Dårlige rier og stimulering
I forhold til våre nære slektninger gorillaene og sjimpansene har menneskebarnet et stort hode og skal gjennom en kronglete fødselskanal. Den gangen menneskene begynte å gå oppreist, forandret bekkenet seg til å bli smalere. Etter hvert som menneskets behov for tenking og problemløsing ble større, ble også fosterhodet større. Det er altså ikke så merkelig at menneskemødrene strever litt mer enn gorillamødrene under fødselsarbeidet.
KOMMENTAR: Ellen Blix
Men likevel – kan det virkelig stemme at en tredjedel av alle fødsler går for langsomt og at de aller fleste av disse trenger behandling? I følge de få studiene som er gjort i Norge om stimulering av rier, får mer enn 30 % av alle fødende og omtrent halvparten av alle førstegangsfødende oksytocininfusjon. Det er mulig at andelen kvinner som blir stimulert er underrapportert i Medisinsk fødselsregister. I tillegg er det andre måter å stimulere på, som hinneriving, akupunktur og brystknoppstimulering. Det blir ikke rapportert i hvilket omfang disse teknikkene brukes.
Det er mange årsaker til at fødselen går langsomt eller stopper opp – forhold hos fosteret, i fødselskanalen, ved riene eller kvinnens psykiske tilstand. Den økende bruken av epiduralanalgesi og tendensen til vektøking både hos mødre og fostre spiller nok også inn. Kan det være at vi er for utålmodige og ikke har tid til å vente den tiden det tar? Hvorfor stimulerer vi så mange – for å unngå komplikasjoner eller bare for at fødselen skal gå raskere? Hvorfor er det så store forskjeller mellom Hordaland og Oslo? Det kan være at hordalendingene underrapporterer langsom framgang og ristimulering, men ettersom forskjellen er så stor, dreier det seg nok heller om forskjeller i definisjoner og behandling. Det er betenkelig at så mange kvinner trenger intravenøse medikamenter under fødselen – det er kanskje på tide å revurdere praksisen vår.
|
I 2004 var det 56 881 fødsler i Norge. Av disse hadde 17 526 (31 %) langsom framgang i fødselen. Til sammen 16 435 (29 %) hadde risvekkelse som ble stimulert. Det er ikke spesifisert hvilken form for stimulering som ble gitt. I tillegg hadde 726 (1,3 %) av kvinnene mekaniske misforhold. Ristimulering med oksytocin er ikke ufarlig. En ny svensk studie fant at ved fødsler som varte under 12 timer, var det sammenheng mellom oksytocinstimulering og dårlige utfall. Kvinnene som ble stimulert hadde større risiko for å bli forløst med akutt keisersnitt, at barnet hadde Apgar <7 etter fem min, metabolsk acidose og for at barnet ble overflyttet til nyfødtavdeling.
Kilder: |
