TEKST: Wenche Haaland

Seksualitet og samliv i i tiden rundt et svangerskap, fødsel og som nybakte foreldre, er et område hvor det for mange par uventet oppstår utfordringer og problemer. De har vanskelig for å kommunisere om dette. Flere studier peker på at også leger og jordmødre unngår å berøre seksuelle problemstillinger, og det etterlyses større åpenhet og bedre informasjon vedrørende de seksuelle aspekter fra vår side. De vanligste sexologiske problemstillinger i denne livsfasen er manglende seksuell lyst og smerter (1,2).

Mye som påvirker
Seksualitet er i følge Verdens Helseorganisasjon en naturlig del av et menneskes utvikling gjennom alle livets faser, og innebærer både fysiske, psykologiske og sosiale komponenter. Seksualitet er mer enn sex, et ord som er en upresis samlebetegnelse for forskjellige seksuelle aktiviteter. Spørsmål om seksualitet berører ofte forhold av stor følelsesmessig betydning. I tillegg til nytelse og glede, kan seksualitet også medføre problemer. Det være seg fra små irritasjonsmomenter til fysiske og psykiske plager, samlivsproblemer og redusert livskvalitet (3). I et parforhold kan man ha ulike holdninger og tanker omkring seksualitet. Oppdragelse og kultur er et par eksempler på faktorer som kan bidra til dette. Ulikheter i syn og lyst, kan medføre samlivsproblemer. Det at seksualitet berører noen av våre innerste tanker og følelser, kan vanskeliggjøre kommunikasjonen paret imellom og vår kommunikasjon med de. Ikke alle jordmødre føler seg komfortabel med emnet heller. Seksualitet er et område vi i likhet med andre helsearbeidere ikke er utdannet til å være profesjonelle i forhold til. Vi blir derfor avhengig av våre personlige erfaringer og holdninger. Som jordmødre er vi ofte minst like hjelpeløse som de vi møter, dersom vi strir med egne problemer, tabuer, fortrengninger eller konflikter i forhold til seksualitet. I mangel på profesjonalitet blir en ekstra sårbar dersom en åpner opp for å snakke om seksualitet, fordi en utsetter seg for å eksponere egne problemer.

Forventninger
Jeg tror de flest vi kommer i kontakt med gjennom vårt arbeid som jordmødre, forventer å kunne snakke om seksualitet med oss. Det ligger i vår profesjon, vi tilbyr oppfølging i en livsfase hvor nettopp seksualiteten har båret frukter og nå er i forandring. Dette gir oss en unik mulighet og et godt utgangspunkt for samtale. Det er derfor viktig å etablere et trygt rom som man føler seg komfortabel å arbeide i.
En profesjonell holdning som jordmor i seksualrådgiverrollen innebærer kyndighet, respekt for kvinnens og parets grenser, klarhet i forhold til egne grenser og fordomsfrihet. Kyndighet kan utvikles på flere måter. Det kan innebære å skaffe seg mer kunnskap om kropp og seksualitet, og om hormonenes betydning. Det kan være nyttig med kunnskaper om antropologi for å vite at seksualitet forvaltes høyst forskjellig i ulike kulturer. Etikk og moralfilosofi er viktig for å kunne tillate seg egne moralske valg, og ikke minst være seg dem bevisst i den grad at en kan redegjøre for dem når det er nødvendig. Kunnskap tilegner en seg også gjennom erfaringer i møtet med mennesker som forteller sin historie. Den tryggeste holdning vi som jordmødre kan ha, er å tillate oss å ikke vite alt, men vite at kunnskapen er tilgjengelig. Det er viktig å etablere gode samarbeids- og henvisningsmuligheter. Behovet for selv å få veiledning, vil også være relevant.

Respekt for den enkelte
Respekt for kvinnens grenser og klarhet i forhold til ens egne, betyr selvfølgelig at en respekterer de fysiske grenser som er mellom kvinnen og jordmor. Eksempel kan være ved undersøkelse av den gravide og fødende å si: ” Hvor mye ønsker du å kle av deg?” og ved ammeveiledning, nødvendigvis ikke å blottlegge hele brystet. Det er viktig å skape en forutsigbarhet, slik at kvinnen ikke opplever situasjonen som et overgrep. De psykiske grensene kan innebære tema som kvinnen eller paret ikke vil, eller er klar for å snakke om. Det kan være aktuelt hos kvinner som har opplevd seksuelle overgrep og hos de som opplever å ha en annerledes seksualitet enn normen, for eksempel lesbiske. Respekt innebærer at en ikke spør etter opplysninger som ikke er relevante, eller til nytte for rådgivningen. Eventuelt, at en går i den motsatte fellen, å ikke berøre temaet eller problemstillingen. Hvis vi aldri spør om seksualitet, kan de gravide og nyblivne foreldrene tro at hos jordmor er seksuallivet et ikke-tema. Kunsten er å spørre nok og gi tilstrekkelig tillatelse til at det dannes et trygt rom til å snakke om det de vil, inklusive seksualiteten. Da vet kvinnen at hun ved en senere anledning kan ta opp seksuelle problemstillinger med jordmor.

Bearbeiding av egne fordommer
Å være fordomsfri betyr å ha en åpen holdning til det som fortelles. En jordmor som er seksualrådgiver på Helsestasjon for Ungdom og som har store problemer med å akseptere homoseksualitet, kan ikke være profesjonell i forhold til å møte ungdom som opplever dette som et problem hos seg selv eller andre. De har ikke behov for å få styrket egne fordommer gjennom samtale med en profesjonell helsearbeider. Prosessen med å bearbeide egne fordommer kan skje i følgende tre faser:
1. Desensivisering:
Å desensivere er å venne skremmende situasjoner for å bli mer komfortabel med forskjellige seksuelle emner, uttrykksformer og variasjoner. Det kan gjøres ved å lese litteratur og medlemsblad til foreninger for seksuelle subkulturer, og lære mer om aktuelle tankeganger, erotikk og problemstillinger.
2, Sensitivisering
Å sensitivisere er å øke oppmerksomheten på egne holdninger og følelser overfor seksuelle emner: Hvordan tenker jeg og hva føler jeg? På den måten blir vi mer bevisste på egne reaksjoner og følelser.
3. Inkorporering
Å inkorporer er å integrere ny informasjon i forhold til det vi allerede vet. Dette kan noen ganger føre til at en må revurdere og endre de av ens egne holdninger og verdinormer som baserer seg på feilinformasjon eller fordommer (4).

Invitér til samtale
En positiv tilnærming til kvinnen og hennes partner vil være for jordmor å synliggjøre de seksuelle forandringene som følger med denne livsfasen og normalisere dem. Det viktigste blir å gi tillatelse til å snakke om seksualitet, men ikke presse. For eksempel vil brosjyrene og bøkene vi deler ut i svangerskapet, være en fin inngangsport til å komme inn på temaet. Spørsmål som ” Hvordan er det med seksualiteten?” eller ”Hvordan går det med seksuallivet?”, trenger ikke å følges umiddelbart av nye spørsmål om samme emne. Når det ene spørsmålet er stilt, er ”frøet” lagt. Hos jordmor er det lov å snakke om seksualitet! Det er viktig å la kvinnen få tid til å kjenne etter om hun vil samtale mer om dette.

Fødselsopplevelsens betydning
Etter en fødsel bør vi som jordmor og sexologisk rådgiver sjekke ut om begge foreldrene har fått bearbeidet fødselsopplevelsen. Kvinner som har vært igjennom en traumatisk fødsel trenger tid og hjelp til bearbeidelse, før hun er klar for et aktivt seksualliv igjen. Fødselen kan også ha vært en traumatisk opplevelse for far. Voldsomme inntrykk fra fødselen, redd for at hun kunne dø fra han, ønsker ikke å utsette henne for dette igjen. Kanskje må han bruke litt tid på å forbinde kvinnekroppen med sex igjen?
Før eller senere våkner behovet for for kjærlighet, omsorg og intimitet med partneren. Vanligvis er det mannen som først får igjen lysten. Det er ikke så farlig hvis begge tåler at seksualiteten får mindre oppmerksomhet i en periode, men det kan bli en belastning og problem for parforholdet om dette vedvarer, eller man har ulike behov over lengre tid. Nøkkelord i all nær parforhold er kommunikasjon. Misforståelser som ”han bare ønsker sex” kan være feil. Nærhet og bekreftelse er kanskje det han ønsker aller mest. Lite søvn og stort arbeidspress virker også negativt inn på seksuell lyst. Tretthet er en vanlig årsak som foreldre oppgir som grunn til ikke å ha sex. Men fakta er at man får både energi av å ha sex og man sover bedre etterpå.

I følge internasjonal definisjon av jordmor vedtatt av ICM, 2005, arbeider jordmor sammen med kvinnen for blant annet å gi henne nødvendig rådgivning i løpet av svangerskap, fødsel og barseltid. Det slås også fast at jordmor har en viktig oppgave i helserådgivning og undervisning, ikke bare for kvinnen men også for familien og lokalsamfunnet. Å fremme seksuell helse og tilby seksuell rådgivning er etter mine begrep en viktig jordmoroppgave når vi vet at mange par sliter og opplever samlivsbrudd i tiden som småbarnsforeldre.

Enkle råd for seksuell rådgivning:

• Gi tillatelse til å snakke om seksualitet. Bøker og blader om emnet kan ligge på venterommet og signalisere at her er seksualitet et tema
• Spør kvinnen hva hun selv har tenkt på, slik at det kan oppstå en god allianse hvor kvinnen føler at jordmor oppfatter hva det dreier seg om
• Bruk enkle ord ikke medisinske faguttrykk
• Gi deg tid til å diskutere andre problemer som kvinnen kommer med. Seksualiteten er til enhver tid i samspill med andre ting i vår tilværelse
• Sørg for å ha tid nok, evt. gi en ny snarlig avtale
• Ikke være redd for å henvise videre hvis du selv ikke innehar nok kunnskaper om aktuell problemstillinger
• Husk at seksualrådgiverrollen krever varsomhet

Litteraturliste

• Lisbeth Brudal, Institutt for tokologi, ”Psykiske reaksjoner ved svangerskap, fødsel og barseltid”. 2000.
• Cristian Graugaard, Bo Møhl, Preben Hertoft m. fl., ”Krop, sygdom & seksualitet”. Hans Reitzlers Forlag, 2006.
• Elsa Almås, ”Sex & sexologi”. Universitetsforlaget, 2004.
• Elsa Almås og Esben Esther Pirelli Benestad, ”Sexologi i praksis”. Universitetsforlaget, 2. utgave, 2006.