Ny og direkte jordmorutdanning - hvor langt har vi kommet?
Dagens norske jordmorutdanning passer ikke inn i gradssystemet og gir liten akademisk uttelling på tross av mange års studier.
Av Nina Schmidt, leder av DNJ
Mange unge jenter vet tidlig i livet hva de vil bli når de blir voksen. Noen vet tidlig at de vil bli jordmor, men få av dem vet hvilken lang vei de har å gå før drømmen er oppfylt.
Landsmøtet i Bergen vedtok høsten 2005 at det skulle jobbes for en direkte utdanningsvei for jordmødre i Norge. Bakgrunnen var blant annet at det internasjonalt går mot enhetlige utdanninger og at utdanningene ligger på universitetet og gir akademisk grad. Jordmødre som ønsker å ta doktorgrad må i dag ta master før de kan søke opptak som stipendiat.
Spørsmålet om direkte utdanningsvei for jordmødre i Norge skapte heftig diskusjonen på landsmøtet, meningene var mange og delte. Min første mediehenvendelse som nyvalgt leder var nettopp et spørsmål knyttet til dette. Spørsmålet kom fra bladet ”Sykepleien”, og mitt forsvar for DNJs landsmøtevedtak førte til en debatt hvor spørsmålet om danske jordmødre, som har en direkte utdanning, egentlig var skikket til å arbeide på norske fødeavdelinger.
I løpet av de siste to årene har jeg reist og besøkt de fleste fylkeslag, jordmorutdanninger og lokallag i Norge. Overalt er jeg blitt utfordret på fremtidens jordmorutdanning. Det er tydelig at temaet fremdeles interesserer medlemmene. I tillegg får sekretariatet stadig henvendelser fra unge jenter som ønsker opplysninger om når den første direkte utdanningen for jordmødre starter i Norge. Mange gir uttrykk for at de ønsker å bli jordmor, men at de ikke forstår hvorfor de først må ta sykepleierutdanning. Andre som kontakter oss er sykepleierstudenter som har lest om vårt vedtak vil vite hvor langt arbeidet er kommet. Kan de slutte i sykepleien for å starte på en direkte jordmorutdanning i Norge?
Foreløpig kan de ikke det. Vi har ingen direkte utdanningsvei for jordmødre i Norge. Men vi arbeider med saken. I desember ble det arrangert en stor konferanse i Berlin hvor fremtidens jordmorutdanning i Europa ble diskutert. Her var DNJ representert med flere av høyskolelærerne og DNJs fagkonsulent. I flere europeiske land er det nå to mulige utdanningsveier, en som vår norske modell og en direkte utdanning. Etter min mening er dette klokt. Jeg tror vi behøver begge modellene.
For å få til en direkte utdanning i Norge har DNJ startet arbeidet med å påvirke politikere og styresmakter. DNJ har blant annet gjennomført et møte med stortingsrepresentant Laila Dåvøy (Krf) hvor blant annet ønske om en direkte utdanning ble diskutert. Laila Dåvøy har tidligere vært leder for NSF. Vi var derfor interessert i å høre hennes syn på saken. Hun var meget lydhør for våre synspunkt og synes absolutt det var spennende tanker. Norge behøver alle sykepleiere de kan få til fremtidens store eldrebølge. I Norge er jordmorstudentene voksne damer med en gjennomsnittsalder på godt over 30 år. I Danmark - med sin direkteutdanning er gjennomsnittsalderen 26 år.
Styret har hatt seminar med Inger Marie Rasmussen fra Utdanningsgruppen hvor tema var direkteutdanning for jordmødre. Inger Marie følger nøye med, er svært oppdatert og ga styret grundig informasjon for det arbeidet som lå bak utdanningsutvalgets innstilling til landsmøte. Etter denne innføringen ba DNJ i høst om et møte avdeling for helse og sosialpersonell i Sosial- og helsedirektoratet. Representanter fra spesialistavdelingen og avdeling for kommunale tjenester var også til stedet. Også her møtte vi stor forståelse og interesse for en direkteutdanning. Nå går turen til Helse- og omsorgsdepartementet for å prøve å komme videre i saken.
For å få til en direkte utdanning i jordmorfag i Norge er vi også avhengige av at en av utdanningene ønsker og arbeider for å starte opp dette. I disse dager er det mye uro i høyskole - og universitetssystemet. Mye av energien brukes på en eventuell sammenslåing av høyskoler og universitet. For tiden er det lite overskudd og vilje til å tenke nytt.
Etter min mening er det fremdeles like aktuelt med en ny utdanning. Helse og omsorgsdepartementet arbeider for å få til en kontinuitet i svangerskap, fødsel og barseltid. Dagens fødselsomsorg stiller også store krav til bruk av avansert teknologi. Mange jordmødre ønsker å forske på eget fag, noe som i dag krever ekstra utdanning. Samtidig ønsker mange jordmødre å arbeide mer med kvinnehelse. Dagens toårige jordmorutdanning har redusert praksis med 33 uker i forhold til den gamle ett årlige utdanning med turnustjeneste. Samtidig har teoridelen kun økt med tre uker. Dagens jordmødre skal jobbe i en desentralisert og differensiert fødselsomsorg, flere skal jobbe i svangerskapsomsorgen, med ungdomshelse. Samtidig skal tjenesten være evidensbasert og kostnadseffektiv. Utdanningen skal også tilfredsstille samfunnets og brukernes behov. For å få til dette på en konstruktiv og god måte bør vi til et direkte utdanningsløp i Norge, samtidig må også dagens ordning være en mulighet.
