Vil ha jordmor på legekontoret
Fastlege Tone Dorthe Sletten i Trondheim mener at hvis hun skal få en posisjon som familielege hos sine pasienter, så må hun også være involvert i svangerskapsomsorgen. Hun vil derfor ikke at dette skal håndteres av jordmødre alene.
Tekst og foto: Eddy Grønset
Sletten terget på seg mange jordmødre da hun i Dagens Medisin ble sitert på at hun var lei av jordmødre som krisemaksimerte og at det var tryggere å gå til fastlegen enn til jordmor for en gravid kvinne. Overfor Tidsskrift for jordmødre modererer hun uttalelsen noe.
– For en frisk, gravid kvinne er det like trygt å gå til jordmor som til lege. Det jeg var irritert over var at jordmødre gikk ut og sa at det var en fare for en forsvarlig svangerskapsomsorg hvis det ikke var nok jordmødre til å ta dette arbeidet. Jeg ble provosert over at noen sa at kvinner ble tvunget til å velge privatpraktiserende jordmor når det ikke var mulig å komme til kommunejordmor uten å nevne at fastlegen er et like godt alternativ. Det ideelle er imidlertid at legen og jordmor kan samarbeide om svangerskapsomsorgen, sier hun.
Fastlegen som koordinator
Hun påpeker at fastlegen har en koordineringsrolle, og at svangerskap og fødsel er en viktig del av en persons helsehistorikk.
– Gjennom et svangerskap har vi en unik mulighet til å bli kjent med kvinnen og hennes familie. En jordmor er involvert i en kvinnes liv i en mye kortere periode enn hva en lege er. Som fastlegen til en kvinne bør jeg vite alt som har med hennes helsestatus å gjøre for å kunne gi henne et helhetlig og god oppfølging. Hvis hun for eksempel får en fødselsdepresjon, og blir sendt til behandling for dette av jordmor uten at jeg vet det, så svikter en viktig del av det arbeidet jeg skal gjøre, sier Tone Sletten.
Hun mener at mange jordmødre er for lite flinke til å informere fastlegen om statusen for de kvinnene de møter i svangerskapsomsorgen.
Ny organisasjonsmodell
Tone Sletten sitter i styret til allmennlegeforeningen, og forteller at de har begynt å se på muligheten for en organisasjonsmodell hvor helsestasjonene kan knyttes til fastlegekontorene.
– I Trondheim er det 130 fastleger og 10 jordmødre i kommunehelsetjenesten. Jordmor kan risikere å måtte forholde seg til kanskje 80 fastleger gjennom kvinnene de møter i svangerskapsomsorgen. Samarbeidet hadde blitt mye bedre hvis vi var organisert som større helsesenter hvor helsestasjonen og fastlegene kunne holde hus sammen. Ved vårt legesenter, har vi søkt etter både jordmor og helsesøster. Vi har lyktes med å få tak i helsesøster, men har ennå ikke fått ansatt jordmor. Jeg tror et slikt samarbeid ville gjort det faglige miljøet mer spennende for både lege og jordmor. Slik kan vi lettere dele på ansvar og engasjement, mener Tone Sletten.
En slik løsning mener hun også tar vekk problemet med at kvinner som ønsker kontakt med jordmor i svangerskapskontrollen må betale selv for tjenesten hos en med privat praksis. En jordmor som er ansatt på et legekontor kan få refusjon for sine tjenester via legens refusjon.
Har tid nok
Tone Sletten hevder at alltid bruker over en halv time på en førstegangskonsultasjon med en gravid kvinne. Hun tilbakeviser derfor kritikken fra jordmødre om at leger ikke har tid nok til den enkelte kvinne.
– Vi har naturligvis et ansvar for å yte øyeblikkelig hjelp, men ved vanlige konsultasjoner så handler dette om planlegging. Jeg mener imidlertid ikke at svangerskapskontrollen skal være forbeholdt leger alene. Jeg tror det er bra for den gravide å komme til både lege og jordmor. Dett gjelder også for de kvinner som er i risikogruppen og hvor det er ekstra viktig at de blir fulgt opp av lege, sier Tone Sletten.
Nr. 1-2009
