Av Mari Solerød

Leger uten grenser, eller som de heter internasjonalt, Médecins sans frontières, har velkvalifiserte folk, ressurser og god logistikk. Når katastrofer skjer, er de ofte raskt på plass. Men de drar også til steder der nøden er stor etter at mediene har mistet interessen for dem. Så når LEGER UTEN GRENSER i år får inntektene fra årets tv- aksjon, er det grunn til å regne med at midlene vil havne steder der det er mer enn god bruk for dem.
- Vi tar oss av de glemte krisene. For eksempel var vår største operasjon i Kongo da verdens øyne var rettet mot Irak under Irak-krigen, sier Øyunn Holen i Leger Uten Grenser.

Témoignage
Leger Uten Grenser jobber feltbasert. Det er prosjektene, menneskene som jobber i dem og deres erfaringer som bestemmer hvor veien går videre.
- For eksempel så vi hvor viktig ernæring var i Kongo og rapporterte om det til hovedkontoret. På den måten påvirket vi strategiene hovedkontoret la for det videre arbeidet i landet. Témoignage (som kan oversettes til vidnesbyrd, red. anm.) er også et viktig prinsipp for arbeidet vårt. Dersom vi ser grove brudd på menneskerettighetene, rapporterer vi om det. Vi melder også ifra om vi oppdager situasjoner der det internasjonale samfunnet forsømmer å bidra til å bekjempe menneskelig nød, sier Øyunn.

Trenger flere jordmødre
Leger Uten Grenser skiller seg ut fra de fleste andre hjelpeorganisasjonene ved å være en rein medisinsk organisasjon. Litt over 70 norske helsepersonell reiser årlig ut for Leger Uten Grenser. Av dem er bare fire jordmødre. De trenger mange flere.
- Sykepleiere som har vært ute på oppdrag for oss kommer tilbake og ønsker å utdanne seg til jordmødre. De ser at behovet for jordmorkompetanse er stort. Hovedkontoret i Brüssel sender oss stadig lister med ønsker om jordmødre. Nå sist ba de om syv jordmødre. Kvinnehelse har høy prioritet. Vi kunne sendt ut mange flere jordmødre, men har rett og slett ikke hatt nok søkere. Derfor oppfordrer jeg alle som tenker at dette kanskje er noe for dem til å komme på en informasjonskveld eller til å gå inn på hjemmesidene våre, sier Cathrine Ulleberg, som har ansvaret for rekruttering i Leger Uten Grenser Norge.
- Jordmorbehovet er stort nesten overalt, men det er spesielt stort i Afrika. Men. Det er fortvilt når gravide kvinner med komplikasjoner skal føde og vi ikke har noe å stille opp med. Det er de situasjonene der vi feltarbeidere kjenner oss mest hjelpeløse, sier Cathrine.

Livsviktig forebygging
Den høye dødeligheten til mor og barn i forbindelse med fødsler i mange deler av verden er et tydelig tegn på at noe er fundamentalt galt. Det viser en mangel på grunnleggende kunnskap og på tilgang til kvalifisert helsepersonell. Prekær fattigdom gjør også at altfor mange fødekvinner må føde uten tilgang på rent vann og basisutstyr som skal til for å trygge mor og barns helse. Det er grunnen til at Leger Uten Grenser satser så sterkt på forebyggende arbeid.
- Forebyggende arbeid er veldig viktig. Mange lokale fødselshjelpere mangler nødvendig kunnskap til å håndtere kompliserte fødsler. Så ofte dreier det seg om å lære opp Trained Birth Attendants (TBA), gi dem nytt utstyr og arbeide forebyggende opp mot de lokale kvinnene: Hva er tegn på at noe er galt og når bør de ta kontakt med lege? Ofte er veiledning og undervisning en stor del av jobben. I de fleste områdene bor folk på landsbygda, uten tilgang på helsepersonell. Det største problemet der er ofte at kvinnene kommer for sent til helsestasjonen eller sykehuset. Så mye av arbeidet handler om transportproblematikk, om å beregne tiden det vil ta fødekvinnene å komme seg til sykehuset eller helsestasjonen på forhånd slik at de kommer seg dit i tide når det er behov for det. I noen områder er det også ekstra mange kompliserte fødsler som en følge av at kvinnene er omskårne og har eller har hatt infeksjoner, sier Øyunn.

Profesjonelle
Rekrutteringsansvarlig er mest opptatt av det faglige når hun skal fortelle hva slags mennesker de ønsker skal søke seg til dem.
- Det viktigste er å være profesjonell. Alle som reiser ut må ha minst to års arbeidserfaring totalt sett. Jordmødre som reiser ut trenger ikke nødvendigvis to års arbeidserfaring som jordmor. Hun kan ha jobbet som sykepleier for oss og så videreutdannet seg til jordmor. Når det gjelder dette, vil vi vurdere den enkelte søkeren individuelt. Det viktigste er at de som reiser ut føler seg trygge på oppgavene de skal løse! Det er også viktig å kunne jobbe i team. Som regel bor medlemmene i teamet tett innpå hverandre. Det kan bli lite privatliv og fritid i lengre perioder. Derfor er det viktig å være fleksibel og å kunne takle stress på en god måte. God helse er viktig, både fysisk og psykisk. Vi ønsker oss også folk med kunnskaper i engelsk og fransk, sier Cathrine.

Sikkerhet
Mange som veier for og imot å reise ut i verden lar kanskje sikkerheten trekke i negativ retning. Hvor sikkert er det nå egentlig å reise ut for LEGER UTEN GRENSER?
- Vi har strenge retningslinjer. Vi revurderer sikkerhetsprosedyrene våre hele tiden. Vi tar ingen risiko. Om vi er usikre, evakuerer vi heller før det skjer noe. Det er vi gode på både i feltet og i hovedorganisasjonen. Vi er veldig opptatt av sikkerhet. Lokalt ansatte har ansvar for å informere lokalbefolkningen, sier Cathrine.

Utbytte
Arbeidet ute i felten gir ofte andre typer utfordringer enn de fleste er vant til hjemme. I felten er det for eksempel ikke så mange hjelpemidler.
- Den enkelte må bruke seg selv, lytte og bruke skjønn. Nå kommer de grunnleggende fagkunnskapene virkelig til nytte, man får mye praksis og får drillet sine faglige ferdigheter. I tillegg lærer feltarbeidere utrolig mye om seg selv. Mange får et nytt perspektiv på seg selv som person. En utfordring jordmødre kan møte når de er ute på oppdrag er når de ikke har en kirurg i teamet og de blir alene med en komplisert fødsel. Det verste er nok kanskje å ikke kunne hjelpe. Derfor prøver vi å bygge opp teamene slik at jordmødre og gynekologer jobber i tospann, sier Cathrine.
Om man blir rik på faglig og personlig erfaring ved å jobbe for Leger uten grenser, er ikke det økonomiske utbyttet like godt. Foruten å få dekket kost, losji, reise og lommepenger, får feltarbeiderne en godtgjøring på 6-10 000 kroner i måneden. Forkurset varer i to uker og er ulønnet.
- Men organisasjonen har et godt støttenettverk, gir skikkelig opplæring før avreise og debriefing ved hjemkomst. Vi dekker også fortløpende den enkeltes behov for opplæring og tilstreber høy grad av profesjonalitet i alt vi gjør, avslutter Cathrine.

- Jeg oppfordrer alle jordmødre som lurer på om de har lyst til å reise ut til å komme på en informasjonskveld eller til å gå inn på hjemmesidene våre, sier Cathrine Ulleberg.