Nordisk jordmorkongress i Helsinki

Jordmødre er opptatt av mangel på jordmødre, overmedikalisering, en svekket barselomsorg og en verden i krig!

 

Tekst: Eline Skirnisdottir Vik. Først publisert i Tidsskrift for jordmødre 3/2022.

Våren var i ferd med å springe ut i Finlands hovedstad, der solstrålene varmet mens vinden fremdeles kunne bite fra seg. Det var et herlig sceneskifte å endelig kunne samle jordmødre igjen, på Nordisk Jordmorkongress i Helsinki etter to år med Covid-19 pandemi. Kongressen ble gjennomført kun én uke etter at nasjonale retningslinjer i Finland anbefalte å kaste de obligatoriske munnbindene. Til glede for deltakerne ble derfor kassene med munnbind som var bestilt til kongressen stående uåpnet. Under kongressen var jordmødrene i Finland midt i en nasjonal streik for jordmødre og sykepleiere, dessverre med skuffende utfall så langt. En hektisk arbeidshverdag og et stadig underskudd av jordmødre preger debatten i samtlige av de nordiske landene, noe som også ble hyppig diskutert i pausene under kongressen. Den første dagen av kongressen fortalte jordmor Frances McConville fra Verdens helseorganisasjon (WHO) at det er estimert at verden mangler 900 000 jordmødre.

 

Det må ha vært en travel start på våren for de engasjerte jordmødrene i Finland, for på toppen av streik, og usikkerheter knyttet til pandemi, arrangerte de en fantastisk kongress til glede for de 500 deltakende. Kudos til den finske jordmorforeningen! Årets deltakere kom reisende fra blant annet Norge, Sverige, Danmark, Færøyene, Grønland, Baltikum, og ulike mellom-europeiske land. Det ble også annonsert at det deltok langveisfarende jordmødre fra Canada og Australia. Vi fikk høre engasjerte fremlegg av blant annet professor Mika Gissler og PhD Sari Räisänen som snakket om mulighetene som ligger i registerbasert forskning, jordmor og PhD Hannakaisa Niela-Vilén som presenterte digitale løsninger for gravide og barselkvinner, og PhD Leena Hannula som snakket om amming med hovedfokus på de nordiske landene. Forhåpentligvis reiste alle deltakere hjem med ny kunnskap, inspirert, motivert og klare for nye utfordringer.

 

Too much, too soon

Overmedikalisering var et sentralt tema på årets kongress. I den privilegerte delen av verden, der vi befinner oss, ser vi en økning av intervensjoner, som for eksempel en økt andel induksjoner. Danske Eva Rydahl (PhD) holdt flere presentasjoner under kongressen der hun snakket om utfordringer knyttet til overmedikalisering i fødselsomsorgen. Hun trakk frem at det gjerne er individualistiske samfunn, med stor tro på teknologi, som verdsetter muligheten for å iverksette tiltak. Normale prosesser som menopause, det å være førstegangsfødende, graviditet og fødsel ble beskrevet som mulige medisinske problem, i en verden der det forventes å intervenere. Å stå imot intervensjoner ble beskrevet som utfordrende, og noe som kan medføre uheldige stigma for de involverte. En økt andel intervensjoner ble også beskrevet som et dilemma i forhold til begrensede ressurser og et spørsmål om kostnader. Eva spurte publikum: Hva skjer hvis vi stadig flytter grensene slik at flere og flere mottar viktig medisinsk behandling, men kun for sikkerhets skyld? I denne sammenheng blir det viktig å poengtere at vi i Norge fortsatt anbefaler induksjon senere (svangerskapsuke 42+0) enn det anbefalingene i Danmark tilsier (svangerskapsuke 41+3).

 

Too little, too late

Kontrasten finner vi i de mer fattige delene av verden der kvinner gjerne mottar det vi omtaler som «too little, too late». Under kongressen ble det påpekt at verdens jordmødre utdannes ulikt, og at det er ikke en selvfølge at de som utdannet jordmødre er jordmødre selv. Et eksempel som Frances McConville trakk frem var jordmødre i Romania som gjerne utdannes av leger. Frances forklarte videre at det er flere land som mangler sterke jordmorfaglige foreninger som kan kjempe for faget, de gravide og fødende. Ukraina ble trukket frem som ett eksempel på et sårbart land uten en samlende jordmorforening. Frances poengterte at det ikke lenger er godt nok å få gravide kvinner til å gå til kontroll i svangerskapet. Nå er det tid for å sikre at de kontrollene kvinnene går på er av kvalitet.

 

Ønsker du å lese mer om begrepene «too much too soon» og «too little too late» kan du lese mer om det i Lancet fra 2016:

Miller, S., Abalos, E., Chamillard, M., Ciapponi, A., Colaci, D., Comandé, D. , … & Althabe, F. (2016). Beyond too little, too late and too much, too soon: a pathway towards evidence-based, respectful maternity care worldwide. The Lancet, 388(10056), 2176-2192.

 

En svekket barselomsorg

PhD Leena Hannula påpekte et behov for å styrke ammeveiledning, og det var flere presentasjoner under kongressen med fokus på Covid-19 pandemien som trakk fram barselomsorgen som ekstra sårbar. Frances bekreftet at barselomsorgen er ansett som et svakt ledd i omsorgen, og fortalte videre at WHO nylig har kommet med nye internasjonale retningslinjer for en positiv barselopplevelse (30. mars 2022). Et sammendrag av de nye retningslinjene finner dere ved å søke opp følgende referanse:

World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience: executive summary.

 

 

 

 

Hva sier deltakerne om den nordiske jordmorkongressen i Helsinki?

Lena Henriksen (professor i jordmorfag, Oslo) 

Lena kom til konferansen primært for å legge frem en studie. Hun forteller: Jeg hadde nok reist uansett. Endelig kunne vi møtes på jordmorkongress igjen! Nordisk jordmorkongress har et høyt vitenskapelige nivå, og all den ulike forskningen jordmødre driver med er imponerende. Så må jeg trekke frem den gode stemningen og all skravlingen i pauser. Jeg skal på en ny konferanse i juni som arrangeres av et internasjonalt nettverk jeg er med i. Nettverket heter Nursing Network on Violence Against Women. Det blir spennende!

 

Ingvild Nedberg (PhD jordmor, Tromsø) 

Ingvild kom til kongressen for å presentere egen forskning, men også for å la seg inspirere av andre jordmødre på kongressen. Ingvild forteller: jeg forsvarte egen PhD for en knapp måned siden, og nå arbeider jeg ved jordmorutdanningen i Tromsø. Vi er en hel gjeng fra utdanningen som deltar på kongressen, og det har vært spesielt kjekt å treffe andre jordmødre som jobber i samme internasjonale prosjekt som det jeg jobber i. Jeg har også fått meg en ny helt under kongressen, og det er jordmor Mia Ahlberg fra Sverige som har jobbet hardt med politikere for å forankre en jordmorfaglig modell i Stockholm der de også tilbyr hjemmefødsler. Jeg håper vi kan se tilsvarende tilbud i Norge i fremtiden.

 

Trine Løftingsmo og Birte Simone Wilke (jordmødre, Tromsø) (2 bilder; Trine og Simone, og et bilde av poster)

For et år siden deltok vi på det første digitale forskningsseminaret for jordmorstudenter som ble holdt av Rosa-Linea-nettverket til Nordplus. Vi representerte jordmorutdanningen i Tromsø, og under seminaret traff vi andre jordmødre og jordmorstudenter fra Bergen, Litauen, Sverige og Finland. Det var noen på seminaret som tipset oss om å sende inn abstrakt fra vår masteroppgave og delta på den nordiske jordmorkongressen i Helsinki. Så, det gjorde vi, og nå er vi her! Under kongressen har vi truffet mange flotte, engasjerte og kloke mennesker. Vi er alle samlet her, og man kan ikke annet enn å bli inspirert og imponert! På kongressen har vi vist frem en poster fra prosjektet vårt og nå er vi i gang med å publisere en artikkel basert på masteroppgaven vår. Vårt prosjekt handler om jordmødres erfaring fra samarbeid med flerkulturelle doulaer. Bortsett fra det, jobber vi nå som jordmødre ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN, Tromsø) og i Gravdal i Lofoten. Og hvem vet, kanskje blir det enda mer forskning etter hvert …

 

Elin Seljeset og Kristine Gjerstad Sjøen (jordmorstudenter, Høgskulen på Vestlandet) (1 bilde)

Vi har nettopp levert masteroppgaven vår ved Høgskulen på Vestlandet, og det var gjennom masterprosjektet vi hørte om kongressen. Vårt masterprosjekt er en del av et større internasjonalt prosjekt som inkluderer til sammen 23 jordmorstudenter fra Norge, Finland, Litauen, Latvia, Estland, Sverige, Danmark og Island. Nettverket kaller seg Midwives of the North, og har det offisielle navnet Nordejordemoderen i Nordplus. Vår hovedveileder snakket varmt om kongressen, det vekket vår interesse, og det ble ekstra spesielt siden vi visste vi skulle få møte andre jordmorstudenter og veiledere i prosjektet som vi tidligere kun har truffet digitalt. I tillegg visste vi at prosjektet skulle presenteres muntlig på kongressen, og da ønsket vi å være en aktiv del av dette. Det var veldig gøy å legge frem eget prosjekt og få så mange positive tilbakemeldinger etterpå. Vi planlegger å ta med oss ny kunnskap og refleksjoner fra kongressen inn i eget jordmorarbeid, og vi vil være ekstra opptatt av å bevare normalitet i alle fødsler. Vi gleder oss til neste nordiske jordmorkongress i Danmark i 2025, og i mellomtiden vil vi holde kontakten med flere av de fantastiske jordmorstudentene og veilederne fra prosjektet. Vi planlegger også å melde oss på International Normal Labour and Birth Research Conference som skal være i Aarhus i september. Før den tid er vi ferdig utdannet og skal begynne å jobbe i verdens beste yrke; jordmoryrket.

 

Saara Tuomovirta (jordmorstudent, Waasa, Finland) (1 bilde, sammen med medstudent Miranda Nordman)

Saara er jordmorstudent i Waasa, Finland. Hun deltok på konferansen for å presentere prosjektet Howto protect normal birth, blant annet sammen med studentene Elin Seljeset og Kristine Gjerstad Sjøen fra Norge. I likhet med Elin og Kristine kom Saara til kongressen fordi veilederen hennes anbefalte henne det og for å treffe andre jordmorstudenter og veiledere i prosjektet. Saara forteller: stemningen på kongressen er god og jordmødrene som er her veldig inkluderende. Vi diskuterer, og vi kan være uenige, men vi respekterer hverandre. Det liker jeg godt. Det jeg har likt best med kongressen er å bli kjent med alle de andre jordmorstudentene, og å gå på alle de spennende presentasjonene. For meg som er student så lærer jeg om jordmorfaget, men jeg får også mye nyttig metodekunnskap. Jeg lærer om hvordan studier kan planlegges, gjennomføres og presenteres. Spesielt likte jeg en av forelesningene som handlet om induksjon av fødsel. Vi har ikke lært så mye om induksjon av fødsel i våre studier ennå, så det var veldig tankevekkende. I morges lyttet jeg også til en islandsk jordmor som presenterte, og det var veldig interessant. Jeg kommer til å ta med meg all den nye kunnskapen og erfaringene, og målet mitt er å alltid være åpen for ny kunnskap og nye idéer. Å utdanne seg som jordmor er ikke bare en utdanning, det er en rolle du vokser inn i. Det virker også som at personligheten min drar nytte av utdanningen og vokser i takt med kunnskapen og erfaringen jeg tilegner meg.

 

Eliisa Karttunen (jordmor, Pori, Finland) (1 bilde)

Jeg var ferdig utdannet i 1999 og deltok på min første nordiske jordmorkongress i Oslo i 2013. Deretter var jeg i Gøteborg i 2016, Reykjavik i 2019 og her i Helsinki i år. Jeg jobber som jordmor på sykehus i Pori, og jeg har jobbet med hjemmefødsler i nær ti år. Vi er midt i en sykepleier- og jordmorstreik her i Finland, og jeg velger å være optimistisk for utfallet. Vi må ha troen på endring for at en endring skal skje. Jeg har forstått det slik at de utfordringene vi ser med økt arbeidsbelastning og mangel på jordmødre er noe vi har felles i de nordiske landene. Hva skal til for at politikere forstår alvoret? Jeg kom til kongressen for å få inspirasjon, ny kunnskap og kjenne på fellesskapet oss jordmødre imellom. På kongressen presenteres forskningsbasert kunnskap som vi kan ta med oss tilbake til vårt daglige arbeid som jordmødre. Opplevelsen er uten sidestykke. Å arbeide med hjemmefødsler er utfordrende, og spesielt siden vi i Finland arbeider utenfor systemet. Systemet støtter ikke hjemmefødsler, og vi føler oss konstant iakttatt. Det er lovlig med hjemmefødsler, men vi føler hele tiden at vi jobber i en gråsone. Jeg skulle ønske tilbudet om hjemmefødsler ble en del av det offentlige tilbudet. Da kunne vi tilbudt differensiert individtilpasset omsorg av høy kvalitet som er vanskelig å tilby i dag. Den presentasjonen som gjorde mest inntrykk på meg var da vi hørte en dansk jordmor snakke om overmedikalisering i dagens fødselsomsorg. Vi intervenerer i den normale fødsel, og induserer kvinner med et omfang vi aldri har sett før. Utviklingen er urovekkende. Jeg diskuterte utfordringer med overmedikalisering med overlegen på sykehuset der jeg arbeider før jeg kom til kongressen, og det var fint å kjenne på at flere yrkesgrupper er bekymret over den samme utviklingen. Nå reiser jeg hjem inspirert og full av pågangsmot. Neste gang jeg skal på kongress er på Bali i 2023. Da er det tid for verdenskongress for jordmødre arrangert av ICM (International Confederation of Midwives). Etter det skal jeg på nordisk jordmorkongress i Danmark i 2025. Sees vi der?

 

Marianne Keevers (jordmor, Brisbane, Australia) (1 bilde)

Marianne var på den nordiske jordmorkongressen på Island i 2019, og hun sier: Jeg ble imponert over det høye faglige nivået og kvaliteten på presentasjonene. Jeg følte meg omgitt av dypt lidenskapelige feminister ivrige etter å dele informasjon og samarbeide for å forbedre omsorgen for fødende kvinner. Jeg ble jordmor med et ønske om å styrke kvinner i en hellig og vakker, men også utrolig sårbar, tid i livet deres. På konferansen i Reykjavik lærte jeg ting jeg ikke kunne fra før. Eksempelvis ble jeg oppmerksom på muligheten for å bruke et lav-dose medikament for å indusere fødsel. Jeg tok denne kunnskapen med meg til Australia og har kjempet hardt for endring etter hjemkomst. Det har gått tre år og jordmorteamet mitt er nå klare og engasjerte når det gjelder å bringe lavdosebehandling til Australia. Mitt hovedmål med å delta i Helsinki var å bygge nettverk med danske jordmødre som har førstehåndskjennskap til medikamentet Angusta (misoprostol), og nå ser fremtiden lys ut!

 

Kari Aarø (leder av den norske jordmorforening, Bergen)

Kari kom tidlig til Helsinki, for å samarbeide og planlegge med de øvrige nordiske jordmorforeningene. Hun forteller: Det var veldig fint å være på Nordisk Jordmorkongress med så mange fantastiske jordmødre. Som leder av Dnj arbeider jeg tett med de andre lederne i de nordiske landene og i år kjente jeg på at det er trist at jeg ikke skal møte de i denne sammenhengen mer når jeg går av som leder i høst. Vi diskuterer fag og foreningsarbeid, men vi har også blitt nære venner. Blant annet har jeg et stående tilbud fra Island om omvisning i landet. Jeg planlegger uansett å reise til kongressen i København i 2025, og det håper jeg at andre jordmødre og jordmorstudenter også har planer om. Jeg håper at vi på neste kongress får høre noen legge frem om praksis knyttet til induksjoner i Norge. I Norge har vi fortsatt med en grense for induksjon i uke 42+0. Jeg er optimistisk i forhold til at vi vil holde på dette, også etter at vi er ferdige med arbeidet med revisjonen av nasjonale retningslinjer for fødselsomsorgen. Videre hadde jeg en viktig samtale med en organisasjon som representerte kvinner med nedsatt funksjonsevne. Dette er et felt jeg mener vi kan bli bedre på, også i Norge. I 2025 håper jeg vi får se flere jordmødre fra praksisfeltet, da dette er en viktig gruppe som vanligvis er godt representert på Nordisk Jordmorkongress.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.