Trives tilbake på skolebenken

– Det føles som om jeg er ute på en spennende reise, jeg er ordentlig oppglødd, rett og slett! Det er så moro å lære om noe nytt, forteller Tveiten.
Det var både en personlig og yrkesmessige situasjon som gjorde at hun søkte utfordringer og nytt perspektiv. Etter runder med innsparinger, flere trusler om nedleggelser ved fødeavdelingen hun jobbet på og erfaringen som hovedtillitsvalgt, har hun følt en stigende uro over hvordan det går i helsevesenet.
– Effektiviteten, lønnsomhet og økonomiske rammer har langt på vei erstattet vesentlige verdier som er «livsnødvendige» for oss alle, slik som omsorg og solidaritet. Jeg mener det er viktigere enn noen gang å reise bevisstheten rundt verdier vårt yrke som jordmødre skal tuftes på, sier hun, og legger til at master-studiet fører henne til kjernen i mye av nettopp dette.
– Kunnskap om etikk, dømmekraft, samarbeid, konflikthåndtering, organisasjon og ledelse er dessuten allmenngyldig og nyttig på flere områder. Med spesialisering i helseledelse er jobbmulighetene mange.

Fleksibelt, men krever selvdisiplin

Mastergraden Tveiten har valgt er erfaringsbasert, som innebærer at hun møter andre som har jobberfaring, også fra andre fagmiljøer.
– Det å dra nytte av hverandres erfaring har vært en veldig spennende opplevelse for meg. Og det er godt å møte andre voksne folk - det er ikke det samme å studere nå som da jeg studerte sist, for 25 år siden, sier hun, og legger til:
– Samtidig skal det sies at jeg savner miljøet og kollegaene mine veldig, så jeg må stå på og organisere det sosiale livet mitt i sterkere grad enn da jeg jobbet.
Studiet er lagt opp over flere samlinger, slik at det enkelte uker er skole fra mandag til fredag, mens andre uker studerer Laila fra hjemmet sitt på Kongsberg.
– Det er mye fleksibilitet, men også en daglig øvelse i selvdisiplin. Det hjelper at lærerne er veldig dyktige og tilgjengelige for oss, og jeg får god støtte underveis.
Far og sønner steller hjemme Som mor til to tenåringsgutter er det også viktig for Tveiten å være tilgjengelig for dem hjemme.
– Jeg studerer på fulltid. Normert tid er to år, men jeg regner med å bruke tre år på dette, ellers måtte jeg vært mer i Oslo. Med familie må studiet tilpasses situasjonen man er i. Det er et kjempeprivilegium å få lov til å «bare» studere. Mannen min og gutta mine står på for at jeg skal få til dette. Vi har funnet en balanse i det hele, og det fungerer bra, sier hun, og legger til at studiet er tilrettelagt slik at man også kan jobbe ved siden av, og studere på deltid over en litt lengre periode.