Ammeråd til gode hjelpere i nøden

Nettsiden; www.flaskeposten.org anbefaler jordmødre og annet helsepersonell å gi rådene nedenfor til mødre som av ulike årsaker ikke får til ammingen.

Grensen mellom å oppmuntre til amming og å presse en mor til å forsøke litt til er individuell og utydelig. Å kunne kjenne og forstå at man er på tur over denne grensen, er en viktig ferdighet helsepersonell bør beherske. For noen mødre vil mer informasjon om- og hjelp til amming kunne føre til en lengre ammeperiode. For andre vil denne informasjonen og hjelpen strø salt i et allerede åpent sår. Som helsepersonell må du kunne gi råd og veiledning, også om alternativene til fullamming, enten det dreier seg om morsmelk på flaske eller morsmelkerstatning, sier Margrethe Vik, sosionom og nettgründer.

 

  1. Vær realistisk når det er snakk om ammeproblemer. Ved å late som ammeproblemene ikke finnes eller vil gå over av seg selv, risikerer du at den nybakte mamma føler seg alene og rådløs og gir opp tidligere.
  2. Ikke presenter fullamming som eneste alternativ. Når barnet dier mindre vil antistoffene i morsmelken konsentrere seg. Litt amming er derfor uendelig mye bedre enn ingen amming. For mødre som ikke kan fullamme kan det å gi morsmelkserstatning på flaske være et supplement til ammingen. For noen kan også det å pumpe seg og gi morsmelk på flaske være et alternativ.
  3. Anerkjenn valget til flaskeforeldre. Vær tilgjengelig for spørsmål og rådgivning underveis i prosessen, og også etter en eventuell ammeslutt.
  4. Hold deg informert og oppdatert om flaskemating og morsmelkerstatning. Feil bruk av flaske og morsmelkerstatning kan føre til sykdom og død. WHO-koden gjør deg som helsepersonell ansvarlig for at foreldre som gir flaske får den informasjonen de trenger. Hold deg derfor oppdatert på relevant informasjon om morsmelkserstatning og bruk av flaske, og ikke la de ulike produsentene ta seg av dette.
  5. Vær oppmerksom på hvordan du ordlegger deg. En del ord og vendinger kan lett oppfattes dømmende og negativt av foreldre i en sårbar situasjon. Å kalle morsmelkserstatning ’kunstig ernæring’ er unødvendig. Fraser som ”det blir da mennesker av barn som får flaske” likeså.
  6. Snakk om flaskematingen og still spørsmål om hverdagen og det praktiske. Mange foreldre som gir flaske opplever at helsepersonell ikke oppmuntrer til samtale rundt flaskemating, mens mødre som ammer ofte får spørsmål om ammestilling, hyppighet, tidsbruk og problemer. Gode spørsmål til flaskeforeldre er viktige for å få kartlagt om mor og far har fått med seg alle aspektene man skal tenke på når man gir morsmelkserstatning.
  7. Vær støttende. Hjelp mødrene som må gi opp (full-) ammingen å kvitte seg med nederlagsfølelsen. Selv om morsmelkerstatning er det nest beste er det likevel godt nok. Selv om man gir flaske kan man tilby sitt barn nærhet og omsorg. Tilknytningen skjer ikke gjennom brystene.

Kilde: Margrethe Vik, www.flaskeposten.org