Stillingsbrøk til besvær
Deltidsstillinger og vikariater er utfordringer for både jordmødrene og sykehusledelsene.
At mange kvinner jobber deltid er en av de store likestillingsutfordringene. Flere jordmødre jobber i dag deltid, selv om de både ønsker og har kapasitet til en større stillingsbrøk.
– Som nyutdannet jordmor har man et stort studielån og et ønske om å få mengdetrening. Likevel er det mange som får gå i ufrivillig deltidsarbeid. Eller tar tilkallingsvakter, som gir lite forutsigbar økonomi og arbeidshverdag, sier jordmor Helene Iversen. Hun jobber selv i halv stilling ved Kvinne- barnsenteret, St. Olavs Hospital, etter 23 år som sykepleier. For å fylle opp stillingsandelen tar hun ekstravakter.
– Som sykepleier i bunn kan vi jo jobbe som det, men man blir ikke en bedre jordmor av å jobbe på eksempelvis ortopeden, sier hun.
Vikar, men uklart for hvem
Tidligere i år ble Den norske jordmorforening oppmerksom på at jordmødre går i vikariat på Ahus uten å vite hvem de vikarierer for, eller for hvor lenge. I tillegg brukes tilkallingsvakter i såkalt 0-prosentstillinger når det i realiteten er behov for konstant arbeidskraft. Denne typen bruk av midlertidige ansettelser er et brudd på Arbeidsmiljøloven anser foreningen.
Dette er tatt tak i, og nå vet alle vikarer hvem de vikarierer for, sier Jan Inge Pettersen, den nye HR-direktøren på Ahus.
– I forhold til de såkalte 0-prosentstillingene ryddes dette opp i nå. For tiden gjelder dette to personer som gis tilbud om stillingsbrøk som regulerer arbeidsforholdet fremover. Vi mener med dette å ha tatt tak i og fått på plass de problemstillingene som ble påpekt.
Stramme rammer
Slike situasjoner oppstår fordi man er presset på økonomi, eller har problemer med å rekruttere fagpersonell. Rammene til spesialisthelsetjenesten vil nok ikke øke fremover, sier han. Samhandlingsreformen kan utfordre spesialisthelsetjenesten på ressursfordelinger i framtiden.
– Det er god helseøkonomi i å optimalisere drift, og man må balansere driftsutfordringer og den økonomiske rammen som er til rådighet. Den største kostnadsfaktoren er ansatte, og da må man være sikker på en optimal sammensetning. Helseforetakene kan ikke ta på seg større forpliktelser en man har rygg til å bære, sier han.
Søker kompromisser
Likevel, praksisen med tilkallingsvakter er uheldig og skal avvikles, understreker han. Det er viktig med god personalpolitikk og -rutiner.
– Jordmødrene er som andre spesialistgrupper en viktig kompetansegruppe, som man gjennom personalpolitikken må legge best mulig til rette for. Men turnus og helgevakter er vanskelig å få til med bare fulle stillinger, og man må finne kompromisser. Arbeidsgiver ønsker også mest mulig bruk av hele stillinger, sier han.
– Fast ansatte er best i et økonomisk og administrativt perspektiv. Det gir kontinuitet, forutsigbarhet og gode økonomiske effekter over lang tid. I lengden tjener man på å ha en forutsigbar arbeidsstokk. Innleie og vikarer som må læres opp er ikke ønskelig, men er mange ganger nødvendig. Fra tidligere har jeg noen ganger erfart en todelthet fra de ansattes side – man ønsker heltidsstillinger, men færrest mulig helgevakter. Det er et regnestykke som ikke går opp.
