Av Ulf Rikter-Svendsen, Ole Bredesen Nordfjell og Elise Skarsaune i Reform - ressurssenter for menn

Først av alt vil vi gratulere Den Norske Jordmorforening med jubileet og ønske til lykke med all feiring og festivitas som måtte følge. En stolt tradisjon skal feires på passende vis med blikk for både fortid og fremtid. Det er ingen tvil om at jordmødre fyller en viktig funksjon i samfunnet og unnfanger mer enn barn gjennom sitt daglige virke – dere er også fødselshjelpere for stadig nye kull av foreldre. I den sammenheng vil Reform gjerne få utfordre og helst inspirere med noen perspektiver og betraktninger om fedre og deres forhold til den jubilerende skare.

Å bli far

For å kunne si noe om fedres behov og ønsker vis a vis jordmødre i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel, kan det være nyttig å åpne med noen betraktninger om hva farskap faktisk er og betyr i denne første tiden. For det første innebærer farskap en juridisk binding og forpliktelse overfor barnet. Foreldreansvaret fedre bærer har sin motsats i retten til informasjon og oppfølging. Far trenger å få vite for å kunne utfylle sin rolle i forhold til barn og partner.

Fars rolle overfor mor og barn er derimot ikke så lett å definere eller avgrense i dagens Norge. Av de mer praktiske funksjoner er naturligvis den som støttende partner til den gravide og fødende sentral. Far forventes i dag å støtte mor igjennom svangerskap, fødsel og barsel – både praktisk og følelsesmessig. I noen tilfeller kan far også opptre som ”advokat” og/eller talerør for mors ønsker og interesser i forholdet til eksterne hjelpere. Noen fedre ønsker nok også å kontrollere den informasjon som mor får del i gjennom oppfølgingen av graviditet og barn, mens noen fedre tar rollen som tolk når språket ikke strekker til i dialogen mellom mor og hjelpere.

Den rolle som imidlertid har blitt mest omdiskutert i de senere år, er far som omsorgsperson basert på en selvstendig relasjon til barnet. Dette er en funksjon fedre har krevd anerkjennelse og støtte for, og som politisk har blitt stimulert gjennom tiltak som utvidelse av fedrekvoten. Tanken er at for å odle fram et deltakende farskap og et likestilt foreldreskap er det viktig å engasjere og integrere fedre fra et tidlig tidspunkt i barnas liv, gi dem tillit og rom til å utøve omsorg for å bygge selvstendige og solide relasjoner til barna.

Fedres ønsker og behov

Når fedre har og tar så ulike funksjoner og roller i relasjoner til mor, barn og hjelpeapparat tilsier dette nødvendigvis at fedre også kan ha ulike behov. Omsorgen i svangerskap, fødsel og barsel skal være brukertilpasset, en tilpasning som må innbefatte også far. Ett grunnleggende behov deler naturligvis alle foreldre, fedre som mødre: behovet for kunnskap og kompetanseutvikling for å fylle sin rolle – hvordan den nå enn måtte se ut. Reform mener at omsorg handler om nettopp kompetanse, ikke medfødte evner. Omsorg for barn er noe foreldre, uavhengig av kjønn, trenger å lære gjennom tilgang på informasjon og trening i nye oppgaver. Det er viktig at alle foreldre har lik tilgang på jordmødre og andre støttespillere i læringsprosessen. Gjennom å integrere far i dialogen under hele svangerskapet, ved fødsel og i barselomsorgen, står far best mulig rustet til å fylle sin rolle i familien – uavhengig av nøyaktig hvordan den måtte utformes i de enkelte tilfeller. Alle parter får best uttelling hvis far er med fra dag én.

Et eksempel på fedre med store udekte behov for oppfølging finner vi blant en gruppe Reform har jobbet med direkte de senere år: fedre i familier med startvansker. At fødselsdepresjon er noe som rammer mange par, får stadig økt oppmerksomhet. Fokuset ligger gjerne på mor i hennes vanskelige tid. Det faktum at far plutselig blir kastet ut i en situasjon hvor han blir den primære omsorgsperson for både nyfødt barn og partner, har vært et lite diskutert tema. For å kartlegge hvilke behov fedre kan ha i en slik situasjon, tok Reform initiativ til et gruppetilbud for menn i familier preget av fødselsdepresjon. Gruppen skapte et rom for å dele erfaringer med andre i samme situasjon, få avstemme hvilke opplevelser som knyttet seg til de psykiske vanskene og hvilke som var allmenne utfordringer i denne fasen, og rustet fedrene til å bedre ta vare på både egne og partnerens behov i det daglige. Det viste seg at fedrene hadde stort behov for informasjon om fødselsdepresjon: om problematikken, omfanget, hvordan det kan forebygges, samt veiledning og henvisning til spesialist når problemet var et faktum. Et spesifikt tilbud til fedre i risikofamilier ved forsterkede helsestasjoner ble også diskutert som et mulig virkemiddel for å avhjelpe familier rammet at fødselsdepresjon.

En annen gruppe som har fått lite oppmerksomhet er foreldre med innvandrerbakgrunn. Norges stadig større mangfold hva gjelder språk, klasse, kultur og religion gjenspeiles hos brukerne av helsestasjoner og fødestuer. Hvordan ser deres behov og ønsker ut? Dette vet vi svært lite om, og igjen er fedres stemmer spesielt tause. En kunnskapsgjennomgang Reform har gjort i forbindelse med sitt pågående prosjekt Minoritetsfarskap i helseNorge peker mot at fedre med innvandrerbakgrunn tildeles biroller når de møter sammen med mor på helsestasjonen. Særlig har rollen som tolk for mor vært sentral i forskningen. I møter mellom foreldre med innvandrerbakgrunn og ansatte på helsestasjoner kan det virke som om både mødrene og helsepersonellet er enige om at det er mor og barn som er hovedpersoner i slike møter, og at far kan bidra som tolk når språket ikke strekker til. At far skulle ha egeninteresse som far i å delta i dialogen, ser ut til å være et fraværende perspektiv. Vi håper innsamling av ny informasjon, der fedre med innvandrerbakgrunn selv får stå i fokus, vil kunne utfordre bildet av far som et brysomt mellomledd og åpne for diskusjoner om hvordan far bedre kan styrkes som ressursperson.

Fedres kompetanse

Utfordrende stemmer fra nye, likestilte fedre har allerede begynt å gjøre seg hørt i den offentlige samtalen. Kravene de stiller er like gjennomgripende og vanskelige som de er enkle og naturlige: Se oss! Snakk med oss! Vi er også kompetente foreldre og omsorgspersoner! Selv om far ikke bærer barnet synlig i magen eller ved brystet, vokser også han inn i en foreldrerolle gjennom svangerskap, fødsel og barsel. Og han trenger og har krav på de samme mulighetene og ressursene som mor når det gjelder å finne sin nye rolle i parforholdet og den nydannede familien. Problemet er bare at fedre som krever dette straks blir sett på som brysomme og kravstore. Fedre som har kritisert helsevesenet for ikke å inkludere dem som selvstendige omsorgspersoner i fødsels- og småbarnsprosjektet har raskt blitt irettesatt som kravstore og konkurranseorienterte.

Å inkludere fedre krever noe mer enn bare å bestemme seg for å invitere fedre med i konsultasjoner og samtaler. Fedre må inkluderes i en bredere og mer grunnleggende forstand, og dette krever at rådende forestillinger om svangerskap og foreldreskap endres. Fedre må inkluderes som en del av det fellesskapet de som foreldre er en del av, og dette må tas på alvor gjennom hele svangerskapet, fødselen og barseltiden. En integrering av fedre innebærer videre å se at fedre kan ha både felles og individuelle behov og ønsker, akkurat som mødre.

Det å få barn er i dag et opplevelses- og erfaringsfellesskap mellom foreldrene. For utviklingen av det felles ansvaret, kunnskapene og gledene knyttet til foreldreskapet må fedre og mødre få en likeverdig forberedelse og oppfølging. Jordmødre kan og bør spille en sentral rolle som fødselshjelpere til foreldre rustet for et omsorgsfullt og likestilt foreldreskap.

Kilder:

Bredesen, Ole 2007 ”Hvorfor inkludere fedre?”, artikkel i Magasinet Voksne for barn nr.2/2007 86.årgang

Bredesen, Ole 2007 ”Er jeg en kvinnefiendtlig sutrer?”, debattinnlegg i Aftenposten 27.04.07

Bredesen, Ole 2007 ”Mor, jordmor og livmor”, kronikk i Aftenposten 21.02.07

Reform 2007 Fedre i familier med startvansker, temahefte fra Reform – ressurssenter for menn nr.1 (2007)

Reform 2008 Far gjør - perspektiver på menn og omsorg i Norge, temahefte fra Reform -ressurssenter for menn nr.2 (2008)

Rikter-Svendsen, Ulf 2008 ”Verken ridder eller sutrekopp”, artikkel i nettmagasinet Familia, juli 2008

Skarsaune, Elise og Ulf Rikter-Svendsen 2008 ”Menn i biroller”, kronikk i Klassekampen 04.08.08

Nr.6-2008