Artikkelen er et tilpasset og redigert utdrag fra Loveleen Rihel Brennas bok Marasim.

Manglende informasjon kan skape utrygghet, mistenksomhet og usikkerhet hos pasienten. Dette kan igjen forsterke eventuelle barrierer i kommunikasjonen og føre til helsefare for pasienten som dermed risikerer å gå glipp av viktig informasjon og veilledning. Det er helsearbeiderens plikt å skaffe tolk.

Lover og retningslinjer
Helsepersonell har, som andre offisielle tjenestemenn, opplysnings- og veiledningsplikt overfor sine brukere. I lov om pasientrettigheter § 3−5 står det følgende:

Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjonen som er gitt, skal nedtegnes i pasientens journal.

Dermed har pasienter med minoritetsbakgrunn rett til tolk dersom de har vansker med å forstå eller gi informasjon. I slike situasjoner er kravet om bruk av tolk absolutt. Når det gjelder helse og andre personlige forhold, er det viktig at helsearbeideren, som er den profesjonelle, bestiller tolk, slik at pasienten, som er i en sårbar situasjon, blir ivaretatt. Underforbruk eller feil bruk av tolk kan sette pasientens rettssikkerhet i fare.

I UDIs rundskriv nr. 23/94 står det følgende om helsetjenester:
Utgifter til tolketjenester i forbindelse med undersøkelse og behandling i sykehus (statlig eller kommunale) og offentlige klinikker dekkes av institusjonene. Alle utgifter til tolketjenester ved undersøkelser og behandling i primærhelsetjenesten og hos privatpraktiserende spesialister dekkes av kommunen. Dette gjelder også for tolking av beboere fra et statlig mottak.

Tolkens kompetanse og rolle
En tolk er en person som behersker både norsk og det språket pasienten behersker. Tolken oversetter presist det som blir sagt av en person til et språk mottakeren av budskapet forstår. Tolken skal ikke være til hinder for en fortrolig samtale mellom helsearbeideren og pasienten. Hun har samfunnskunnskap i begge språksamfunn og forstår dermed de kulturelle nyansene og meningen som ligger i ordene/uttrykkene som blir brukt i en samtale. Men tolken skal ikke være en kulturformidler eller forklare kulturforskjeller. Helsearbeideren skal ikke bruke tolken for å få råd om hva han tror er pasientens syn, bakgrunn eller oppførsel. Helsearbeideren skal heller ikke si noe hun ikke vil tolken skal oversette. Tolken skal ikke komme med sine meninger i saken, men være objektiv både i forhold til sak og person.

Taushetsplikt og habilitet
Norsk lov sier ikke noe særskilt om tolkens taushetsplikt. Derfor må vi lete etter bestemmelsene som gjelder for helsesektoren i Helsepersonelloven. Det vil si at tolken har samme taushetsplikt som helsepersonell, noe som innebære at hun ikke kan snakke med noen om noe av det som kommer frem under samtalen. Men tolkens taushetsplikt er enda strengere enn helsepersonellets, fordi tolken ikke er en av samtalepartene, men kun en formidler. Tolken kan heller ikke gi informasjon som hun har fått tilgang på i tolkesituasjonen fra en etat til en annen. Denne informasjonen ble jo ikke gitt til tolken, som kun var et ”redskap” i samtalen. Taushetsplikten gjelder også etter at tolken har sluttet å arbeide som tolk. Tolkens taushetsplikt er så streng at notater hun tar under samtalen skal makuleres under pasientens og helsearbeiderens påsyn etter avsluttet oppdrag. Notatene kan heller ikke brukes som huskeliste av helsearbeideren. Forvaltningslovens eller særlovenes bestemmelser om unntak fra taushetsplikt kan ikke gjøres gjeldende for tolken.
Dersom en tolk er i slekt med pasienten eller har vært samboer/gift/ektefelle/forlovet med en av partene, er han eller hun inhabil i saken. Dersom tolken er part eller involvert i en sak, er vedkommende også inhabil.

Hvor får man tak i tolk?
Ofte har kommunene egen tolketjeneste hvor det er mulig å bestille tolk på de ulike språkene. Andre ganger må en bestille tolk fra en nabokommune eller bruke landsdekkende tolketjenester. Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet har nasjonalt tolkeregister, som er en oversikt over kvalifiserte tolker. Det finnes også private tolketjenester som tar både lokale, regionale og nasjonale tolke- og oversetteroppdrag.

Unngå faguttrykk
Det kan være lurt å drøfte vanskelige ord og uttrykk før man møter pasienten, spesielt når man bruker faguttrykk. Å tolke handler også om å fortolke, og da er det viktig å avklare viktige begreper slik at budskapet blir riktig formidlet. Det er ikke bare ordet som skal oversettes, men også meningen bak.
I samtale med pasienter som ikke har et rikt ordforråd, eller ikke har gode nok norskkunnskaper, kan det være lurt å bruke hverdagsspråk fremfor fagspråk. Gjør språket så lett og budskapet så enkelt og forståelig som mulig, uten å bruke babyspråk. Bruk gjerne korte setninger.
En helsearbeider skal bruke tolk selv om pasienten snakker litt norsk. Det handler om pasientrettigheter og helsearbeiderens plikt til å informere. Det handler også om pasientenes behov for pleie, behandling og omsorg.

Blikkontakt med rett person
Når helsearbeideren bruker tolk, skal han alltid ha blikkontakt med pasienten. Det er pasienten man har møte og skal kommunisere med, ikke tolken. Måten helsearbeideren møter pasienten på vil være avgjørende for pasientens opplevelse trygghet og troverdighet. Observer pasienten mens tolken oversetter, og gi tolken tid til å oversette ferdig.

Tolk og kjønn
Dersom en lege, sykepleier eller helsesøster skal snakke om graviditet, omskjæring eller andre intime tema i en vanskelig sak, som for eksempel en graviditet utenfor ekteskapet, er det lurt å bestille tolk fra en annen by. Det er sakens alvor som skal være avgjørende for en slik vurdering. Mange lever i et lite, gjennomsiktig miljø og vil helst skjerme barnet og familien fra skammen en slik informasjon til et medlem av den sosiale gruppen vil påføre dem. Når det er ei jente som tar opp et vanskelig og intimt spørsmål, og det er nødvendig med tolk, må man bestille en kvinnelig tolk. Dersom en bruker mannlig tolk når ei jente skal snakke om for eksempel graviditet eller prevensjon, vil det sette både tolken og jenta i en vanskelig situasjon, noe som kan føre til at viktig informasjon går tapt og til at jenta lukker seg enda mer.
Tenk deg selv hvis du skulle vært hos legen og snakket om underlivet ditt med naboen din eller en venn av mannen din som tolk.

Barn og tolking
Mange pasienter ønsker å bruke barn som tolk. Ofte henger det sammen med at pasienten ikke ønsker å blottlegge privatlivet sitt for en offentlig tolk. Tolken kan jo ha mange ulike roller i nærsamfunnet, som morsmålslærer, en del av det sosiale eller religiøse miljøet eller ha et annet verv, kan det være vanskelig å stole på tolken og hans taushetsplikt. Å bruke denne tolken blir oppfattet som det å offentliggjøre familien i den sosiale gruppen. En annen årsak kan være at pasienten føler at barna kjenner situasjonen og familiens virkelighet mye bedre enn en fremmed gjør, samtidig som pasienten har større tillit til sine barn, og de slipper å tvile på taushetsplikten til tolken. Men uansett hvor høyt pasienten skulle ønske å bruke sine barn som tolk, skal ikke barn brukes som tolk. Det er feil å bruke barn som tolk fordi:

• de blir altfor tidlig involvert i de voksnes verden
• de blir bindeleddet mellom det norske samfunnet og foreldrene, samtidig som de verken har autoritet eller myndighet
• de kan bli satt til å tolke om ting barn og voksne vanligvis ikke snakker om og som kanskje er tabu: graviditet og kvinnesykdommer
• foreldrene mister sin autoritet som voksen når barna må hjelpe dem for å fungere i det norske samfunnet
• tolkerollen gir barna mye informasjon om sine foreldres små eller store problemer, noe som kan gjøre at barna synes deres egne problemer blir bagateller i forhold og omsorgsrollen blir snudd

Legg til rette

• Finn ut hvilket språk pasienten snakker for å få riktig tolk.
• Bestill tolk i god tid (unntatt ved akutt behov).
• Sett av god tid når tolk skal brukes, da denne kommunikasjon krever mye mer tid.
• Må du bruke faguttrykk eller vanskelig ord, forklar dem til tolken på forhånd
• Forklar og definer tolkens rolle for pasienten.
• Presiser tolkens taushetsplikt og hva det innebærer.
• Ikke si noe tolken ikke kan oversette.
• Snakk hele tiden direkte til pasienten, ikke til tolken.
• Ta deg tid til oppklaring dersom du er i tvil om dere har forstått hverandre: ”Har jeg forstått deg riktig når jeg sier…”
• Hold blikkontakt med pasienten under samtalen.
• Forbered deg godt på det vil si.
• Ikke la tolken vente sammen med pasienten.

• Uttrykk deg klar, med korte setninger.
  

   

Loveleen Rihel Brenna
oveleen Rihel Brenna (f.1967) er indisk-norsk og oppvokst i Kristiansand. Hun er nasjonal leder for Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og driver utstrakt foredragsvirksomhet om barn som vokser opp med to kulturer som tema. Hun er mye brukt som rådgiver i spørsmål om hvordan skole, helsevesen, barnevern og politi kan bidra til å forebygge rasisme.