Tekst Eddy Grønset

Til daglig er Jouko Pirhonen seksjonsoverlege og professor ved Kvinnesenteret ved Oslo Universitetssykehus, avdeling Ullevål. Til høsten har han hatt et års permisjon fra denne stillingen for å samle resultater av en større intervensjon på bruk av håndgrep for å forhindre store sfinkterskader. Materialet han forsker på er erfaringene fra de fem sykehusene Fredrikstad, Tromsø, Ålesund, Stavanger og Lillehammer som innførte håndgrepet i 2006 etter råd fra Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for fødselsomsorgen. Dette rådet var basert på tidligere funn Pirhonen hadde vist til. Resultat fra Fredrikstad ble publisert i 2008 i Obstetrics & Gynegology

– På 90-tallet jobbet jeg på Malmø sykehus ved Lunds Universitet i Sverige. Jeg ble forundret over at antall alvorlige sfinkterskader var svært høyt her sammenlignet med Åbo sykehus i Finland hvor jeg hadde jobbet før. Jeg begynte derfor å gjøre undersøkelser for å finne ut hva forskjellen kunne skyldes, forteller han.

Han registrerte alle eksisterende data i Malmø og Åbo..

– Den tydeligste forskjellen lå i bruken av håndgrepet på Åbo. I 2005 holdt jeg en forelesning om dette i Bergen, og Helsedirektoratet tok tak i mine funn. Jeg ble deretter engasjert av Nasjonalt Råd for fødselsomsorgen som hadde plukket ut fem sykehus til å starte et prosjekt med bruk av håndgrepet, forteller Jouko Pirhonen.

Møtt mye motstand

Han legger ikke skjul på at han har møtt mange motforestillinger mot bruken av håndgrepet, men han tillegger mye av dette skepsis på å endre innarbeidede rutiner.

– Det er lettest å fortsette med det man ”alltid” har gjort, men det må være resultatene som teller. Vi må tenke på fødekvinnenes beste også etter fødsel. Alle de fem sykehusene i Norge som har deltatt i prosjektet med håndgrepet har fått kraftig redusert antall sfinkterskader grad 3 og 4. Erfaringene fra de fem sykehusene er likevel forskjellig på ulike områder. Jeg gleder meg til å få dokumentert alt dette i studien som jeg nå holder på med. Jeg regner med at det blir flere avhandlinger basert på disse erfaringene, sier han.

I forbindelse med studien vil det også bli gjort en etterundersøkelse av en del av kvinnene som har forløst med hjelp av håndgrepet.

– Flere har hevdet at graden av episiotomi har økt på sykehusene som har innført håndgrepet. Stemmer det?

– Det har vært varierende. Noen klinikker har opplevd økt antall episiotomier, mens på andre har antallet klipp minsket eller vært uendret. De sykehus som har fått en økning til å begynne med, har opplevd at den senere har gått ned igjen. Det er slike forhold vi nå skal få skikkelig dokumentert.

– Hvilke motforestillinger har du møtt?

– Det har vært mange bortforklaringer som har variert fra at finner registrer rupturer på en annen måte til at man drikker mye Koskenkorva i Finland, sier Jouko Pirhonen.

Ideologisk arbeid

Joukos kone, jordmoren Tiina Pirhonen, har vært den som har reist rundt på sykehusene i Ålesund, Lillehammer, Tromsø, Fredrikstad og Stavanger og undervist i bruk av håndgrepet. Hun føler at hun mange ganger har kommet i skuddlinjen, og at det til tider har vært svært belastende.

– Det har vært tunge perioder. Jeg har opplevd å ha blitt hengt ut. Det som imidlertid er gledelig er at etter hvert som resultatene har kommet på sykehusene så har motstanden minket, sier hun.

– Flere jordmødre Tidsskrift for jordmødre har snakket med, sier at de har følt at de har blitt fratatt ansvaret for fødselen når du har kommet inn og tatt over styringen av de siste minuttene av fødselen. Forstår du den kritikken?

– Jeg har aldri tatt over arbeidet til jordmødrene. De har hatt ansvaret hele veien. Under opplæringen har jeg vært til stede de siste minuttene i utdrivningsfasen og holdt min hånd over jordmorens hånd for å lære henne håndgrepet, forteller hun.

Hun tilbakeviser også påstanden om at hun har anbefalt utstrakt bruk av klipping.

– Episiotomi legges bare på en indikasjon! Håndgrepet er viktig for å unngå skader. Lika viktigt er et godt samabeid mellom kvinnen og jordmoren samt en fødestilling hvor man har oversikt over perineum de to siste minuttene i utdrivningsfasen. Jeg er glad for at jeg har kunnet bidra til å redusere sfinkterskadene til de som føder og forbedre deres livskvalitet etter fødselen. Jeg har 33 års erfaring som jordmor, og det er erfaringer fra dette yrkeslivet jeg nå deler med andre, sier Tiina Pirhonen.

Både Tiina og Jouko tilbakeviser at de har startet dette arbeidet for å tjene penger.

– Jeg har aldri tjent mer enn vanlig jordmorlønn når jeg har reist rundt på sykehusene, sier Tiina Pirhonen.

– Jeg har hatt min lønn fra Ullevål. Jeg har aldri fått en krone ekstra fra deltagende sykehus. For oss er dette ideelt arbeid. Vi er nesten som misjonærer, sier Jouko Pirhonen.

Nr. 5-2009