Slik jobber jeg med kvinnehelse
− Målet mitt er å gi kvinner tid, god informasjon og tid. Her på Oslo jordmor- og kvinnesenter skal de kunne føle seg trygge, sier Gunn Taagerud.
TEKST: Mari Solerød
8. mars 2002, på kvinnedagen for fire år siden, startet jordmor Gunn Taagerud opp sitt første jordmor- og kvinnesenter på Eidsvoll. Da hun stengte senteret for å flytte til Oslo, ble det ramaskrik.
− Kvinnene ble rett og slett sinte. De to til tre dagene vi var åpne hver uke, hadde vi 13-14 konsultasjoner hver dag. Det tar jeg som et klart tegn på at vi jordmødre fyller et behov når vi tilbyr kvinnehelsetjenester. Her i Oslo har vi også fått en del respons av typen: ”Å, så flott tiltak. Håper dere blir her. I dag jobber jeg 85 prosent på Ullevål, og så har vi fire som jobber her en dag hver her på senteret i uken. Jeg kunne godt tenke meg å jobbe mer her. Det hadde vært helt supert å jobbe halvt her og halvt på Ullevål.
Trygt med jordmor
Gunn forteller om mange kvinner som sier de aldri hadde gått og tatt celleprøver om ikke de hadde kunnet komme til jordmorsenteret for å gjøre det.
− De sier at fastlegen vil de bruke til noe annet. Mange har ikke lyst til å gå til en mannlig lege å få gjort dette her. De synes det er greit å kunne gå til jordmor for å ta celleprøver og for å ta opp spørsmål om kvinnehelse. Det er så ufarlig. De fleste oppfatter jordmor som en trygg person. Vi vil da også at tid, kvalitet og trygghet skal kjennetegne tilbudet vårt. Her skal kvinnene føle at de kan prate om det de har lyst til og at vi har tid til dem. Jordmødre har veldig mye å bidra med i forhold til kvinne helse. For meg er det viktig å la kvinner få vite at jordmødre også er til for kvinner som ikke er gravide. Vi legger inn spiraler, vi fjerner spiraler, tar celleprøver, tester for kjønnssykdommer, gir klimakterierådgivning, holder fødselsforberedende kurs og kurs i babymassasje og bekkebunntrening. Vi har også temakvelder om kvinnehelse for jordmødre. Det siste kurset vi hold for jordmødre var om ulike typer hepatitt. Vi lærer også kvinnene opp til å sjekke brystene sine for brystkreft.
I tillegg tilbyr vi friske kvinner svangerskapskontroller, etterkontroller og prevensjonsveiledning.
Tungvinn omvei
Oslo jordmor- og kvinnesenter har ikke fått dispensasjon til å skrive ut resepter på prevensjon.
− Vi samarbeider med en lege på Ullevål som skriver ut resepter for oss. Vi har utarbeidet et kontrollskjema som jeg fyller ut, gir til legen og som legen godkjenner og skriver ut resepter ut ifra. Men dette er tungvint, og vi skulle selvfølgelig gjerne gjort det selv. Og dette har vi så mye kunnskap om at det ikke burde være noe problem. Nå mener jeg jordmødre bør få komme på banen. Vi er viktige i forhold til å forebygge uønskede svangerskap og abort. Jeg er helt sikker på at om jordmødre kom mer på banen når det gjelder kvinnehelse generelt og prevensjon spesielt, så kom aborttallene til å synke merkbart.
Jordmorutdanningen
Mener Gunn dagens jordmorutdanning gir jordmødre tiltrekkelig kompetanse til å drive den type virksomhet som hun gjør?
− Nei, vi må få inn en bolk om gynekologi. Og så må jordmødre lære mer om prevensjon. I dag blir nok prevensjon nevnt, men jordmødre lærer for lite om det. I tillegg må de lære mer om å ta celleprøver og om forebyggende kvinnehelse. Jordmorutdanningen må forsterke fokuset på disse tingene. Svenske jordmødre kan jo masse om dette når de er ferdigutdannede. Den svenske jordmorutdanningen er bra. De svenske jordmødrene er veldig trygge på egen profesjon. De har mye høyere grad av selvtillitt enn norske jordmødre, mener Gunn.
Etterutdanning
Gunn har skaffet seg den nødvendige tilleggskunnskaper og - praksisen i kvinnehelse ved å ta Den Norske Jordmorforenings kvinnehelsekurs to ganger. I tillegg har hun to praksisopphold på mödravårdcentraler i Sverige bak seg.
− Jeg har også lest veldig mye av det som finnes av litteratur om kvinnehelse. Det er viktig for meg å holde meg oppdatert på ny kunnskap om det jeg brenner for og jobber med, forteller Gunn.
På mödravårdcentralene lærte Gunn blant annet å sette inn spiraler og ta celleprøver, noe en del leger mener jordmødre ikke har lov til. Tidsskrift for Jordmødre sjekker Helsepersonelloven og finner at det ikke står noe der om at bare leger kan sette inn spiraler eller ta celleprøver. Det sentrale i relevante lover og forskrifter et at slikt skal foretas av tiltrekkelig kvalifisert helsepersonell.
Mest populært
Gunn har prevensjon og klimakteriet som sine spesialområder. En av de andre er veldig god på kosthold. Den tredje er spesielt god på babymassasje, bekkenbunnstrening og yoga for gravide. Fjerde kvinne om bord er dyktig på det med trening av bekkenbunn og trening generelt.
− Vi utfyller hverandre på en veldig fin måte. Det vi gjør mest av er svangerskapskontroller, prevensjonsveiledning og celleprøver. En del unge jenter kommer også hit med mødrene sine for å få satt inn spiral.
Drivkraft
Som mange jordmødre, brenner Gunn for faget sitt, og da særlig for den delen av det som har med kvinnehelse å gjøre. Hva er drivkraften hennes?
− Det som er viktig for meg er å gi kvinnene kunnskap om deres egen kropp og helse. For eksempel er det mange kvinner som kommer her ikke aner hva de driver og putter i seg. Det vet ikke hvordan p-pillene virker, de vet bare at de forebygger svangerskap. Også når det gjelder brystundersøkelse, er det veldig får som gjøre det. Jeg forteller dem hvor viktig det er at de lærer sin egen kropp å kjenne. Generelt vet kvinner altfor lite om sin egen kropp og hvordan de skal ivareta sin egen helse.
Overgangsalderen
Spesielt det som handler om overgangsalderen har opptatt Gunn veldig.
− Ikke mange er klar over at den starter i 35 års alder. Når for eksempel eggløsningssmertene blir veldig tydelige rundt 35 – 40, er det ofte det første tegnet. Da lurer mange på om det er noe er galt med dem. Men så er det bare en del av den naturlige aldringsprosessen. Råd og veiledning i forhold til kosthold og livsstil blir ekstra viktig for kvinner som har passert 40. Det er selvfølgelig viktig når de er 25 også, men da kan mane gjøre ganske mye uten å merke det. Men de som når overgangsalderen og ikke har en tilstrekkelig sunn livsstil, blir straffa for det. Nå krever det mer å oppnå velvære. Det er lettere å legge på seg i overgangsalderen, så riktig kost er tinge: Mye frukt og grønt og alle de vanlige greiene. Og så må de mosjonere: Når barna er små, får man mye mosjon på naturlig måte. Men i overgangsalderen er ofte ungene voksne og det er lett å synke ned i sofaen. Ofte kan mindre justeringer av vanene til folk utgjøre store forskjeller. For eksempel kom det en dame hit og fortalte at hun hadde sånn hjertebank. Det viste seg at hun drakk mye Cola, i stedet for kaffe. Da sa jeg til henne at Cola inneholder like mye koffein som kaffe, sluttet hun med det. Og hjertebanken ga seg. Hun hadde gått rundt og trodd hun var alvorlig syk.
Bærekraft
Foreløpig kan ikke Gunn og hennes tre kollegaer leve av senteret i Oslo.
− Men da vi hadde dette senteret på Eidsvoll, kunne vi leve av det. Så langt er dette senteret i Oslo et supplement til de andre jobbene våre. Det henger delvis sammen med at flere av oss uheldigvis er blitt rammet av sykdom og har måttet ligge litt lavt i terrenget. Men når vi nå snart får markedsført oss, skal det nok bli litt mer fart på sakene. Vi har mange kunder i forhold til hvor lenge vi har åpent. Mange ønsker å bruke oss. Det er verdt å merke seg at mange av brukerne våre er jordmødre og leger. Det med legene er interessant. De synes det er lettere å gå til jordmor enn å gå til egne kollegaer, tror jeg.
Hindringer og fremtidshåp
Hvorfor er det så få jordmødre som starter opp egen praksis?
− Mange er nok per i dag redde for å starte for seg selv. Ikke minst fordi de frykter motstanden fra legene. Det økonomiske er også et problem. Brukerne våre får jo ikke refundert sine utgifter. Og så har vi frykten for å ikke lykkes. Da jeg startet opp i 2002 visste jeg at dette her vil jeg 120 prosent! Jeg kunne ikke lure på det, for da hadde jeg ikke fått det til. Men det som er fint med å drive et sånt senter og jobbe på fødeavdeling ved siden av er at det gir stor faglig trygghet. Jeg får så mye faglig på jobb, både fra kollegaer og fra jordmødre. Og jeg er hele tiden oppdatert på fødselsfronten fordi jeg faktisk praktiserer det hele tiden. Så jeg får på en måte alt, og det er kjempespennende! Jeg håper at jordmødrene i fremtiden kommer mer på banen og at det blir allment akseptert at jordmødre faktisk driver denne formen for virksomhet. Ellers skulle jeg ønske at jordmødre var flinkere til å hjelpe hverandre og løfte hverandre frem. Vi jordmødre trenger virkelig hverandres støtte.
Råd
Hvilke råd har Gunn til jordmødre som ønsker å begynne å jobbe mer med kvinnehelse?
− Skaff deg kunnskap. Gå på kurs. Sørg for at du har tilstrekkelig faglig kunnskap til å føle deg trygg i rollen. Prøv å finne noen å samarbeide med. Jordmødre må bli flinkere til å samarbeide og gi av oss selv til hverandre. Det er mye enklere å nå målet om en står sammen. Her på senteret er vi fire jordmødre som har stor nytte av å diskutere fag og praksis. Jeg skulle ønske vi hadde en fagkomité for jordmødre som jobber med kvinnehelse. Vi kunne møtes noen ganger årlig for å få faglig påfyll, diskutere fag og utveksle erfaringer.
