Tekst: Torunn Dillan Pedersen

Fra å være overbevist om at den nordiske praksisen med igangsetting etter uke 42 var det beste, har Heimstad skiftet syn. Hennes studium av overtidige fødsler fra 2007, hvor 508 kvinner deltok og trakk lodd om de fikk igangsatt fødsel eller ikke, viste nemlig at tre av fire kvinner ønsker å bli igangsatt etter uke 41, dersom de fikk velge selv.

– Dette er et overraskende høyt tall. Da de ble intervjuet på nytt seks til åtte måneder etter fødselen, svarte hele 84 prosent av dem at det var en positiv opplevelse å få fødselen igangsatt, selv om det ga mer intense smerter og hyppigere rier. 74 prosent ønsket faktisk å bli igangsatt igjen hvis de skulle bli overtidige i kommende svangerskap, sier Heimstad og mener at helsepersonell må legge seg dette på minnet. Hun forstår jordmødres ønske om at mest mulig rundt fødselen skal være naturlig, men mener samtidig at det er viktig å lytte til kvinnene selv.

Hypotesen ikke bekreftet

I ventegruppen fikk de tilbud om kontroll hver tredje dag fram til nesten tre uker over termin. Bare 38 prosent i denne gruppen sa at de ville foretrekke å avvente spontan fødsel hvis de skulle bli overtidige i et fremtidig svangerskap.

– Dette har ført til at vi har endret praksis på St. Olav. Kundenes ønske veide tungt, sier Heimstad. I tillegg var det mer enn 95 prosent som sa at de følte seg trygge til eventuelt å skulle fortsette svangerskapet etter at de hadde vært til en vurdering en uke etter termin. Derfor får kvinnene nå et tilbud om å komme til sykehuset til en slik vurdering. Heimstad hadde ikke trodd at endret praksis skulle bli resultatet av doktorgradstudien.

– Utgangspunktet for studien var at jeg regnet med å få bekreftet at den praksisen vi fulgte, var bra. Jeg hadde slett ikke tro på at vi skulle innføre amerikanske rutiner som sier igangsetting etter uke 41, sier hun. Likevel ble det altså en justering av praksis hvor individuelle ønsker hensyntas. – Kvinnene får tre valg. De kan få fødselen igangsatt samme eller påfølgende dag, det kan avtales igangsetting etter noen dager, eller de kan avvente spontan fødsel og ny avtale om kontroll etter en uke, forklarer Heimstad.

Ikke flere komplikasjoner

Et overtidig svangerskap er definert som et risikosvangerskap blant annet fordi risikoen for misfarget fostervann, surstoffmangel hos barnet og død i mors mage eller i nyfødtperioden, øker. Men øker denne risikoen mer ved induksjon?

– Nei, sier Heimstad. En annen del av studien så på sykelighet hos barna og komplikasjoner hos mor hvis fødselen ble igangsatt en uke over termin, sammenlignet med når svangerskapet ble kontrollert hver tredje dag til nesten tre uker over termin.

– Vi fant at det ikke var noen forskjell mellom gruppene i verken sykelighet hos barna eller komplikasjoner hos mor. Frekvensen av keisersnitt var også lav. Skulle vi fulgt når det er sikrest å føde, skulle alle fødsler vært i gangsatt i ukene 37-39, for det er i denne svangerskapslengden risiko for kompliasjoner er lavest for både mor og barn. Ekstreme amerikanske forskere taler varmt for dette, men det er naturligvis svært omstridt. Vi må ikke gå i fella og tro at det er like greit å sette fødsel i gang i uke 37 som etter uke 41, påpeker hun og etterlyser vitenskapelig belegg fra amerikanerne.

Følg resten av verden

Da Runa Heimstad tok doktorgraden for et år siden, var hun den første på 30 år som disputerte med dette som tema.

– Det er ikke gjort store studier på dette siden 1992, forteller hun. Da gjennomførte Hannah en multisenterstudie som inkluderte 3400 kvinner, flere sykehus og land. Denne undersøkelsen har vært toneangivende siden. Hun fant at hvis fødselen ble igangsatt en uke etter termin, ga det en lavere frekvens av keisersnitt. I 1996 gjorde den engelske organisasjonen Cochrane en sammenstilling av flere randomiserte studier. Her ble konklusjonen at det er gunstig å sette i gang fødselen etter uke 41. I England er dette nå innført som generelle retningslinjer, to måneder etter at ny policy ble innført på St. Olav

– Det er riktigere å sammenligne Norge med England enn med USA og Canada, både når det gjelder fødselsomsorg og folk. Vi er nok de mest radikale i Norge i forhold til å åpne for igangsetting allerede en uke etter ultralydterminen og at kvinnenes synspunkter blir sterkt vektlagt, sier Heimstad som håper at fagmiljøet i Norge kan bli enige om en felles praksis.

Et paradoks

– For å få signifikante tall om fosterdød i overtidige svangerskap og i tidlig nyfødtperiode, må man følge flere hundre tusen kvinner, forklarer forskeren. I Heimstads doktorgradsavhandling gjennomgikk hun data fra Medisinsk Fødselsregister for alle fødsler etter 41 uker i Norge i 1999-2005.

– Vi fant at for å unngå ett dødsfall, må man sette i gang over 500 fødsler ved uke 41. Skal vi sette i gang alle fødsler ved uke 41 vil det medføre over 14.000 igangsettinger i året, sier hun. Likevel er ikke kostnader en komponent i problemstillingen.

– Det kreves mer ressurser i forhold til å overvåke en igangsatt fødsel enn når den starter spontant. Men de som settes i gang, føder også raskere. Dessuten handler det også om kapasitet på fødestuer og hvor lang reisevei kvinner har til sykehuset. Bor man nært sykehuset er det kanskje greit å komme til kontroll hver tredje dag, men har man flere timers reisevei kan en avtale om igangsetting være mer praktisk, sier Heimstad. Hun synes det er et paradoks at de fleste fødeavdelinger har en policy hvor kvinner kan få innvilget keisersnitt uten at det foreligger en medisinsk grunn, mens det mange steder fortsatt er restriktiv praksis rundt induksjon. – Vi vet at keisersnitt innebærer en komplikasjonsrisiko på 20 til 30 prosent. Her utsettes først og fremst mor for fare. Nå vet vi at det å sette i gang fødsel medikamentelt for de som har gått en uke over terminen, ikke betyr økt risiko, samtidig som at noen barn faktisk blir reddet. Det burde sette det hele i perspektiv, konkluderer overlegen.

Nr. 9-2008