Av Wenche Haaland

Seksualitet er uløselig forankret til individuelle tanker og følelser, og påvirker våre handlinger og samspill med andre. Seksualitet vil dermed også kunne påvirke vår psykiske og fysiske helse (1).

I ungdommen skal barnet frigjøre fra foreldrene, nye sider ved seksualiteten oppdages og man utvikler sin egen seksuelle identitet. I dette begrepet ligger også seksuell orientering, som henspeiler til hvilke(t) kjønn man tiltrekkes erotisk av; kvinne, mann eller begge kjønn. Likeledes, hva slags personlige egenskaper som bestemmer hvem man tiltrekkes seksuelt av. Dette kan være egenskaper som er å finne uavhengig av kjønn og som vil veksle mellom ulike livsfaser hos den enkelte. Det snakkes om ”det multiseksuelle samfunn” hvor nytelse kan velges på en friere måte (2). En god seksuell identitet, forutsetter at seksualiteten aksepteres og verdsettes.

Heteroseksualiteten er fortsatt normen i samfunnet. Det gjør at mange velger å skjule og fornekte sine seksuelle følelser, i blant også for seg selv. Ulike aspekter av seksualitet og seksuell orientering blant ungdom, utgjør et svært heterogent landskap som ikke er forenlig med den forenklede todelingen mellom hetero og homo som vi ofte tyr til i dagligtale.

Hegna viser i en studie hvordan ungdom som har seksuelle erfaringer med det samme kjønn, men som ikke føler seg tiltrukket av personer av samme kjønn, er sosialt godt integrert i vennemiljø og festkulturer med utstrakt bruk av alkohol. Blant ungdom som oppgir at de har vært forelsket i en av samme kjønn, finner vi derimot en større gruppe som opplever ensomhet, har små nettverk og også overhyppighet av unge som bruker illegale rusmidler (3).

Mer enn samleie

Vi snakker om seksuell debut som om det første samleiet var vår første opplevelse av seksualitet. Ungdoms seksualvaner handler selvsagt ikke bare om samleie, og de fleste ungdommer har seksuelle opplevelser og erfaringer før de ”debuterer”. Undersøkelser har vist hvordan ungdom ikke bare følger et visst mønster når de opparbeider seksuell erfaring, men at de ulike erfaringer også i mange tilfeller følger den samme rekkefølge (4). Det starter først med kyssing, så beføler man hverandre på overkroppen, deretter beføling av kjønnsorganene og så samleie.

De fysiske og psykososiale forandringene i denne livsfasen, håndteres ulikt av den enkelte ungdom. Den seksuelle sosialiseringsprosessen er fortsatt noe ulik for gutter og jenter. Hvordan vi uttrykker vår seksualitet er i stor grad sosialt og kulturelt bestemt. I samspill med omgivelsene lærer vi oss når, med hvem og med hvor mange vi kan leve ut vår seksualitet. Seksualmoralen er, og har trolig alltid vært strengere for jenter og kvinner, enn for gutter og menn. Jenter spesielt, har blitt ”beskyttet” mot seksualitetens farer ved at de har blitt gjort oppmerksomme på all risiko forbundet med seksuell aktivitet, heller enn å bli oppmuntret til å lære å kjenne sin egen kropp og seksualitet med evne til seksuell tenning og nytelse.

Gutters penis er godt synlig, mens jenters klitoris er usynlig og gjemt. Derfor er det jevnt over vanskeligere for jenter å bli kjent med kjønnsorganene sine og dermed også sin egen seksualitet. Mye tyder på at dette er i ferd med å endre seg. Norske ungdommer har endret sine seksualvaner det siste tiåret. Det kan se ut til at ungdom nå har tidligere sex, oftere sex og mer variert sex.

Masturbasjon er den vanligste seksuelle aktiviteten blant mennesker, og erfaring på dette området er en god måte å bli kjent med sin egen seksualitet på. I en norsk studie av unge mellom 19 og 23 år, var det knapt 5 prosent av mennene og 25 prosent av kvinnene som ikke hadde onanert siste året (5).

Seksuelle normer

I Norge har vi hatt et nokså ambivalent syn på ungdomsseksualitet. Motiver for seksuell samhandling innebærer mer enn forplantning, de er mange-fasetterte og sammensatte.

Seksuell samhandling er sosialt akseptert hvis man er i et kjærlighetsforhold som har vart noen tid, og man opptrer ansvarlig og bruker prevensjon. Sex kun for nytelsens skyld eller for vennskaps skyld, anses ikke like akseptabelt. Den såkalte kjærlighetsidelogien er rådende.

Mange unge jenter er idag seksuelt aktive og har sex for nytelsens skyld. Studier viser at det er en sammenheng mellom det å nyte sin egen seksualitet og bruk av prevensjon (6). Det er et paradoks at det ser ut til å være vanskeligere å bruke kondom når man har sex for kjærlighetens skyld, enn når man har sex for nytelsens skyld (7).

En stor del av forskning rundt ungdom og seksualitet har hatt fokus på problemer som oppstår i forbindelse med seksuell aktivitet. Det være seg antall uønskede graviditer, aborttall, forekomst av seksuelt overførbare infeksjoner og deres komplikasjoner, prevensjonsbruk og bivirkninger av disse, alder for samleiedebut og antall samleiepartnere. Men det kliniske bildet alene, er ikke tilstrekkelig til å kunne forebygge seksuell uhelse blant ungdom. I det medisinske perspektivet gjøres ofte seksualiteten til et problem. Hvis seksualopplysning og det forebyggende arbeid blant ungdom blir farget kun av det medisinske perspektivet alene, risikere man at alt dreier seg om hva ungdom skal være redd for, istedet for hva de skal verdsette og passe godt på.

Seksualvaner

Seksuallivet er på mange måter en privatsak. Men for å bedre befolkningens seksuelle helse, er det nødvendig med kunnskap om seksualvaner og folks motiver for seksuell adferd.

Det er derfor gjennomført landsomfattende studier om nordmenns seksualvaner i 1987, 1992, 1997, 2002 og 2008. Resultater fra den siste undersøkelsen foretatt i april d.å., er imidlertid ikke publisert ennå. Undersøkelsene viser et tverrsnitt av seksualvaner i den norske befolkningen (8).

I 2002 svarte 66.5 prosent av personene mellom 18 og 22 år at de brukte en eller annen form for prevensjon. Av disse oppga 13.7 prosent at de brukte p-piller, 1.5 prosent angrepille, 44.8 prosent kondom, 2.6 prosent praktiserte avbrutt samleie eller sikre perioder.

Konklusjoner fra seksualvaneundersøkelsen var at det er en markant økning i antall personer som rapporterte å ha hatt sex med person(er) av samme kjønn som seg selv, og en stadig større andel av befolkningen samleiedebuterer.

Tidligere samleiedebut

I løpet av de siste tiårene har det blitt rettet større oppmerksomhet enn tidligere på seksualatferd blant ungdom. Dette tema er belyst i to landsrepresentative studier om livsstil og levekår blant norsk ungdom i 1992 og 2002. Begge studiene samlet inn data fra 12 000 ungdommer i aldersgruppen 13-19 år, og responsraten var høy, henholdsvis 97 prosent og 92 prosent (9).

I den siste undersøkelsen, ”Ung i Norge 2002”, er det kartlagt viktige sider ved ungdoms livsstil og levekår. Blant annet mot hvordan ungdom tenker om selvbilde og problemer, bruk av mobiltelefon, pc og internett, og forelskelse og seksualitet. Da begge studiene hadde nær identiske prosedyrer, omtrent like store utvalg, og mange av de samme spørsmålene, har det vært mulig å peke på utviklingstrekk i denne tiårsperioden.

Willy Pedersen og Sven Ove Samuelsen har tatt for seg data fra disse undersøkelsene og sett på endringer i seksualvaner og nye mønstre av seksualatferd blant ungdom i denne tiårsperioden (10). Deres studie viste at de viktigste endringer i tiden mellom de to undersøkelsene var at median alder for samleiedebut hadde falt med et helt år hos jenter (til 16.7 år), mens fallet hos gutter var mindre (til 18.0 år). De så et dobbelt mønstre: I starten av tenårene hvor sex er ikke-normativ atferd, er det en større minoritet av gutter enn jenter som bryter disse normene. Fra midt i tenårene forandrer bildet seg, erotikk og sex blir en del av vanlige jenters liv, på en annen måte enn for gutter i samme alder.

Det var som tidligere bare et mindretall unge som samleiedebuterer før 15 års alder, 15 prosent av guttene og 12 prosent av jentene. Fra andre studier vet vi at ungdom som samleiedebuterer vesentlig tidligere enn gjennomsnittet, er tradisjonelt betraktet som en sårbar gruppe. De har større sannsynlighet for å ta del i risikosex (11 ), jenter her har økt risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep fra jevnaldrende (12 ), samt generelt ha dårligere psykososial tilpasning enn andre (13 ).

Et annet hovedfunn i studien var at munnsex nå er like utbredt som samleie. Det introduseres i tid omtrent samtidig som samleie, og praktiseres også av en del ungdommer som ennå ikke har hatt samleie.

Alt taler dessuten for at jentenes seksualitet har vært i sterkere endring enn guttenes. De har nå i minst like stor grad som guttene, sex utenfor langvarige kjæresteforhold. Jenter som ikke har vært i et fast parfohold, er like erfarne eller mer seksuelt erfarne enn gutter i samme situasjon.

Kommunikasjonsteknologiens inntog

Årsaker til endringer i seksualatferd mener Pedersen og Samuelsen blant annet kan finnes i det de kaller for seksualiseringen av det offentlige rom, hvor seksualiteten tematiseres. Man antar at ungdom påvirkes av ukeblader, TV og annonser som fremstiller sex som mer attraktivt, og hvor ofte teknikker og nytelse vektlegges.

Det pekes også på den nye kommunikasjonsteknologien som ble introdusert i denne perioden, som for eksempel chat og sms-meldinger. Det store flertallet av ungdom har mobiltelefon og internettadgang, og dette har blitt en seksuell arena for mange unge. Det etableres nettverk som kan åpne opp for kontaktetablering, flørt og koordinering. Tekstmeldinger, som chatting på nettet har den fordelen at man kan prøve ut sin atferd for å lære hvor grensene går og kjenne på uforpliktende intimitet. Man kan fremstå som mer intim, frekkere, råere og voksen enn det man er. Man slipper også ubehaget ved en mulig avvisning ansikt til ansikt.

En annen studie (14) viste en sterk sammenheng mellom ungdoms bruk av mobiltelefon og sannsynligheten for å ha debutert seksuelt. Det var ikke noen slik sammenheng for bruk av internett, e-post og chat. Det konkluderes med at mobiltelefon spesielt, kan tenkes å ha innvirkning på så vel ungdoms seksuelle sosialisering og samhandling, som på en rekke andre forhold.

Det er viktig å være oppmerksom på at ungdoms bruk av internett og mobilbruk kan gjøre dem sårbare for seksuelle overgrep (2).

Seksuelle overgrep

Når det gjelder ungdom og seksuelle overgrep, viste en studie fra 2007 med et utvalg av 4 900 norske elever ved videregående skole (17-19 år), at rundt 10 prosent av jentene hadde opplevd minst et tilfelle av samleie mot sin vilje. For aldersgruppen 19 år var tallet 17.5 prosent. Rundt 8 prosent av guttene hadde opplevd samleie mot sin vilje, for 19-åringene var tallet 10 prosent.

For de som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, var gjenomsnittsalderen for når det skjedde første gang 14 år for jentene og 15 år for guttene.

Når jenter blir utsatt for uønskete seksuelle handlinger er utøveren nesten alltid en gutt. Når en gutt blir utsatt er utøveren ei jente i litt mer enn halvparten av tilfellene.

Nesten alle guttene hadde sett pornografi, mens cirka en tredjedel av guttene var hyppige konsumenter av pornografi. Svært få jenter er blant de hyppigste konsumentene av pornografi, og cirka 30 prosent har aldri sett porno.

Svært få hadde tilbudt seksuelle tjenester mot betaling. Sjansen for å utsette andre for seksuelle krenkelser økte betraktelig hos de som selv hadde vært utsatt for flere overgrep (15).

Ungdom med rusproblemer langt større risiko en andre for å bli utsatt for å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og overgrep (16). Relasjoner der seksualitet blir brukt som et instrument for å oppnå andre goder, var også mye mer utbredt i denne gruppa. Dette gjaldt både jenter og gutter.

Abort

Når det gjelder abort hos unge kvinner i Norge, viste en norsk studie fra 2006 som så på mulige sammenhenger mellom sosial bakgrunn, andre oppvekstforhold og provosert abort hos unge kvinner, en jevnt synkende risiko for å ha tatt abort med stigende utdanning i ung voksen alder. Kvinner som hadde vokst opp i Nord-Norge, hadde høyere risiko enn andre. De med foreldre med høy utdanning og i mellomlagsyrker hadde lavere risiko. Familiefaktorer som foreldres samlivsbrudd, dårlig tilsyn i oppveksten og alkoholmisbruk hos foreldrene, var forbundet med økt risiko for provosert abort (17).

Det er viktig å være oppmerksom på kulturelle forskjeller. Seksualiteten gjenspeiles og representerer den kulturen som den er en del av. Dette kan by på utfordringer i møte med ungdom fra innvandrermiljøer, som kan ha en livssituasjon som skiller seg fra den norske.

Når man skal tilrettelegge for god seksuell helse blant unge mennesker, må vi bestrebe oss på å forstå hva som er unge menneskers virkelighet. Jordmødre skal ikke bare gi rådgivning til ungdom i forhold til uønsket svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner, men også i forhold til seksuell helse i videste forstand. Særlig ungdom som blir utsatt for seksuelle krenkelser og overgrep, de som ikke får dekket sine behov for kjærlighet, trygghet, omsorg, eller ikke opplever tilhørlighet,beskyttelse og forutsigbarhet, trenger rådgivning. Dette er utfordringer i fremtiden som er vel så viktige som ensidig fokusering på konsekvenser av ubeskyttet samleie.

Ungdom og seksualitet - litteraturliste

Nr. 8-2008