Dokumenterte jordmormangelen
I seks av Bergens åtte bydeler er det jordmødre som jobber ufrivillig deltid. Flertallet av disse har en stilling på 50 prosent. Samtidig er det lang ventetid før gravide får komme til jordmor, og i flere bydeler får ikke kvinnene den jordmoroppfølgingen de har krav på.
Dnjs kommunekontakt i Hordaland, Ingrid Lid Nordø, er selv kommunejordmor i Bergen. Hun forteller at de tok et initiativ til å dokumentere ressursmangelen og problemet rundt at mange av jordmødrene i svangerskapsomsorgen jobber ufrivillig deltid.
– Vi inviterte oss selv til et møte med bystyrets Helse og omsorgskomité og fikk innpass. Vi hadde på forhånd hentet inn informasjon fra de åtte bydelene og her kunne vi dokumentere både ressursmangel, lange ventelister, brudd på garantiene om at kvinnene kan velge jordmor i hele svangerskapsomsorgen og samtidig vise til at mange av jordmødrene jobber ufrivillig deltid. Jeg føler at budskapet traff politikerne. Det virket faktisk som om de ikke var klar over at det var ressursmangel på dette området. En av dem som satt i komiteen var selv gravid, og hun kunne bekrefte at hun hadde måtte vente lenge før hun fikk komme til jordmor, forteller Nordø som møtte politikerne sammen med kollega Jofrid Sætrevik som er Dnj-tillitsvalgt for kommunejordmødrene i Bergen.
Lang ventetid
Etterspørselen etter jordmortjenester i Bergen er langt større enn tilbudet. I flere bydeler må gravide vente til de er langt over halvveis i svangerskapet før de får time hos jordmor, og det er vanlig at kvinnene må vente opp til to måneder fra de tar kontakt til de kommer til første time.
– En av de store utfordringene med dette er at vi kommer så sent inn i svangerskapet at vi mister muligheten til å gjøre en skikkelig jobb i forhold til å følge opp de som har problemer knyttet til rus og psykiske problemer. Det forebyggende arbeidet blir skadelidende. Også når det gjelder å forebygge sykefravær i svangerskapet mister vi muligheten til, sier Ingrid Lid Nordø.
Tjener på refusjon
I Bergen er det 20 jordmødre fordelt på 13,1 jordmorstillinger. Overfor politikerne påpekte de at det spesielt i barselomsorgen er behov for økt bemanning. De henviste også til samhandlingsreformen som påpeker at mest mulig av helsetjenestene skal utføres på kommunalt nivå.
– Jeg gav dem også et enkelt regnestykke. Min stilling gir kommunen en refusjon på 15 000 kroner i måneden. En jordmor i full stilling vil få dekket 33,7 prosent av alle utgifter fra refusjonsordningen. Det er derfor penger å spare for kommunen hvis flere oppgaver i for eksempel barselomsorgen kan utføres av jordmor, sier Ingrid Lid Nordø.
