Tar slutt der det skulle ha begynt

Tekst: Anna K. Langhammer

Foreldrene som saksøker Haukeland sykehus følte noe var galt og ba om keisersnitt flere ganger før det ble tatt hastekeisersnitt.
- Vi ble ikke hørt og ikke tatt på alvor, forteller moren Synnøve Kloster til TV2.
- Vi fikk aldri vite noe om begrensninger dersom det skulle bli komplikasjoner under fødselen, sier Rune Hovland til Dagbladet. Han er far til Emilie, som mistet livet en dag gammel på Kongsberg sykehus for tre år siden. Far er opprørt: hvordan kunne dette skje igjen på samme sykehus, med samme lege? Petter Schou, medforfatter av artikkelen ”Uheldige hendelser på fødeavdelinger”[publisert i Tidskrift for den norske legeforening, 2007] sier folk ikke kan regne med trygghet ved små fødeavdelinger og avisforsidene skriker: alvorlige avvik, dødelig svikt kunne vært unngått.

Fordi det svikter

Når det går galt kommer det ofte av at man burde lytte og snakke mer sammen, være oppdatert på faget, ha klare retningslinjer. Tre grep som kan redde liv. Burde de ikke være en selvfølge på alle fødeavdelinger? Nei, viser det seg. Statens helsetilsyn gransket 47 alvorlige saker knyttet til svangerskap og fødsel mellom 2003 og 2006. Alt for ofte handlet det om ting som lett kunne vært unngått:

- Kommunikasjon og samarbeid sviktet under fødselshjelp
- Utilstrekkelig faglig kompetanse hos lege/jordmor hindret forsvarlig helsehjelp
- Svikt i organisering av virksomheten var delårsak

Når det røyner på

Mangel på kunnskap og god dialog mellom sykehuspersonell og med pasient blir rett og slett en livsfare. I noen situasjoner manglet lege ultralydkompetanse for svangerskapskontroller og kompetanse på setefødsel. Andre ganger lyttet ikke jordmor på fosterlyd ved blodig vannavgang, og handlet ikke ved stormrier og avvikende fosterovervåking. På organisasjonsnivå kom svikt gjerne av dårlig opplæring og oppfølging. Eller uklare rutiner for tilkalling av sekundærvakt ved komplisert fødsel/samtidighetskonflikter, overflytting av pasient fra ABC-enhet til fødestue, eller fra postoperativ til barselenhet, og jordmors ansvar.

Da Helsetilsynet og fagfolk slo alarm i 2007 skjedde det så lite at det Nasjonale Råd for Fødselsomsorg gikk av i protest. Pål Øian, professor og overlege ved Universitetssykehuset i Tromsø, ledet rådet den gang. Han sier til TV2 at situasjonen er alvorlig fordi ”det er enkelte fødeavdelinger som har vedvarende problemer man ikke synes å være villig til å gjøre noe med”.

Når noe går galt har noen skyld, og flere vil rette en pekende finger. Samtidig er det kolleger og medmennesker der ute som føler maktesløshet og sorg. Fødsel er jordmors arena. Hvilket ansvar har du i det som skjer, og hvordan skal du forholde deg til det?

Nr. 2-2010