Vestfoldjordmor med fersk doktorgrad

I måneden etter hun disputerte har Tine Schauer Eri kjent mye på mestringsfølelsen.
Denne sammenligner hun gjerne med følelsen jordmødre er opptatt av at kvinner skal ha i forhold til egen kropp og fødsel.
Nå håper hun flere jordmødre vil utvikle forskningskompetanse.

Den 28.10.2011 disputerte Eri med avhandlingen “Labour onset and early labour: an exploration of first-time mothers’ and midwives’ experiences” ved Universitetet i Bergen. Gjennom tre delstudier har Eri undersøkt førstegangsfødende kvinners erfaringer i tiden rundt fødselens start og tidlige fase. Videre har hun undersøkt kommunikasjonen mellom sykehusjordmødrene og de førstegangsfødende.

Vanskelig for kvinnene å tolke eget fødselsforløp

Studiegruppe 1 bestod av 17 kvinner som ventet sitt første barn. Disse førte dagbok fra uke 39. I tillegg ble det gjort observasjoner ved ankomst til fødeavdeling og ett eller to dybdeintervjuer i ukene etter fødsel. Studiegruppe 2 bestod av 18 jordmødre fra to ulike fødeposter samt fokusdiskusjonsgrupper.
De fleste kvinnene i studien gikk inn i en tilstand av intens venting i dagene rundt dato for termin. I denne fasen økte fokuset på egen tolkning av kroppslige tegn og oppmerksomheten rettet mot kroppen var konstant. Eri opplevde også at kvinnene stolte mer på den fastsatte termindatoen enn egen kropp når det gjaldt tegn på fødselsstart.
Kontrasten fra den jevne fagoppfølgning gjennom svangerskapet og til fødselsforløpet hvor kvinnen selv skal tolke forandringene i kroppen, kan være stor.

Behov for økt refleksjon over jordmorrollen

Studiene viser et behov for en mer differensiert omsorg for kvinner i den tidlige fasen av fødselen, da kvinnene kan ha ulike behov og ønsker. Det synes å være viktig med fokus på fødselsforberedelse som styrker kvinners tro på egne kroppslige erfaringer. Kvinnene i studien opplevde jordmødrene som portvakter de måtte passere ved å forhandle om sin troverdighet. Dette kan være en implikasjon på at det bør legges til rette for økt refleksjon over jordmorprofesjonens fundament. Resultatene i avhandlingen viser også at kvinnene kviet seg for å bli sendt hjem igjen og følte seg sårbare i kommunikasjonen med jordmødrene.
Eri ønsker nå videre diskusjon på hvordan ulike paradigmer og kunnskapstradisjoner i dagens fødselsomsorg kan forme og påvirke kvinners erfaringer og jordmødres praksis.

Viktig at flere jordmødre tar doktorgrad

Eri stiller seg veldig positiv til at flere bygger på utdannelsen, selv om det er tidkrevende.
- Det har vært et stykke arbeid som har vært lang-
varig og noe man lever med en stund. Det har vært veldig givende for meg, jeg liker å fordype meg i ting, det å kunne grave seg ned i noe i en tid hvor ting ellers går veldig fort. Det er utfordrende og det krever selvdisiplin, spesielt dersom man ikke er en del av en forskergruppe.
-Hva var din motivasjon til å utvide utdannelsen med en doktorgrad?
- Det var en kombinasjon av et eget ønske om å komme videre, samtidig jeg var på riktig sted til riktig tid hvor jeg hadde muligheten til å være sterkt inne i utformingen av prosjektet og jobbe med det jeg brant for.
Eri understreker igjen hvorfor flere jordmødre tar skrittet videre.
- Jeg tror ikke vi engang kan skjønne viktigheten av at flere jordmødre utvikler forskningskompetanse. Det er så viktig at vi som jordmødre kan ta hånd om utviklingen av eget fag. Det vil gi oss som faggruppe og profesjon større selvtillit og vi vil stå sterkere i mange sammenhenger, for eksempel i debatter. Og så er det jo viktig for oss som allerede har tatt en doktorgrad, at vi kan bli flere og danne oss et forskningsmiljø. Til dette vil jeg bare si, kom igjen! Vi skal være behjelpelige, avslutter Eri.