Sammenlignet med tradisjonelle mannsyrker
Kommuneingeniører og brannmenn jobber kommunalt og har beredskapsplikt. Derfor er det interessant å sammenligne deres arbeidsvilkår med jordmødrenes.
Av Mari Solerød
Det er interessant å se på rammevilkårene til andre yrkesgrupper som jobber kommunalt og har beredskap. Har de like dårlige arbeidsvilkår som jordmødrene? Kan kjønn være en faktor som påvirker lønn og arbeidsvilkår? Tidsskrift for Jordmødre påstår ikke å ha gjort en dybdeanalysen, men vi spurte to yrkesgrupper det er naturlig å sammenligne jordmødrene med, kommuneingeniører og brannmenn, om følgende forhold:
- Utdanning
- Lønnsnivå
- Beredskapsordning
- Stillingsbrøker
Brannmannsvilkår
Utdanning:
Utdanningskrav er videregående skole. Tidligere krevde man fagbrev innenfor et håndverksfag, men dette er ikke et absolutt krav lenger. Opplæringen foregår i løpet av de to første årene i jobben.
Lønn:
Brannmenn får kommunalt lønnstrinn 17 – 27. I praksis har få minstelønn og mange lønnstrinn 27, som utgjør kr 281.400,-
Tillegg:
- branntjenestetillegg på kr 22.000,- i året
- helgetillegg på 17.000,- i året
- kvelds- og nattillegg på 40 prosent av lønn (kr 19.200,- for lønnstrinn 27)
- nattillegg på 15.200,-
Brannmenn får full lønn mens de er i under opplæring.
Beredskapsordning:
Frem til siste år har brannmenn hatt helgevakt annenhver helg hele året. I år har de forhandlet seg frem til fire færre arbeidshelger i året.
3 typer skift:
- dag: kl 0800 – 1700
- natt: kl 17 – 0800
- helg: hele døgn (0800 lørdag – 0900 søndag)
Mens de er på vakt og det ikke brenner, har brannmenn mange øvelser. De har også til oppgave å trene for å holde seg i fysisk god form.
Stillingsbrøk:
Alle brannmenn jobber fulltid. Ingen brannmenn får deltidsstilling.
(Kilde: Kristine Ørmen, personalsjef i Brann- og redningsetaten i Oslo kommune)
Kommuneingeniørvilkår
Det finnes mange slags ingeniører som jobber kommunalt. I det følgende tas det utgangspunkt i vann- og avløpsingeniørene, da de jo må ha en viss beredskap.
Utdanning:
Vanlig utdanning for ingeniører som jobber med vann og avløp i kommunene er 3-årig ingeniørhøyskole. De aller fleste har ett års påbygging og må igjennom en relativt omfattende etterutdanning. Ofte er etterutdanningen etatsintern og foregår i arbeidsgivers regi.
Lønn:
Det er stort spenn i kommunale ingeniørers lønn, avhengig av plassering i hierarkiet og av hvilket område vedkommende jobber i. Stort sett får de mellom kr 320.000 og 6-700.000,- i året. I tillegg kommer evt beredskapstillegg.
Beredskapsordning:
Det varierer sterkt i hvilken og hvor stor grad de har beredskap. Generelt kan en regne med kompensasjon på minimum 30.000,- i året. Bakvakter er ganske vanlig. Da beregnes de ofte til 1/5 avspasering.
Stillingsbrøk:
Svært få kommunalt ansatte ingeniører er deltidsansatte.
(Kilde: NITO komnune)
Jordmødrekår
Utdanning:
3 år på sykepleiehøyskole, minimum 1 – 2 års erfaring som sykepleier, 2-årig jordmorhøyskole. Totalt: 5 års studier og 1-2 års praksis.
Lønn:
Ikke lønn under utdanning.
Gjennomsnittslønn for kommunejordmor er 331 000 (2005)
Minstelønn for jordmødre i helseforetak er ca 300 000
Nattillegg ca kr 48,-
Helgetillegg ca kr 27,-
Beredskapsordning:
Finnes nesten ikke. I undersøkelsen fra 2004 oppgir halvparten av de intervjuede jordmødrene at de var blitt kontaktet på fritiden i løpet av den siste måneden. Særlig vanlig er dette i små kommuner. Halvparten av jordmødrene på helsestasjonen oppga at de satt private planer til side for å være tilgjengelig for de fødende utenom arbeidstid. Dette henger sammen med at 40 prosent av kommuner med over 1 times reisevei til fødested ikke har noen følgetjeneste.
Stillingsbrøk:
- 87 prosent av kommunene tilbyr deltidsstilling
- 20 prosent av kommunene tilbyr stillinger på under 25 prosent
- Generelt er det vanskelig å få full stilling på store sykehus
- Mange jordmødre opplever arbeidspresset så stor at de ikke klarer å ha full stilling.
