Tre pionerer

Gunhild Blåka, Eva Tegnander og Ellen Blix var Norges tre første jordmødre som tok doktorgrad.

Av Mari Solerød

Gunhild Blåka var i 1996 den aller første norske jordmora som tok doktorgraden med avhandlingen Fremveksten av en profesjon og en profesjonsutdanning. Fra distriktsjordmor til institusjonsjordmor. Avhandlingen er en studie av jordmorfagets historie i Norge. I portrettintervjuet i forrige nummer av Tidsskrift for jordmødre fortalte Gunhild at hun nå er i gang med et forskningsprosjekt om hvordan kvinner som har gynekologisk kreft kan leve videre på en god måte. Hun fortalte at dersom hun skulle starte opp et nytt prosjekt i dag, ville hun ” sett på kvinnenes opplevelser og erfaringer med den tjenesten vi tilbyr. Og så ville jeg samtidig sett på hva som skal til for å beholde fødselen normal. Det er jo den normale fødselen vi har kompetanse på”.
I dag er Gunhild ansatt i halv stilling på Universitetet i Agder og i halv stilling på Universitetet i Bergen. I tillegg til dette er Gunhild veileder for andre jordmødre og sykepleiere som holder på med doktorgrad-studier og deltar i ulike forskningsprosjekter.

Eva Tegnander var andre jordmor ut da hun disputerte i juni 2006. Avhandlingen hennes het Oppdagelse av medfødte hjertefeil i en uselektert populasjon av 42,381 foster. Studien hennes konkluderte med at barn får best mulige utgangspunkt når sykdom oppdages før fødselen. For på den måten kan oppfølging under svangerskapet optimaliseres, riktig tidspunkt og sted for fødselen bestemmes og adekvat postnatal behandling startes umiddelbart etter fødsel. Hun fant også at det er viktig å styrke jordmødres grunnutdanning i obstetrisk ultralyd og gjøre den obligatorisk for ultralydpersonell. Det høyner nemlig sjansen for at de skal være i stand til å fremstille fosterhjertet med ultralyd og på den måten oppdage hjertefeil.
Idag er Eva førsteamanuensis på NTNU og har ansvar for ultralydutdanningen av jordmødre i Norge. Hun har også for, Nasjonalt senter for Fostermedisin, opprettet jordmorutdanning av jordmødre i Sør-Afrika.
- Vi satser på jordmødrene da de er fullstendig dedikert i jobben sin, men mange sørafrikanske leger tar med seg kompetansen sin ut av landet for å tjene mer penger, sier Eva som tror hun kommer til å fortsette å videreføre sin forskning på fosterhjerter så lenge hun er arbeidsfør. Hun har til enhver tid en stor, uselektert populasjon å forske på, noe som kan føre til viktige fremskritt innen fortermedisinen.

Ellen Blix var jordmor nummer tre til å disputere i 2006 med sin avhandling Innkomst-CTG – En vurdering av testens prediktive verdier, reliabilitet og effekt. Betydning for jordmødre i deres daglige arbeid. Hun konkluderer med at det ikke finnes vitenskapelig kunnskap som tyder på at innkomst-CTG er nyttig for lavrisikofødende. Derfor anbefalte hun at den rutinemessige bruken av CTG-undersøkelse burde avvikles. Studien har fått konsekvenser for retningslinjene for svangerskaps- og fødselsomsorgen og dermed for rutinene ved mange helseforetak.
I dag er Ellen involvert i et større prosjekt om planlagte hjemmefødsler.
− Vi ser på utfall etter planlagt hjemmedødsler i Norge.fra 1990 og fram til idag. Vi har dessverre ikke kapasitet til å få med alle hjemmefødslene, vi har inkludert jordmødre som har bistått ved minimum 30 fødsler i denne perioden. Vi regner med at vi får med omkring halvparten av de planlagte hjemmefødslene i den aktuelle tidsperiden. I tillegg holder vi også på med en prospektiv som skal registrere de planlagte hjemmefødslene i Norge, Sverige og muligens også Danmark i perioden 2008-2012. Annette Huitfeldt, som selv er hjemmejordmor, er også med i disse prosjektene. Annette Huitfeldt vil på Dnjs jubileumsseminar til høsten gi noen smakebiter av funnene de har gjort. Vi gjør også en kvalitativ studie som som belyser jordmødres praksis ved hjemmefødsler

− Formålet med disse studiene av hjemmefødsler er at vi må vite mer om dem. Etter at Märtha Louise hadde født hjemme fikk vi en debatt om hjemmefødsler blant fagfolk. Da kom det frem at det i fagmiljøet var veldig forskjellige meninger om hjemmefødsler og at vi manglet nok epidemiologiske data til å begrunne våre meninger om at det er trygt å føde hjemme. Men vi gjør også kvalitative studier av jordmødrenes praksis ved hjemmefødslene.
Og til høsten starter vi på kvinneklinikken i Tromsø opp et prosjekt om helhetlig svangerskapsomsorg. I tillegg til dette veileder jeg jordmødre på et par forskjellige prosjekter, avslutter Ellen.