Brukernes behov
At jordmor lytter og kommuniserer godt er viktig. Usikkerhet gjør at mange gravide kvinner føler seg alene, forteller Ingeborg Altern Vedal. Hun er leder for Liv laga, en nasjonal brukerorganisasjon for foreldre og vordende foreldre.
Tekst: Anna K. Langhammer
Foto: Liv Laga
– Vi vet kanskje mer teori, men har mindre egen erfaring. Man etablerer seg gjerne langt fra slekten, og mange har ikke skifta en bleie før, sier Altern Vedal, og viser til at informasjon strømmer fra alle kanter. Det å bli fulgt opp av én jordmor eller et lite team under svangerskap, fødsel og barsel kan være av stor betydning for vordende mødre, samt at jordmor er faglig oppdatert og viser respekt.
– Enkelte, både på helsestasjoner og fødeenheter, er ikke varsomme nok med pasientinformasjon og bryter taushetsplikten når de «buser ut» med opplysninger med pårørende eller andre brukere til stede. Det viser liten respekt for lover og rettigheter. Og både kvinner som langtidsammer og de som ikke ammer i det hele tatt kan oppleve negative sanksjoner. Det mangler respekt for folks egne, gjennomtenkte valg, sier Altern Vedal. Tilpasningsdyktighet er et stikkord.
– En jordmor insisterte på å informere om prevensjon selv om paret var lesbisk. En annen ba en asylsøkerkvinne som ringte til fødeavdelingen om å ringe tilbake ”når hun kunne snakke norsk”. Selv på en dårlig dag må man ha mekanismer som hindrer slikt.
Bla, bla om brukerhensyn
Statens helsetilsyn forsøkte å finne ut mer om brukernes behov med Legkvinnekonferansen i 1999.
– Tilbakemeldingen var mer trygghet og nærhet. Siden er flere steder [fødeavdelinger] lagt ned. Man inviteres til dialog, men beslutningene tas på tvers av det man har sagt, sier Altern Vedal og undres over Statens regnestykker.
– Det brukes milliarder på at vi skal få unger. Permisjonsordninger, barnehagedekning, trygd, sykedager. Alt legges til rette, bortsett fra helsetjenester under graviditet og fødsel. Da skal det spares.
Frykter flere nedleggelser
I Liv laga oppleves det at vordende mødre først og fremst vil ha trygghet, både i forhold til fødeevne og egen kropp, og at det finnes faglig og forsvarlig hjelp. Vi vil ha omsorg, sier Altern Vedal.
– I innsatsstyrt finansiering er det ingen kode for omsorgen. Jeg frykter at naturlige fødsler anses ulønnsomme av foretakene, jordmors tilstedeværelse er en utgift, men det er ingen kode som passer. Dermed legges fødestuer og mykenheter ned.
Nr. 1-2010
