Tekst: Eddy Grønset

En undersøkelse som leder av faglig etisk utvalg i Dnj, Elisabeth Sæther, utførte mens hun tok jordmorutdanning i 2003-2005, viser at blant de fire sykehusene i Møre og Romsdal så er det kun i Ålesund de rutinemessig utførte tidlig avnavling. De andre sykehusene, Kristiansund, Molde og Volda, praktiserte sen avnavling, og jordmødrene som jobbet der begrunnet dette med at de mente det var faglig riktig. Jordmødrene ved Ålesund sa at de utførte tidlig avnavling selv om det stred mot deres faglige overbevisning. Årsaken til at tidlig avnavling ble praktisert i Ålesund var at dette var det eneste sykehuset i fylket som brukte STAN-overvåking av de fødende. Selv om kun fødende i risikogruppen ble overvåket med STAN, ble det innført rutinemessig tidlig avnavling for å få tatt syre-baseprøve av alle nyfødte. Eksemplet underbygger dermed det man også har sett på en rekke andre områder: Innføring av ny teknologi fører til endringer i rutiner som er teknologidrevet og ikke tilstrekkelig fundert på forskningsbasert kunnskap om hva som er det beste for fødekvinnen og barnet.

Trenger barnet blodet?

Hvorfor er dette viktig? Som du kan lese om i fagartikkelen i denne utgaven, viser nyere forskning at barnet har det best om det avnavles sent. På denne måten får det nyfødte barnet tilført blodet som ligger i navlesnoren og morkaken. I praksis betyr avnavling etter tre minutter kontra fem sekunder at barnet får opptil 30 prosent større blodvolum og opptil 60 prosent flere røde blodceller som kan transportere oksygen. I tillegg inneholder blodet stamceller som forebygger infeksjoner og som kan forebygge sykdommer senere i livet. Selv om det ikke per i dag foreligger klare forskningsbaserte konklusjoner, stiller forskere spørsmål ved om økningen i forekomsten av autisme og ADHD hos barn, samt utvikling av diabetes type 2 senere i livet, kan ha en sammenheng med tidlig avnavling. At det hele tatt stilles spørsmål ved dette, er grunn nok til å be om at det må legges frem forskningsbasert dokumentasjon på om tidlig avnavling, som strider mot naturens gang, er bra for barnet.

Blir foreldrene informert?

Hvis situasjonen er den at det ikke er noen medisinsk grunn for at barnet skal avnavles tidlig, hvem er det da som har rett til å bestemme om dette skal gjøres? I hvilken grad blir foreldrene gitt informasjon om denne praksisen? Ville det vært riktig å gi foreldrene informasjon om at det er ulike faglige synspunkter på hva som er riktig avnavlingstidspunkt? Ligger det ikke innenfor loven om informert samtykke at barnets mor må få mulighet til å si ja til at navlesnoren avklemmes umiddelbart etter fødsel for at det skal bli tatt en blodprøve av navlesnoren til hennes nyfødte barn. Burde hun fått vite at alternativet er at barnet får dette stamcelleblodet selv?

Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet innrømmer at man i Helsedirektoratet ikke har reflektert over denne problemstillingen som Tidsskrift for jordmødre reiser.

– Jeg må være ærlig og si at jeg ikke var kjent med at dette var en problemstilling og jeg har fulgt fødselsomsorgen gjennom mange år. Jeg ser at det her er både faglige, moralske, juridiske og etiske problemstillinger som vi må utrede nærmere. Jeg vil nå sette i gang en undersøkelse for å finne ut hva som er praksis på dette området rundt om i landet. Jeg vil be om faglig dokumentasjon for hvorfor dette gjøres. Viser det seg at denne praksisen kan være i konflikt med barnets beste, må vi være veldig sikre på at rutinene er faglig dokumentert. Helsedirektoratet arbeider med å utforme de nye retningslinjene for fødselsomsorgen, og det er mulig vi ikke greier å komme med noen konklusjon før disse er klare, sier Aarseth.

– Bør ikke reglene om pasientens informerte samtykke brukes på dette området?

– Alle tiltak som gjøres i helsetjenesten skal pasienten være informert om. Loven er klar. Der det er mulighet for å ta et valg, skal pasienten være forelagt dette, sier Hans Petter Aarseth.

Det er barnets blod

Nestleder Heide Thorsen i Fødsel i fokus er tydelig på hva hun mener.

– Dette er et valg foreldrene må bli informert om. Det er barnets stamceller og barnets blod. Informasjonen om dette må naturligvis ikke gis mens fødselen er i utdrivingsfasen. Informasjonen må komme så tidlig at foreldrene kan få tid til å sette seg inn i problemstillingen. Jeg er inneforstått med at det kan oppstå krisesituasjoner hvor man må kutte navlesnoren raskt for å gi livredning, men å kutte navlesnoren raskt for at sykehuset skal sikre seg mot søksmål er ikke til barnets beste, sier hun.

Nr.3-2010