Tekst: Eddy Grønset

– Gjennom politikerne styres vi ovenfra, men sterke fagmiljøer bidrar også i sterk grad til at vi styres nedenfra. Det vi driver med handler om liv eller død. Da blir folk ydmyke. Det er lett å bruke argumenter relatert til dette som passer med egne interesser for å få gjennomslag. Ledere på alle nivåer, må i større og større grad forholde seg til media, politikere, pasientgrupperinger og enkeltpasienters pårørende i tillegg til pasientene og de som de har det administrative ansvaret for. Selve lederrollen er også blitt mer krevende. Jeg opplever at en lederjobb på et sykehus ikke gir spesielt med prestisje. Ledelse er for eksempel ingen attraktiv karrierevei for legene lenger. Arbeidet er noe mange ansatte gjør for å få råd til å realisere seg slev. Mange vil reise jorden rundt og ha lengre permisjoner. Dette stiller andre krav til ledelse, turnus og fleksibilitet. Målet for mange fagforeninger er at alle i helsesektoren skal få tilbud om 100 prosent stilling, men det er en del som ikke vil ha fulle stillinger. Støtte til videreutdanning er for mange blitt viktigere enn selve lønnen. Ledelse er derfor blitt et krevende fag på alle nivåer i helsesektoren, mener Erik Normann.

Viktige avdelingsledere

Normann mener at de viktigste lederne ved et sykehus er avdelingslederne. Ledere over dem er koordinerende ledd, men det daglige arbeidet er det avdelingslederne som står ansvarlig for.

– Jeg synes det er bra at sykehusene er gått bort fra toledermodellene, og at det er en leder som har ansvaret på de ulike nivåene. Jeg lurer likevel på om dette har gått for langt mange steder. Roller som sjefssykepleier og sjefslege er borte. De er dratt inn i stabsfunksjoner. Vi må øke bevisstheten rundt lederskap og autoritet for de store faggruppene, sier han.

Samtidig synes han også det er viktig å være bevisst på hvem som er egnet til å være leder.

Forholdet til media

Erik Normann har gjennom sin tid som leder ved Ahus, opplevd å være i medias søkelys. Men medieoppslagene rammer ikke bare den øverste ledelsen. Alle ansatte i virksomheten rammes hvis arbeidsplassen henges ut.

– Negative medieoppslag gjør det krevende å gå på jobb. Samtidig er det mye som kan gjøres for å unngå å møte negative oppslag fra media. Et godt råd jeg vil gi er å holde orden på alle former for dokumentasjon. Når et eller annet tilsyn kommer på besøk, vekker det alltid interesse fra media. Hvis det blir lagt frem en foreløpig rapport hvor det for eksempel etterlyses dokumentasjon er media raskt ute. Har vi orden i dette med en gang unngår vi ofte uberettiget kritikk, mener han.

Pasienten og lederrollen

Han påpeker at pasientrettighetene er styrket og at krav og forventninger fra både pasienter og deres pårørende er økende.

– 68-erne er på full fart inn i helsevesenet både som pasienter og pårørende. Som jordmødre vil dere merke det ved at disse personene nå blir besteforeldre. Husk at de har juridisk embetseksamen mange av dem, spøker han, men har likevel en alvorlig undertone.

– Jeg tror helsevesenet kan gjøre mer i forhold til dialogen med pasientene. Kampen fra mange helsearbeidere om å ikke være tilgjengelig med navn, bilde og telefonnummer på foretakets nettsider tror jeg de vil tape. Vi la selv ut både telefonnummer og epostadresse til meg og de øvrige i ledergruppen mens jeg var leder ved Ahus. Det ble sjelden misbrukt. Åpner vi oss mer opp, bidrar det samtidig til mer tillit. Samtidig er det viktig å ta tak i henvendelser fra pasienter med en gang. Det er god pasientbehandling å prioritere dem først, mener Erik Normann.

Markedsorientering

Han tror at mange ikke blir akkurat overbegeistret av å høre uttykket ”New public management” – markedsorientering i offentlig sektor.

– Dette er etablert i helsesektoren. Enten vi liker det eller ikke kan økt markedsorientering føre til mer kostnadseffektivitet, konkurranseutsetting, privatisering og internprising. Det er fortsatt relativt få pasienter som benytter seg av fritt sykehusvalg i dag, men jeg tror dette vil øke. Samtidig vil vi få flere sammenligninger enhetene mellom. Konkurransen om å tilby pasientene den beste behandlingen for å sikre seg flere pasienter vil komme. Vi må se på servicen vi yter. Vi må, som butikkene, utvide åpningstiden på poliklinikkene for å tilpasse oss at pasientene skal kunne komme til oss når det passer dem best. Vi ser også at stivbente turnuser hindrer at vi får utnyttet kostbart medisinsk utstyr effektivt. Dette er en lederutfordring. Vi må forklare hva dette betyr for våre medarbeidere. En viktig del av lederoppgaven er å få ansatte til å forstå samfunnets prioriteringer og krav til helsesektoren. En måte å gjøre dette på er å dra i gang en diskusjon på pauserommet om hva ulike politiske utspill kan bety for hverdagen på egen avdeling, oppfordrer Erik Normann.

Ledelse er attraktivt

Erik Normann vil oppfordre jordmødre til å tenke på ledelse som en karrierevei. Han ser for eksempel ingen motforestilling knyttet til om en jordmor skule få en jobb som sykehusdirektør.

– Det er unike muligheter ved å være leder i helsevesenet. Du får være med på å utforme morgendagens helsevesen, du får lede i en sektor i stor endring og får engasjerte personalgrupper å jobbe sammen med. Samtidig er du med på å sikre pasientene et optimalt tilbud. Jeg mener det er en ubetinget fordel av man har helsefaglig bakgrunn. Samtidig er det viktig å være entusiastisk, engasjert, viljesterk og passe gal til å tørre å gjøre nye ting. Åpenhet og vilje til å ta i bruk ny teknologi tror jeg også er en forutsetning for å bli en god leder i dag. Har du i tillegg lært deg lover og regler i arbeidslivet, gjerne gjennom et tillitsverv i fagforeningen, er du godt rustet til å ta på deg en lederoppgave, mener Erik Normann.

Nr. 9-2009