Av Marit Heiberg

Hvert år dør 529 000 kvinner under svangerskap, fødsel og barseltid. 10,7 millioner barn dør før de fyller fem år, 4 millioner av dem de første fire ukene av livet. The UN Millenium Development Goals (tusenårsmålene) ønsker å redusere mødredødeligheten med tre fjerdedeler og barnedødeligheten med to tredjedeler innen 2015.

I 2000 signerte det største antallet statsoverhoder som noensinne har vært samlet åtte avgjørende mål for å bekjempe fattigdom og fremme menneskelig utvikling. To av målene er spesielt rettet mot mor og barn (1). For å måle hvor langt man er kommet i arbeidet med å bedre den maternelle helsen, har WHO valgt å se på to indikatorer; Forekomst av mødredødelighet og antall fødsler som finner sted med kompetent hjelper tilstede (2).

Årsaker til mødredødelighet:
Postpartumblødning 25 %
Sepsis 15 %
Usikre aborter 13 %
Eklampsi 12 %
Langtrukne fødsler 8 %
Andre obstetriske årsaker 8 %

Kilde: UNFPA (4)

En kompetent hjelper (skilled attendant) defineres som en autorisert, profesjonell helsearbeider (jordmor, lege eller sykepleier) som er skolert i ferdigheter som er nødvendig for å håndtere normale, ukompliserte svangerskap, fødsler og barseltid og som kan gjenkjenne, yte øyeblikkelig hjelp og henvise videre når komplikasjoner oppstår hos kvinnen eller det nyfødte barnet, (3).

Verdens Helseorganisasjon (WHO), Det internasjonale jordmorforbundet (ICM) og Den Internasjonale gynekologforeningen (FIGO) ga i 2005 en felles erklæring om hva som må til før tusenårsmålet kan nås. Minst 90% av alle fødsler må foregå med en kompetent hjelper tilstede. Gjennomsnittet i dag er 61%. Og forskjellene er store. Underskuddet er mest akutt i Øst-Afrika (33,6%), Sør-sentral Asia (37,5%) og Vest-Afrika (84,8%). Og ser man på hvert enkelt land, er situasjonen enda mer prekær. Andelen kompetente hjelpere i utviklingsland må økes med minst 333 000 før 90 % grensen kan nås. Svangerskap, fødsel og barseltid må sees på som en sammenhengende kjede (3).

I Norden vil vi jordmødre antakelig protestere når en lege eller sykepleier defineres som godt kompetent til å ta hånd om normale fødsler. Internasjonalt er dette en irrasjonell diskusjon. I 2003 ble 13,4 % av kvinnene som fødte i Bangladesh assistert av en kompetent hjelper (2). Det innebærer at over 86 % av fødslene foregikk med hjelp fra tradisjonelle fødselshjelpere (TBA`s), slektninger eller naboer. Ser man på forholdene innen landet, er situasjonen enda mer uholdbar. 42 % av landets 20 % rikeste fødte med en kompetent hjelper tilstede, mens situasjonen for de 20 % fattigste var 4%. Svangerskapsomsorg er et tilbud til de få. Resultatene er deretter. Minst 16 000 kvinner dør årlig.

Neonatale dødsfall står for 40 % av dødsfall blant barn under fem år globalt. Mortaliteten er høyest de første 24 timene etter fødsel. 98 % av alle neonatale dødsfall skjer i utviklingsland. Mer enn halvparten av alle barnedødsfall skjer i kun seks av disse landene. Hvis tusenårsmålet skal kunne oppnås, må den neonatale dødeligheten reduseres (5). Erfaringer viser at de fleste mor-barn dødsfall er mulige å forebygge (6).

Det er en nær sammenheng mellom mors og barns helse. Et nyfødt barns helsetilstand kan ses på som en konsekvens av morens helse og vil ha stor betydning for helsestatus senere i livet (6). Helseproblemer hos nyfødte ble tidligere mer eller mindre oversett. I land som kom dårlig ut på statistikkene, var mors liv og helse viktigst. Det var mor som skulle ta seg av de andre barna i familien. Det nyfødte barnet blir i en slik sammenheng ikke regnet som en ressurs, og dermed ikke så viktig. Situasjonen er fremdeles slik i mange land. WHO har derfor foreslått å endre begrepet ”mor- og barnshelse” til ”mor- og nyfødt og barnshelse” (6).

Årsaker til neonatal dødelighet
Asfyksi 40%
Andre kjente årsaker 25%
Medfødt syfilis 8 %
Ukjente årsaker 27 %
UNFPA (4)

Internasjonalt diskuteres også TBA`enes rolle. Kan en trenet TBA defineres som kompetent hjelper? En rekke prosjekter med opplæring av TBA`s er gjennomført. De fleste blir evaluert som mislykket. Ikke fordi intensjonene ikke har vært gode, men fordi TBA`ene har jobbet for isolert. WHO poengterer at TBA`ene må knyttes til en helsestasjon eller klinikk hvor de kan få støtte, undervisning og trening, før slike prosjekt kan ha en mulighet til å lykkes. TBA`er er en god ressurs i land hvor det er langt mellom de kompetente hjelperne. De er ofte linken ut til kvinnene og familiene. Men de kan aldri erstatte en kompetent hjelper. Det er nå internasjonalt akseptert at veien til målet går via kunnskap. Kunnskap om hvordan man forebygger. Jordmødre er en viktig ressurs globalt for å bedre kvinner og barns muligheter til liv og helse.

Referanser:

1. UNMillenium Goals
2. World Health Organization /Verdens Helseorganisasjons hjemmeside: www.who.int/reproductive-health/global_monitoring/data.html
3. WHO: Making pregnancy safer; the critical role of the skilled attendant. A joint statement by WHO, ICM and FIGO. Departement of Reproductive Health and Resesarch, WHO, Geneva, 2004.
4. UNFPA – Reproductive Health Factsheet: State of World Population 2005 www.unfpa.org/swp/2005/presskit/factsheets/facts_rh.htm
5. Zupan, J. Perinatal Mortality in Developing Countries. N.Engl.Med. May 2005, 352;20.2047-2046.
6. Du, Næss, Kumar. Ny global strategi for mors og barns helse. Tidsskr.Nor.Lægeforen.nr.22, 2005;125:3142-5.