Tekst og foto: Eddy Grønset

Hun er ledere av Sex og Samfunn (tidligere Klinikk for seksuell opplysning) i Oslo. 95 prosent av Oslos 10.-klassinger besøker senteret hvert år, og i tillegg har de over 10 000 enkeltkonsultasjoner av ungdommer opp til 25 år.

– De fleste som besøker oss er jenter, og hovedspørsmålet er prevensjon. I tilegg er det heldigvis stadig flere som kommer hit for å teste seg for seksuelt overførbare sykdommer. Dette gjelder både gutter og jenter. Etter at vi har begynt å foreta de fleste testene med en enkel urinprøve i stedet for pinneprøve i penis eller vagina har nok frykten for en klamydiaundersøkelse falt. Det gjør at vi får testet flere, og vi oppdager flere smittetilfeller enn tidligere, sier Gamnes.

Senker terskelen

Ungdom er ofte sjenert for å snakke om eget underliv og seksualitet. Nettopp derfor mener Gamnes det er viktig at helsepersonell bidrar til å senke terskelen for at ungdommen tar kontakt.

– Når vi møter skoleungdommene klassevis legger vi stor vekt på å fortelle at sex skal gi energi og være godt. Å komme ut for situasjoner hvor sexen enten gir bekymring for sykdommer eller graviditet, eller at man føler seg presset til aktiviteter man ikke er klar for, er det motsatte av trygghet og glede. Derfor er kunnskap viktig, men de må også føle at vi som helsearbeidere tar dem på alvor, viser dem respekt og ikke står over dem med en moralsk pekefinger, mener Siv Gamnes.

Hos Sex og samfunn har de over 50 ungdommer som kommer for en ”drop-in-time” hver dag de fire ukedagene de har åpent. Hun merker at mange av de som kommer har flere problemer de ønsker å snakke om enn det som er ærende for det første møtet.

– Det er viktig å fange opp disse signalene og gi disse personene en ny time. Ved å vise at vi lytter skaper vi tillitt og etter hvert åpner de seg og vi kan hjelpe dem med det de innerst inne har på hjertet, forteller Gamnes.

For jenter kan de vanskelige tingene ofte handle om smerter ved samleie, tørr skjede og frykt for å skuffe en partner som har andre seksuelle ønsker enn hva de selv ønsker å være med på. Usikkerhet om egen seksuell legning opptar begge kjønn. Gutter har i tillegg problemer med ereksjonssvikt og for tidlig sædavgang.

– Vi er bevisste på å ikke være heteronormgivende i språket vårt. Vi bruker for eksempel ikke ord som når en gutt skal debutere seksuelt med en jente, men bruker i stedet ordet partner. Slik unngår vi å støte fra oss de som er usikre på egen legning, forteller Siv Gamnes.

Prevensjon til alle aldre

Det hører til sjeldenheten at jenter i 13-14 årsalderen tar kontakt med senteret for å få prevensjon, men i slike tilfeller vil hun ved de aller fleste tilfellene innfri jentenes ønsker uten å konfrontere jentens foresatte med dette. Hun har sett for mange uønskede graviditeter på grunn av feil med kondombruk til at hun anbefaler denne prevensjonen alene. Hun er tydelig på at de må bruke kondom for å beskytte seg mot sykdommer, men for å være sikker på å unngå å bli gravid så må man dobbeltsikre seg.

– Når en jente er så moden at hun tar ansvar for å skaffe seg prevensjon, så skal ikke vi lage problemer for henne. Hvis en 13-åring kommer til meg og forteller at hun har debutert seksuelt og har en fast partner, er sjansen svært stor for at hun kommer til å ha samleie igjen. Belastningen på hennes kropp med å ta en lavhormonell p-pille er langt lavere enn hva tilfellet ville være hvis hun skulle bli gravid, forteller Gamnes.

Hun mener loven er tolkbar på dette området. Taushetsplikten som helsearbeider går over plikten til å gi foresatte informasjon om en ungdom bruker p-piller. De etiske problemene oppstår hvis den unge jenta har en voksen partner.

– Det er ikke ofte vi har besøk av så unge mennesker, og i alle slike tilfeller vil vi bruke mye tid til samtale og oppfølging. Vi prøver å finne ut hvem partneren er, om det er flere enn en og om jenta føler at hun blir presset til noe hun egentlig ikke vil. Hvis vi ikke frykter at jenta blir misbrukt vil vi forsikre henne om at vi ikke kommer til å fortelle om dette til hennes foreldre. Det bygger tillit, og øker sjansen for at hun kommer tilbake til oss for oppfølging. Ofte ber vi henne om å komme til et nytt møte hvor hun tar med sin partner. Også loven om seksuell kontakt med mindreårige er tolkbar. Nylig falt en dom hvor en 20-åring som hadde sex med en mindreårig jente ble frikjent for misbruk. Mentalt var jenta svært voksen for sin alder, mens han var det motsatte. Føler vi derimot at det her er snakk om en situasjon hvor jenta potensielt blir utnyttet eller dominert, er vår rutine å varsle helsesøster på hennes skole, utekontakt og eventuelt barnevernet. Da blir det deres oppgave å koble inn politi og foreldre, forteller Siv Gamnes.

Ungdom på søk

Siv Gamnes jobber også med å svare på leserspørsmål om seksualitet i Dagbladet. Spørsmålene hun får der er langt mer avanserte enn det ungdommene hun møter på Sex og samliv lurer på.

– Jeg tror ikke dagens ungdom nødvendigvis har mer avansert sex enn hva tilfellet var før. Problemet er at media stort sett fokuserer på det som avviker fra det normale. Det er likevel ikke til å komme fra at mange ungdommer kan føle prestasjonsangst og press til å bli med på noe som de ikke har lyst til. Derfor er det viktig at vi i vår undervisning på skolene fremhever at sex skal være lystbetont og at det må være det for begge partnere.

– Derfor er det viktig at vi forteller ungdommen at vi alle er forskjellig. Analsex kan være naturlig og godt for noen, mens det er smertefullt for andre. Det finnes ingen aldersgrense for om man liker dette eller ikke. Alle må finne ut hvor grensene for en selv går, men for å greie dette må man prøve seg frem. Det er dette ungdomstiden handler om. Jeg fraråder derfor ikke ungdom å prøve ut nye ting, men ber dem lytte til sine egne følelser. De må vite hvor de skal si stopp, og ha trygghet nok til å greie å gjøre dette. Ofte får man denne tryggheten ved å ha utforsket sin egen seksualitet med seg selv først. Kjenner man ikke seg selv kan man heller ikke kommunisere til sin partner hva en selv synes er godt, sier Siv Gamnes og oppfordrer jordmødre og andre som driver med seksualundervisning overfor ungdom til å fortelle at det er normalt og bra for en selv å onanere.

Innvandrerungdom

Sex og samliv møter også en stor gruppe ungdommer med innvandrerbakgrunn. Generelt mener hun at innvandrergutter er flinkere enn andre til å ta vare på egen helse. Det ser hun ved at de er raskere til å oppsøke senteret ved mistanke om at de har fått en kjønnssykdom.

– Vi møter også mange muslimske jenter som gjerne vil ha tilbake jomfruhinnen. Heldigvis er det ikke lenger et tilbud om dette i Norge. De som har foretatt en slik operasjon kan få skader i form av infeksjoner og arrdannelser. Igjen blir informasjon viktig. Når vi møter skoleungdom forteller vi at vagina i likhet med en penis, kan variere fra person til person. Vi påpeker også at det ikke er alle som får blødning under første samleie. Slik kan vi hjelpe disse jentene til å møte de krav deres samfunnsnormer setter uten at de trenger å blottstile sin seksuelle fortid for en de for eksempel skal gifte seg med, sier hun.

Dårlig selvbilde

De største utfordringene hun møter er jenter som har et generelt dårlig selvbilde, som mangler nærhet fra personer rundt seg og som derigjennom let blir utnyttet – også seksuelt – av andre.

– Det finnes de som skaffer seg tilgang til gjengen via sex. Det er ikke tvil om at disse trenger hjelp og veiledning. Naturligvis er det viktig å innarbeide gode holdninger til bruk av prevensjon, men like viktig er det å snakke med disse om egne grenser. Her har vi stor nytte av en organisasjon som heter Sisterhood (se www.sisterhood.no). Dette er en organisasjon hvor unge jenter møter eldre jenter som på mange måter kan være en storesøster for dem. Samtalegrupper og tilgang på positive fritidsaktiviteter i et nytt miljø er stikkord. Jeg anbefaler disse som et fantastisk tiltak for utsatte jenter, sier Siv Gamnes.

Sex og samlivSex og samliv er en helsetjeneste for ungdom i Oslo. De driver med informasjonsarbeid i skolen, og har en kveldsåpen poliklinikk fire dager i uken. Den øvre aldersgrensen for å komme hit er 25 år. På senteret jobber 1 jordmor, 15 leger, 7 sexologer, 8 helsesøstre og 8 sykepleiere.De har utarbeidet en egen perm som de selger til helsearbeidere som skal drive med seksualopplysning i skolen. Permen selges for kroner 350, og kan bestilles via deres nettside www.sexogsamfunn.no

Nr. 8-2008