Om ammeproblemer og flaskemating
Mange som ikke får til ammingen opplever at problemene deres blir bagatellisert. I stedet for å bli tatt på alvor, blir de sendt hjem med beskjed om at det ordner seg bare de prøver litt til.
TEKST: Anne Marte W. Johansen, klinisk ernæringsfysiolog
Morsmelkerstatning og flaskemating er ikke-temaer for en del som jobber mot barselskvinnene. Mødrene som møter denne holdningen hos helsepersonell sitter ofte igjen med en økende skyldfølelse, et sultent barn og et inntrykk av at flaskemating er noe som ikke bør forekomme.
Mislykket amming
Jeg hadde knapt hørt om flaskemating før sønnen min kom til verden. Som de fleste kommende mødre hadde jeg hørt og lest mye positivt om amming og litt om hvor man kunne få hjelp hvis man fikk problemer. Det gikk ikke helt som planlagt. Puppen ble etter få dager byttet ut med flaske og morsmelken ble byttet ut med morsmelkserstatning (MME) etter noen ukers pumping. Ammeputen ble liggende pent brukt. Etter hvert som jeg delte den mislykkede ammehistorien min med andre, fikk jeg overraskende mange lignende historier i retur. Det gikk opp for meg at det er mange som sliter med ammeproblemer, men ikke så mange som snakker om det. I hvert fall ikke uoppfordret.
Ammeproblemets omfang
I den siste landsdekkende Spedkost-undersøkelsen utført av Sosial- og helsedirektoratet, sier 96 prosent av mødrene at de fullammer i barnets første leveuke og 70 prosent at de fullammer ved 3 måneder1. I følge statistisk sentral byrå ble det født tett opp under 60 000 barn pr år de årene Spedkost dataene ble samlet inn (98-99)2. Hvis tallene er representative for alle nybakte mødre (undersøkelsen blir jo gjort i et utvalg), så betyr det at omlag 2400 kvinner ikke fullammer i barnets første leveuke og ca 18 000 ikke fullammer ved 3 måneder. Det innebærer at et stort antall mødre (og fedre) trenger informasjon og støtte i forhold til flaskemating.
Hvorfor slutter mødrene å amme?
Det er en myte at kvinner velger flasken fremfor pupp for enkelhets skyld. De aller fleste kvinner ønsker å amme babyen. Spedkost undersøkelsen har kartlagt hva som er årsaken til at mødrene slutter å amme. De tre viktigste grunnene er for lite melk (42 prosent), barnet ville ikke (10 prosent) og mor er syk/medisinbruk (8 prosent). De tre nest viktigste grunnene er; for lite melk (15 prosent), stress/bekymret/sliten (15 prosent) og barnet ville ikke (13 prosent). For fullstendig oversikt, se tabell 11 i Spedkost-rapporten1. Det kan legges til at flaskemating verken er enkelt eller billig. Flasker skal vaskes og steriliseres, og melka skal tilberedes på riktig måte.
Følelse av skyld
Mange nybakte mødre opplever det som et stort nederlag å ikke få til ammingen. Det er forventet at man skal amme. Forventet av samfunnet, forventet av helsepersonell, forventet av venner og familie og av den gravide selv. Fallhøyden er stor når det ikke går som forventet. Det hjelper ikke på skyldfølelsen at ingen nevner flaskemating. Veldig mange nybakte mødre med ammeproblemer opplever at morsmelkerstatning og flaskemating er et ikke-tema. Temaet blir ikke tatt opp verken på barsel eller på helsestasjonen. Det fokuseres heller på hvordan vi skal få orden på ammingen og at det kommer til å gå bra bare mammaen prøver hardt nok. Mange opplever at problemet blir bagatellisert og mammaen blir sendt hjem med beskjed om at det ordner seg bare hun prøver litt til. Mammaene sitter igjen med inntrykk av at flaskemating er noe som ikke bør forekomme og en økende skyldfølelse over å måtte velge flaske. Hvis man leser flaskehistoriene på www.flaskeposten.org og snakker med mødre med ammeproblemer, skjønner man at mødre strekker seg veldig langt for å gi barnet den viktige morsmelken. Historiene er trolig ikke enestående, men heller representative for mødre med ammeproblemer. Terskelen for å snakke om MME har blitt så høy at mammaer rundt om i landet går gjennom uker og måneder med gråt og frustrasjon før det blir tatt opp, HVIS det blir tatt opp. Skal det å være slik? Det kan tenkes at flere ville få til ammingen dersom det ensidige ammepresset ble dempet noe.
Hvorfor er flaskemating et ikke-tema?
En kan tenke seg mange årsaker til at MME og flaskemating er et ikke-tema blant helsepersonell og i samfunnet for øvrig. Det kan være fordi den vanlige oppfatningen blant helsepersonell er at alle ammeproblemer kan og bør løses. Det kan være i frykt for å gå på tvers av det som kvalifiserer til mor- og barn vennlig initiativ. Det kan være i redsel for å ikke overholde punktene i WHO-koden, som blant annet sier; «det skal ikke forekomme markedsføring av industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn innen helsetjenesten», og; «helsepersonell som tar hånd om mor og barn skal arbeide for å fremme amming, og plikter å gjøre seg kjent med bestemmelsene i WHO-koden». Det er nærliggende å tro at de som jobber på sykehus og på helsestasjoner opplever et sterkt press om å tale ammingens sak, og derfor utsetter i det lengste å ta opp temaet MME. Kan terskelen senkes til et mer rimelig nivå?
Intensjonen er god, men prisen er høy
Hovedgrunnen til at erstatning og flaskemating er et ikke-tema er trolig for å gjøre alt for å fremme amming. Alle vet at morsmelken er den beste maten babyen kan få, og Norge befinner seg på verdenstoppen når det gjelder amming. Det er mange gode grunner til å opprettholde en høy ammefrekvens i populasjonen. Men selv om intensjonen bak det å tie i hjel flaskemating er god, er det noen tusen flaskemødre (og fedre) som betaler en høy pris. De får føle på kroppen at flaskemating er tabu og at det nesten ikke er informasjon å oppdrive. Den lille som finnes av informasjon, står gjerne i et lite avsnitt etter utallige sider om ammingens fordeler. Flaskeforeldre skulle ikke være nødt til å bli påminnet om ammingens mange fordeler igjen og igjen. Det er å strø salt i såret.
Hva kan gjøres?
Jordmødre og andre helsearbeidere som er i kontakt med nybakte mødre kan gjøre mye for å bedre tilværelsen til mødre med ammeproblemer. Når situasjonen tilsier det, bør de våge å ta bladet fra munnen og ufarliggjøre flaskemating. I utgangspunktet ønsker kvinnene å amme. Det er i de tilfellene når det ikke går at det er nødvendig å senke terskelen for å snakke om MME og flaskemating. De kan fortelle mødre med ammeproblemer at det finnes et alternativ hvis problemene blir for store. De kan identifisere de tilfellene hvor mor og barn har prøvd nok og det er på tide å bytte pupp med flaske, eller supplere med flaske når kvinnen ikke ser det selv. De kan fortelle at det ikke er katastrofalt for babyen å gå glipp av morsmelken og at erstatningene inneholder alle næringsstoffene babyen trenger for å vokse og trives. På den måten kan helsepersonell være med på å redusere skyldfølelsen flaskemødre sitter igjen med. Dette vil også komme barnet til gode: De får en gladere mor og slipper kortere eller lengre perioder med for lite mat. Det må da være viktig at sult ikke skal prege det nyfødte barnets møte med verden?
Viktig informasjon
Det er viktig at de som jobber på barsel og helsestasjoner er oppdatert på hva som finnes av erstatninger på markedet og hvordan man skal tilberede MME på riktig måte. Flaskeforeldre har mange spørsmål om ulike aspekter rundt flaskemating og de trenger gode og entydige svar.
Vi som taler flaskeforeldrenes sak ønsker at Sosial- og helsedirektoratet gir ut en egen brosjyre om MME og flaskemating. En brosjyre som svarer på de vanligste spørsmålene flaskeforeldre stiller seg. Vi syns de fortjener mer og grundigere informasjon enn hva som finnes i dag, og at informasjonen skal være samlet på et sted. En slik brosjyre vil også kunne bidra til å fjerne noe av skyldfølelsen forbundet med å gi flaske.
Målet er at flere skal amme i fremtiden
I den nye handlingsplanen for et bedre kosthold i befolkningen er et av målene å øke andelen ammende mødre og ammeperiodens lengde ytterligere3. Et av de kvantitative målene for perioden 2007-2011 er at andelen spedbarn som fullammes skal opp fra 44 til 70 prosent. Mitt håp er at det parallellt med å jobbe for dette også kan jobbes for å gi bedre støtte og informasjon i de tilfellene flaskemating, eller kombinasjon av pupp og flaske er den beste eller eneste løsningen. Det bør gå an å jobbe for amming uten å neglisjere de som av ulike grunner gir flaske. Det viktigste er jo tross alt at babyen får mat og at mor og barn og resten av familien har det bra! Det kan også tenkes at flere ville få til ammingen dersom det ensidige ammepresset ble dempet noe.
Referanser:
