Jordmorstudenter om etikk og teknologi

Tekst: Eddy Grønset

Diskusjonen fenget studentene, og de ble tvunget til å ta stilling til om det var riktig å la hjelpemidler som i utgangspunktet var ment for spesielle risikofødsler snike seg inn til å bli teknologi som benyttes til alle fødende. STAN er et eksempel på dette. Det ble også reist spørsmål om man tar CTG fordi man ikke stoler på det en hører i jordmorstetoskopet. Utfordringer knyttet til ultralyd var et annet eksempel. Er innføringen av ultralyd medisinsk begrunnet? Har argumentet om at ultralyd kan gi en mer presist terminvurdering fortrengt kunnskapen om at man kan få en vel så god terminvurdering ved å ta seg tid til å snakke med kvinnen på en annen måte enn hva vi gjør i dagens svangerskapskontroller. Hvilke etiske dilemmaer møter vi når vi får mistanke om at noen velger å ta abort fordi de gjennom ultralyden har fått vite at fosteret har et annet kjønn enn det foreldrene ønsker seg. Bidrar teknisk overvåking av kvinner i fødsel til at jordmor blir mindre til stede hos henne. Går teknisk overvåking ut over samtalen og den personlige vurderingen som jordmor utfører best når hun er inne hos kvinnen?

Juridisk sikring

– En veileder jeg møtte i praksis sa til meg at hun forholdt seg til prosedyrene for å være sikker på å ha ryggen fri hvis noe skulle skje. Jeg tror mange sverger til teknologien fremfor sitt eget skjønn, fordi de er redd for å komme i juridiske vanskeligheter, sier Stina Paulsen.

– Ja, i praksis har vi fått beskjed om at vi ikke skal synse og mene noe selv fordi alle skal behandles likt, sier Ann Kristin Alvik.

I starten av studietiden kjøpte de seg alle et jordmorstetoskop, men det er blitt lite brukt når de har vært ute i felten og jobbet.

– Min veileder sa at vi nå er i 2009 og at vi da bruker de teknologiske hjelpemidler som er tilgjengelig, sier Paulsen.

– Jeg husker fra min egen graviditet at jeg ble litt redd da dunkelydene fra CTG-apparatet falt ut. Jeg spør derfor de gravide jeg møter om det er greit at jeg heller bruker jordmorstetoskopet, og jeg forklarer dem at det gir meg den samme informasjonen, sier Alvik.

Blir vi overflødige

–På fødeavdelingen i Skien hvor jeg har min praksis har vi en storskjerm på vaktrommet hvor CTG- og STAN-registreringene fra fødekvinnene vises. Det er en trygghet i at flere kan se det samme, men vi har diskutert om dette fjerner oss fra kvinnene. Samtidig hører jeg fra kolleger at vi må være i forkant. Heng opp drypp, ta vannet og bli ferdig er utsagn jeg har møtt. Undervisningen vektlegger at vi skal være til stede hos kvinnen, men i praksis blir det en helt annen verden jeg møter, sier Linda Jeanette Jamsgard.

God informasjon

– Vi må gi fødekvinnene god nok informasjon til at de forstår hvilke valg de har, men samtidig må vi ikke gi så mye informasjon om alle eventualiteter at vi skremmer dem til å ta et valg. Jeg synes det er vanskelig å finne balansen i forhold til det som skal være et informert samtykke, sier Veronika Olsen (t.h.)

– Informert samtykke høres fint ut i teorien, men samtidig skal vi huske at det er vi som har det endelige ansvaret, sier Ida Marie Mikalsen.

– Det viktigste er at damene får en fin fødselsopplevelse. I den sammenheng spiller det mindre rolle om vi har brukt hjelpemidler eller ikke. Kvinnene må føle seg trygge, og da er informasjonen om det vi kan hjelpe dem med viktig, påpeker Anette Cecilie Lund.

Rød, grønn eller blå

– Om det blir en naturlig fødsel eller ikke spiller ikke så stor rolle. Det viktigste er at opplevelsen blir god. Jeg synes vi skal bruke den teknologien som er til hjelp. Samtidig tror jeg ikke at det er slik at jeg gir mer teknisk hjelp til en kvinne som er forhåndsdefinert som rød i motsetning til en som er definert som risikofri med en blå eller grønn kode, sier Hanne Graarud Steien.

– Her er nok rutinene litt forskjellig. I Drammen hvor jeg har praksis, benytter vi alltid innkomst-CTG på de som er definert som røde, men samtidig er vi nøye på å ikke vise kvinnene om de er definert som røde eller ikke. De skal ikke føle at de er i en risikogruppe. Tekniske hjelpemidler er bra i mange sammenhenger, men vi skal samtidig være klar over at ikke all teknologi er av det gode. Vi må ta bevisste valg, sier Camilla Remme Sørensen.

Nr.1-2010