Tåler smerte bedre hjemme

Tekst og foto: Heidi Røneid

Annett Michelsen mener at fødekvinnen føler seg mye tryggere hjemme fordi hun kjenner omgivelsene og har mennesker rundt seg som hun stoler på, i motsetning til på sykehusene hvor det at flere mennesker går ut og inn av rommet under fødselen kan virke ganske stressende.

─ Kvinner som føder hjemme har også smerter, men de tåler det mye bedre enn kvinner som føder på sykehuset fordi de føler seg tryggere. Tryggheten gir et lavere adrenalin nivå og dermed en mindre smerteopplevelse,sier hun

Før fødselen.
Før fødselen snakker Michelsen mye med den gravide og forbereder henne på følelsene hun kan oppleve under fødselen.
─ Vi snakker mye om gleden ved en fødsel, om hvor fantastisk det er når barnet kommer ut. Jeg unngår å bruke negative ord som smerte når jeg snakker om fødselen, men snakker heller indirekte om smerte. Jeg refererer til fødselen som hardt arbeid og bruker andre ord som frustrasjon og sinne. På engelsk kalles fødselen for «labour» som betyr arbeid. Jeg pleier å spørre kvinnene om de har opplevd noe hvor de måtte arbeide hardt og refererer til dette når jeg snakker om fødselen. Som for eksempel et Birkebeinerrenn. Når man skal gå Birkebeineren vet man at dette kommer til å bli hardt arbeid, at man må ta pauser underveis og huske å spise og drikke. Det er hardt arbeid når det pågår, men det føles veldig bra når man er ferdig. Jeg trekker paralleller mellom slikt arbeid og arbeidet man går gjennom ved en fødsel. Jeg tror også det er viktig at man fokuserer på det positive med fødselen, det at et barn blir født, isteden for å fokusere på det negative som smerte. Da gruer ikke kvinnene seg så mye som hvis man skulle fokusert mye på smerten, sier hun.

For å forberede den gravide på hvordan hun best kan håndere fødselen når den pågår lærer Michelsen bort pusteøvelser. Hun ber dessuten den gravide tenke på et sted på forhånd hvor hun synes det er godt å være og hvor hun føler seg trygg, som hun kan tenke på under fødselen.
─ Mennesker har to parallelle nervesystem, sympaticus og parasympaticus, som vi bytter mellom. I fødselen trenger man mest å være i parasympaticus, som er det intuiative nervesystemet man bruker når man elsker og føder. I parasympaticus får man en følelse av å være i en boble. Hvis man ikke blir forstyrret og får være i denne boblen får riene bedre tak og endorfinnivået forhøyes som medfører en mer effektiv og mindre smertefull opplevelse. Det er jordmors oppgave å bidra til at kvinnen og partneren får gå inn i sitt intuiative jeg ved å skjerme dem fra ytre forstyrrelser. Dette kan gjøres ved å ha ro rundt dem, dempet belysning, kjente omgivelser og kjente lukter, som ved at kvinnen får føde i sitt eget sengetøy, sier hun.

Michelsen mener også at kvinnene må få hjelp til å forstå at de klarer å komme seg gjennom fødselen.
─ I dagens samfunn er vi veldig opptatt av at vi ikke skal føle smerte. Men smerte er en viktig del av fødselen, og kvinnen kjenner en stor mestring ved å komme seg gjennom den. Jeg tror det er viktig at hun opplever forløsningen og får kjenne på alle følelsene fødselen gir, både smerten og den enorme gleden når barnet har kommet ut og hormonene strømmer til, sier hun.

Under fødsel
Når Michelsen er hjemmejordmor lar hun den gravide bruke lang tid på fødselen. Hvis fødselen tar en pause lar hun den gravide få en pause slik at hun får hvile og sove, og får føde i sitt eget tempo.
─ Ved å intervere i prosessen gjør man at kvinnen kan oppleve fødselen som mer negativ. Kroppen er bygget på et så fantastisk vis at rett før den skal trykke barnet ut tar den seg en pause før den setter alle kluter til og trykker barnet ut. Da skal den gravide også ta en pause for å samle styrke til den siste delen. Hvis man skal få ut barnet så raskt at man ikke tar seg tid til denne prosessen, vil det være mye mer smertefullt da kroppen allerede er sliten, sier hun.

For å få fødselen til å gå litt raskere anbefaler Michelsen å bruke vann.
─ Man kan la den gravide ligge i badekaret eller stå i dusjen, min erfaring er at vann bidrar til at fødselen skjer raskere, sier Michelsen.

Det er ikke bare den som skal føde som skal arbeide hardt under fødselen.
─ Jordmor må også forberede seg på fødselen. Hun skal også delta i det harde arbeidet en fødsel er, og må derfor være uthvilt, ha spist og drukket, sier Michelsen.
─ Jordmor må også være sikker på at man klarer å se at den fødende har smerter, og klarer å forholde seg rolig. Hvis den gravide og partner oppfatter at jordmor er stresset blir de også stresset, sier hun.

Under fødselen bør man la den gravide og partneren berøre hverandre på en intim og personlig måte. Da frigjøres endorfiner som gjør at den gravide opplever mindre smerte. For at de skal berøre hverandre på denne måten må de være skjermet og trygge, noe som er lettere hjemme enn på sykehuset.
─ Fødselen er ingen medisinsk happening, men i første rekke en privat og intim begivenhet som først og fremst tilhører den gravide og partneren og deretter familien, sier Michelsen.

Annett Michelsen praktiserer kjent-jordmor prinsippet og har svangerskapsansvaret for kvinnene hun har hjemmefødsler med. Hun bruker god tid på å bli kjent med den gravide som medfører at hun vet mye om den gravide og hvordan hun reagerer på blant annet smerte. Den gravide og partner stoler på henne som jordmor og at hun vil det beste for dem så de kan samarbeide for at fødselen skal bli så positiv som mulig for alle parter. Michelsen mener også at det er viktig å fokusere på pausene mellom riene, og se hvordan den gravide har det da.

─ Så lenge det ikke er noe unormalt under riene fokuserer jeg på pausene under fødselen. Kan jeg få pausene til å bli positive, blir fødselen også mer positiv, avslutter hun.

Tips:

• Grunnleggende optimisme. Man må være positivt innstilt på fødselen og unngå å bruke negativt ladede ord, men heller fokusere på gleden ved at barnet blir født.
• Trygg jordmor. Jordmor må passe på at hun er trygg og ikke redd for fødselen. Fødekvinnen og partneren må også være trygge på at jordmor kan hva hun gjør og at hun vil dem vel.
• Gjenkjennelighet. Bruk et bilde den gravide kjenner seg igjen i, noe hun har opplevd som var hardt arbeid da det stod på, men som hun kom godt ut av.
• Visualisering. Få den gravide til å se for seg et sted hvor hun føler seg trygg, som hun kan hente frem under fødselen
• Fokuser på pausene. Fokuser på hvordan den gravide har det under pausene, ikke bare hvordan hun har det under riene.