Av Mari L. Hagtvedt, jordmor og høgskolelektor

Matergrad i jordmorfag var et av hovedtemaene på EMAs (The European Midwives Association) konferanse i Berlin, desember 2007. Her var det enighet om at jordmorfaget har behov for masterkandidater, men det ble også brukt mye tid på frustrasjoner knyttet til manglende implementering av EØS-direktiver i medlemslandene. Kanskje vil kompetanseheving av standen bidra til å løse det problemet?

Internasjonalt er det to ulike utdanningsveier for å bli jordmor. Den ene baseres på sykepleieutdanning, den andre er ”direct entry”, det vil si en enhetlig jordmorutdanning. Lengden på utdanningene varierer:

1. sykepleierutdanning + 18 måneders jordmorutdanning
2. sykepleierutdanning + to års jordmorutdanning
3. jordmorutdanning, ”direct entry”, på tre år, tre og et halvt år eller fire år.

I Skandinavia finnes det ingen studietilbud om mastergrad i jordmorfag, men i
England, Tyskland, USA og Australia tilbys mastergradsprogrammer. Disse er basert på ”direct entry”-utdanningen.
Jordmødre som også er sykepleiere, har måttet gå veien om andre fagdisipliner for å oppnå høgere grads utdanning. For mange er det både en lang og tungvint vei.

I Norge ble utdanningssystemet endret med implementeringen av ”Bologna-prosessen”, i tråd med resten av Europa. Det er innført et gradssystem som deler høgere utdanning i Bachelorgrad, Mastergrad og PhD. Hensikten med dette var å få et sammenlignbart system som blant annet gir mulighet for studentutveksling.

Det tidligere utdannings- og forskningsdepartementet ga "Forskrift om krav til mastergrad", som angir antall studiepoeng og omfanget på masteroppgaven. For å kunne etablere studier av høgere grad, må studieplan og utdanningsinstitusjon godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som gir akkreditering. Det stilles altså krav til både institusjon og utdanningsprogrammet, og for jordmorutdanning er det spesielle utfordringer knyttet til innpassing i gradssystemet, med bachelor på tre år og mastergrad på to år. Mange mener at det for jordmødre, som for andre yrkesgrupper og fagdisipliner, må være mulig å oppnå mastergrad innenfor rammen av et femårig utdanningsløp. Jordmorutdanningen er allerede toårig, og for å få til et kompetanseløft, som en mastergrad skal være, bør det i tid legges noe til eksisterende utdanning. Foreløpig har vi ingen utdanningsplan i Norge som definerer innhold og lengde på en mastregradsutdanning i jordmorfag.

Spørsmål knyttet til mastergrad i jordmorfag har stått på agendaen på de tre siste årlige samarbeidsmøtene jordmorutdanningene har. Det er enighet i miljøene om at mastergrad ikke er mulig i løpet av to år. Det er altså ikke mulig å konvertere eksisterende utdanning direkte til en mastregrad. I arbeidet med nasjonal rammeplan for jordmorutdanning, godkjent april 2004, ble det også fra departementets side understreket at et eventuelt. ønske om innpassing i et masterstudium ikke skulle gå på bekostning av målsettingen om å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere.
I dagens utdanning er det allerede ”trangt om plassen”. Det er mye studenten skal tilegne seg på kort tid både teoretisk og i praksis. Blant annet er det krav til et bestemt antall forløsninger, konsultasjoner i svangerskapsomsorgen og oppfølging av barselkvinner. Med rammeplanen fra 2004 er det lagt et bredere fokus på kvinnehelse, noe som medfører at studenten skal tilegne seg kunnskap på områder som tidligere ikke var vektlagt i jordmorutdanningen. Den medisinsk-tekniske utviklingen innenfor faget, kravene til kunnskapsbasert praksis og et enormt kunnskapstilfang, medfører at studiet oppleves krevende. Dette gjør at det ikke er tid eller plass til den fordypningen i fag som er nødvendig for å løfte utdanningen til mastergradsnivå.

Spørsmålet om mastergrad i jordmorfag og lengden på utdanningen, handler også om hvordan en ser på jordmorfaget; som et eget fag eller som en videreutdanning i sykepleie. Hvis vi ønsker å beholde vår autorisasjon og vår egen autonomi, og utdanne forskere innenfor eget fagområde, må jordmorfaget ha en stor og sentral plass gjennom hele utdanningen. Mange stiller spørsmål om det er mulig med en bachelorgrad i sykepleie som basis for mastergraden.

Som kjent ble det på forrige landsmøte i DNJ vedtatt at det skulle søkes etablering for en enhetlig jordmorutdanning i Norge. En slik utdanning vil lettere innpasses i gradssystemet. Noen mener imidlertid det vil medføre en degradering av jordmors yrkesmessige status, og at det også vil få konsekvenser i forhold til lønn, at det gir oss dårligere argumenter i lønnskampen.
Fra et utdanningsmessig ståsted handler dette om innhold, og hvilke fag som skal vektlegges i utdanningen. Det handler om hvordan skape en utdanning som kvalifiserer jordmor til å imøtekomme samfunnets og brukernes behov for jordmortjenester.

Et ønske om en enhetlig jordmorutdanning, er slik jeg ser det, ikke til hinder for en mastergrad i jordmorfag med utgangspunkt i eksisterende utdanning. Ethvert tiltak eller utdanningstilbud som bidrar til å heve jordmors kunnskaps- og kompetansenivå bør ønskes velkommen. Det er heller ikke slik at man i et land bare skal ha tilbud om én utdanningsvei. I for eksempel England og Australia finnes begge modellene. Flere veier til jordmorutdanning og mastergrad i jordmorfag, vil skape dynamikk, kanskje konkurranse og bidra til debatt, slik at det stadig stilles spørsmål om hvordan man utdanner de beste jordmødrene.