Tekst og foto: Eddy Grønset

Olafiaklinikken, som er Rikshospitalets spesialklinikk for seksuelt overførte sykdommer, får 6 000 nye pasienter hvert år, dessuten kommer 7-8000 tilbake for nye plager eller for ny sjekk. . Jordmor Torill Ulbrandt tøyer ungdomsbegrepet relativt langt.

– De fleste som kommer til oss er mellom 16 og 30 år. Jeg vil mene at de fleste av disse har en seksuell adtferd og usikkerhet som jeg for de fleste vil tillegge ungdommelig uvitenhet. Ubeskyttet sex innad i vennegjengen og deretter med ukjente partnere, må tilskrives ungdommelig uansvarlighet. Slikt forekommer ikke bare hos de yngste, kanskje snarere tvert i mot, sier Torill Ulbrandt.

Hun forteller at det er viktig å ikke fremstå som moralsk når hun tar en alvorsprat med disse personene. Mye kan oppnås med litt latter, men hun får dem til å tenke seg om når hun spør om dette er noe de kan tenke seg å holde på med i lang tid fremover.

– Når noen kommer hit hver tredje måned med et nytt tilfelle av klamydia må vi gjøre mer enn bare å behandle den aktuelle sykdommen og spore opp deres siste seksualpartnere. Vi må jobbe med forebygging, sier hun.

Ulbrandt har jobbet med ungdom på helsestasjoner siden 90-tallet. Med noen få unntak tror hun ikke den seksuelle adferden til ungdommen har endret seg nevneverdig.

– Sex er blitt mer synlig og man snakker mer åpent om det. Det nye er at man i perioder uten en fast partner, praktiserer sex i vennegjengen. Men opplevelsen av dette kan være ulik. Guttene vi behandler sier at de ikke har fast partner, men når vi snakker med jentene de har vært sammen med påstår de at de har en fast partner, sier Torill Ulbrandt.

Tester og varsler

De som kommer til Olafiaklinikken med symptomer som de tror kan være en kjønnssykdom, blir alle undersøkt av lege for undersøkelse med mikroskopi av utflod, i tillegg til vanlige laboratorieprøver. De som ikke har symptomer, men som frykter at de kan ha blitt smittet, blir testet med urinprøve.

– Vi tester på klamydia, mykoplasma, gonoré, syfilis, HIV og uspesifikke uretritter. De som får påvist en sykdom blir kalt inn til oppfølging. Er det behov for behandling så starter ofte denne mens de er på klinikken. Vi tillater aldri at de får med seg medisin for å gi til sin seksualpartner. Vi kartlegger partnere de har hatt det siste halve året, og sender et brev til disse og ber dem møte opp til kontroll. De som heller ønsker å gå til sin fastlege kan gjøre det, men da skal vi ha en bekreftelse fra fastlegen på at de virkelig har testet seg, forteller Torill Ulbrandt

Hun vil nødig kalle pasientene hun møter som uforsiktige. Så lenge de kommer for å teste seg viser de at de tar ansvar. Det hender at noen er blitt smittet av en partner som de ikke vet navnet på.

– Med litt detektivarbeid greier vi ofte å finne frem til den det gjelder. Selv om man ikke husker navnet så har ungdommen i dag svært ofte et mobilnummer å forholde seg til. Det har hendt flere ganger at en smittet person har tatt opp telefonen og ringt til den potensielle smittekilden fra mitt kontor, sier Ulbrandt.

Klamydia øker

Syfilis og gonoré hører heldigvis til sjeldenhetene. HIV er også sjelden og påvises oftest hos menn som har sex med menn.

Overlege og venerolog Trine Kjus ved Olafiaklinikken forteller at målet til Folkehelsa var å bli kvitt klamydia innen år 2000, men forteller at problemet bare øker. Hun viser til tall fra Folkehelseinstituttet som forteller at 19,6 prosent av jenter mellom 15 og 19 år som tester seg får påvist klamydia, mens det i aldersgruppen 20 til 24 år er 17 prosent positive tester. I aldersgruppen under 25 år er 70 prosent av de som får påvist klamydia kvinner, men det beror mest på at flest kvinner tester seg.

– Generelt er nok jenter flinkere til å teste seg, og i tillegg har de oftere sex med eldre gutter og det kan øke smitterisikoen. Når man passerer 25 år er fordelingen av klamydia mer lik mellom kjønnene, forteller Kjus.

Hun skulle ønske ungdommene var flinkere til å bruke kondom. Hun viser til en annen undersøkelse fra Folkehelseinstituttet som forteller at 75 prosent av de i alderen 16 til 25 år er positive til kondombruk, men bare 17 prosent oppgir at de brukte kondom ved sitt siste samleie.

– Så lenge jenta bruker p-piller er det vanskelig å få ungdommen til å bruke kondom. De er redde for å bli gravide, men ikke for å bli smittet. Bare en tredjedel av jentene og halvparten av gutter med klamydia har symptomer. Derfor kan mørketallene være store. Jeg anbefaler ungdom å teste seg mellom hver gang de bytter partner, sier Trine Kjus.

Trenger tidligere underlivssjekk

Klamydia og mykoplasma lar seg lett behandle, men det finnes andre seksuelt overførbare sykdommer som ikke er like lett å hanskes med. Herpes og kjønnsvorter kan ikke fjernes fra kroppen, men lar seg også forebygge med kondom – i alle fall i vagina og anus. Kjønnssykdommer smitter lokalt. Det vil si at man kan få herpes som klamydia i både vagina, anus og i munnen.

– Nå har vi vaksine mot to av de HPV-virusene vi vet kan være årsak til livmorhalskreft, og til neste høst blir 12-årige jenter tilbudt gratis vaksine. Det tar minst syv år og oftest 20-30 år fra man er blitt smittet av et slikt virus til man kan få kreft. Derfor blir jenter anbefalt en gynekologisk undersøkelse med celleprøve fra de er 25 år, sier Kjus

Syk av vask og barbering

Både Torill Ulbrandt og Trine Kjus er kritisk til unge jenters overdrevne renhold av underlivet og intense barbering. Mange jenter får plager som følge av dette.

– Fjerning av kjønnshårene kan gi betennelse i hårsekkene. Derfor oppfordrer jeg jentene jeg møter til å la det gro til. Skjeden skal ha en naturlig surhet for å ikke bli tørr og irritert. Såpevask og bruk av intimvaskeprodukter ødelegger kroppens naturlige surhetsgrad. Følgen er at man kan utvikle bakteriell vaginose. Dette er ingen smittsom kjønnssykdom, men kan likevel være smertefull og ubehagelig, sier Torill Ulbrandt.

– Ingen kan vaske bort en eventuell klamydiasmitte eller annen smittsom sykdom. Det er ikke mindre smitterisiko å ha sex med en partner som er barbert og såpevasket enn en som ikke er det. Dette er det viktig å gi informasjon om, påpeker Trine Kjus.

Nr. 8-2008