Tekst: Anna Langhammer
Foto: Eddy Grønset

- Det kan være vanskelig å oppdage rusmisbruk. Partydop brukes av kjekk norsk ungdom og det er ikke alltid så synlig. Vi er avhengige av hva den gravide forteller oss, sier Hanne Solberg, som er jordmor og arbeider i svangerskapsomsorgen i Lørenskog kommune, på Benterud helsestasjon.

Førstelinje

Helsestasjonen er det første møtestedet mellom den gravide og offentlig helsetjeneste.
- Både lege og jordmor spør om vaner i forhold til alkohol, røyking og stoffmisbruk og informerer om konsekvensene av det. Alt registreres i helsekortet, sier Hanne.

På Lørenskog og i Trondheim er det etablert tverrfaglige team, som kobles inn når det oppdages gravide med rusmisbruk. I Lørenskog består det av kvinnens fastlege, jordmor, helsesøster, samt representanter fra barnevern og sosialtjeneste.

- Vi snakker sammen og mor kan komme med ønsker. Ofte trenger hun hjelp med konkrete ting som bolig og utstyr til barnet. Alle i teamet bidrar med sin kompetanse, sier Hanne Solberg, og legger til at samarbeidet gir store fordeler og enklere saksgang.
- Det blir kort vei til konkrete tiltak som hjelper både mor og barn. Så langt rammene rår, kan vi bistå på hvert vårt område, sier hun.

Ofte er det barnvernet eller sosialtjenesten som tar kontakt med helsestasjonen om at det kommer en kvinne med rusproblemer.

Cathrine Schare er barnevernspedagog og teamleder for tiltaket for gravide rusmisbrukere i Midtbyen, Trondheim. Tiltaket er samlokalisert med den ordinære helsestasjonen, for å unngå stigmatisering ved at brukerne går til en helsestasjon bare for rusmisbrukere. Her består det tverrfaglige teamet av jordmor, to barnevernspedagoger, psykiatrisk sykepleier og to helsesøstre.
- Vi er tilgjengelig for jordmødre i hele Trondheim og bistår alle bydelene, sier Cathrine Schare.

Følges hele veien

Gravide rusmisbrukere får tettere oppfølging av helsetjenesten, både flere timer og lenger tid. Gjennom støttesamtaler er målet å knytte de opp til de aktuelle instanser ut fra en individuell vurdering, slik at de får et helhetlig tilbud tilpasset sitt behov. Ofte har de behov for omfattende og sammensatte tjenester. Det lages en kontrakt med kvinnen om urinprøvetaking både før og etter fødselen, og legges opp til flere ukentlige besøk hos helsestasjonen. I tillegg gjøres det hjembesøk kort tid etter fødselen.
- Kvinnene mangler ferdigheter og det er krevende. De trenger hjelp med alt fra bolig til det å være voksen, sier Cathrine.

Den hyppige kontakten gjør det lettere å oppdage endring i adferd og utseende.
- Mange stoffer går raskt ut av kroppen og derfor er ikke urinprøver nok. Det er viktig å følge med, bli kjent og lese av personen, sier hun.

Både Hanne og Cathrine sier at det nok glipper flere ganger, og at det er en stor utfordring å oppdage rusmisbruk blant gravide.

- Det er veldig om å gjøre å skjule det. Utfordringen er å ha kompetanse og vite hva man ser etter i kontaktpunktene mot gravide, sier Cathrine Schare, og legger til:
- Det tverrfaglige teamet kommer i kontakt med veldig tydelige tilfeller av rusmisbruk, men det er også en stor gruppe som eksempelvis misbruker sterke reseptbelagte medisiner, og alkoholkulturen vi har er skummel. Mørketallene er store.

For individer som tilsynelatende lever ”normale” liv vil det være uaktuelt å gå til en helsestasjon for rusmisbrukere. Her er nøkkelen et større samarbeid med fastlegene.

En annen utfordring er hvor lenge man skal følge opp mor og barn.
- Kommunen sier to år, men vi ser at det ofte er en kritisk fase med muligheter for tilbakefall. Derfor følger vi mange barn helt opp i skolealder, sier Cathrine Schare.

Nr. 6-2009