon, fødsel og barseltid under pandemien (Folkehelseinsituttet, 2021). Videre kommer det ikke frem av studien hvilke kvinner som har blitt indusert eller hvor i landet kvinnene har født. Kvinnene i studien har selv meldt sin interesse for å delta, og en skal derfor være forsiktig med å generalisere resultatene.

Oppsummerende ord

Den europeiske studien beskriver hvordan kvinner har opplevd fødselsomsorgen under pandemien. Nå er det behov for å se om helsepersonell har opplevd utfordringene på samme måte, eller om deres erfaringer peker på andre utfordringer. Et tilsvarende skjema er utarbeidet for helsepersonell som har hatt omsorg for fødende kvinner og nyfødte under pandemien. Datainnsamlingen pågår fortsatt, for både kvinner og helsepersonell. Bruk QR-kode for å delta i anonym undersøkelse for helsepersonell utarbeidet av IMAgiNE EURO (https://redcap.burlo.trieste.it/surveys/?s=YHDKAJMXWH):

Oppgitte interessekonflikter: forfatter av Aktuell forskning deltar i det europeiske samarbeidet IMAgiNE EURO og er medforfatter i studien som omtales (Lazzerini et al, 2022).

Referanser:

Stette, A. H. H., Thorsteinsen, C., & Henriksen, L. (2021). Covid-19: ammestart under en global pandemic. Sykepleien Forskning. doi:10.4220/Sykepleienf.2021.85747

Kotlar, B., Gerson, E., Petrillo, S. et al. The impact of the COVID-19 pandemic on maternal and perinatal health: a scoping review. Reprod Health 18, 10 (2021). doi.org/10.1186/s12978-021-01070-6

Engjom, H., Aabakke, A. J., Klungsøyr, K., Svanvik, T., Äyräs, O., Jonasdottir, E., . . . Nyfløt, L. T. (2021). COVID‐19 in pregnancy–characteristics and outcomes of pregnant women admitted to hospital because of SARS‐CoV‐2 infection in the Nordic countries. Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica.

Folkehelseinstituttet. (2021). 2020-tallene fra Medisinsk fødselsregister. Hentet fra https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/mfr/2020-tallene-fra-medisinsk-fodselsregister/

Lazzerini, M., Covi, B., Mariani, I., Drglin, Z., Arendt, M., Nedberg, I. H., ... & IMAgiNE EURO study group. (2022). Quality of facility-based maternal and newborn care around the time of childbirth during the COVID-19 pandemic: online survey investigating maternal perspectives in 12 countries of the WHO European Region. The Lancet Regional Health-Europe, 13, 100268.