Av Mari Solerød

− Vi gikk til valg på at vi er opptatt av å bruke penger på fellesskapsløsninger. Å styrke jordmordekningen er en del av det. Allerede da vi tok over regjeringsmakten i fjor, styrket vi kommuneøkonomien med fem milliarder. Neste år styrker vi den ytterligere med mange milliarder. Det er vårt bidrag til at kommunene skal kunne ansette flere jordmødre. Ikke minst må de få større stillingsbrøker. Stillingsbrøker på 20 prosent som mange kommuner opererer med i dag er ikke tilfredsstillende. Målet at alle kommuner skal ha jordmødre. Jeg regner med at de som er satt til å styre i kommunene følger opp og ser hvor viktig det er at faktisk er jordmor i ordentlige stillinger i alle landets kommuner, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Hvordan ser du for deg fremtidens svangerskapsomsorg?
− Jeg er opptatt av at vi skal greie å utforme en svangerskapsomsorg som virkelig tar hånd om hver enkelt gravide. Jeg liker ikke de eksemplene jeg hører om, og som det dessverre er noen av, der folk ikke kommer til hos jordmor, enten det er fordi hun ikke er der eller av andre grunner. Svangerskapsomsorgen er et område jeg har lyst til å ha mer fokus på. En god svangerskapsomsorg er viktig for ungene som skal fødes og for kvinnene som skal føde dem. For selv om fødekvinnene ikke syke, men tvert imot i lykkelige omstendigheter, så er det graviditeten for mange av dem en sårbar tid av livet. Derfor er det veldig viktig at hele vårt apparat er der for kvinnene, barna og familiene deres. Det er avgjørende og viktig at jordmødre spiller en veldig sterk rolle i dette arbeidet. Det skal de selvfølgelig også gjøre i årene som kommer.

Den Norske Lægeforening er klar på at jordmødre ikke har den nødvendige medisinske kompetansen til å ha ansvar for den viktige førstegangskontrollen. På den annen side sier de statlige retningslinjene for svangerskapsomsorgen at jordmødre skal kunne ha førstegangskontroller av gravide på lik linje med fastlegene. Hva er din kommentar til det?
− Jeg står helhjerta bak de retningslinjene som gjelder. Når vi snakker om normale svangerskap, kan ikke jeg se noen grunn til at ikke gravide kvinner kan gå til jordmor om de ønsker det. De kan velge. Men det er viktig at valget er reelt. Jeg har tillit til at både jordmødre og leger forstår når den gravide trenger en tettere medisinsk oppfølging. Jordmødre er spesielt utdannet til å kunne se, ved prøveresultater og på andre måter, om en person trenger mer medisinsk oppfølging enn det de selv som jordmødre kan gi.

Hva er best for de gravide, svangerskapskontroll hos jordmor eller hos fastlege?
− Da vil jeg si ja, takk, begge deler! Jeg mener at jordmødre sitter på en veldig viktig kompetanse når det gjelder svangerskapsomsorg i vid forstand. Og det er jo en kompetanse som bør utnyttes enda mer. For mange vil det være helt naturlig å gå til jordmor først. I andre tilfeller, og særlig på steder der de ikke er så heldige å ha jordmor, er det klart at legen også kan gjøre en god jobb. Jeg tror det i denne sammenhengen er viktig å fokusere på de ressurser som både jordmor og lege har og det samarbeidet som er viktig for at hver enkelt svangre kvinne skal få best mulig oppfølging.

På tilbakemeldinger fra jordmødre kommer det fram at oppfølgingen av den gravide fra fastlegenes side varierer fra svært god, til de tilfellene der legen sier rett ut at ”Dette kan jeg ikke så mye om, så jeg tror det er best du går til jordmor”. Hva skal en kvinne som har en slik lege gjøre hvis jordmor ikke er tilgjengelig?
− Hvis jordmor ikke er der og fastlegen ikke fungerer, må den gravide snarest mulig finne seg en annen lege. Det er ikke tilfredsstillende at den som er gravid skal fly rundt og lete etter jordmor eller lege. Det betyr at svangerskapsomsorgen vår ikke er bra nok alle steder. Derfor er det viktig både at flere leger blir gode på svangerskapsomsorg og at vi får jordmorkompetanse i alle kommuner.

KS sier at kommunene ansetter jordmødre i henhold til etterspørselen fra gravide som vil gå til svangerskapskontroll hos dem. Men for eksempel i Oslo er det stor etterspørsel fra de gravide. Problemet er at når kommunejordmødrene rapporterer om dette til sine overordnede, får de beskjed om å henvise til fastlegen.
− Jeg har ikke lyst til å være overdommer i denne saken. Det jeg er opptatt av, er at det skal være et reelt jordmortilbud til de gravide. Og om det er slik at jordmor ikke er der eller har så liten stilling at hun ikke har tid til å ta imot, så er har ikke de gravide et reelt valg. Kvinner er forskjellige med hensyn til ønsker og behov, og de skal de få lov til å være. Vi må finne ut hva som er den reelle etterspørselen. Men det er ingen tvil om at vi trenger flere jordmødre i mange kommuner.

På grunn av den generelt dårlige jordmordekningen oppfordrer DNJ-leder Nina Schmidt nå unge kvinner i fruktbar alder til å sjekke jordmorkapasiteten før de evt flytter ut i distriktet. Kommentar?
− Det må være opptil hver enkelt, synes jeg. Men målet er at folk som blir gravide skal være trygge på at det er en oppegående svangerskapsomsorg med flere jordmødre og leger som kan dette godt. Jeg håper da at folk vil fortsette med å bli gravide fremover, for vi trenger alle de barna vi kan få. Jordmødre og leger må kunne utfylle hverandre når det er behov for det. Jeg vet at vi ikke er i mål når det gjelder jordmordekning, men for Regjeringa er det et mål at folk ikke skal være nødt til å tenke seg nøye om før de flytter til den eller den kommunen om de venter eller planlegger barn.

Hvis jeg sier at Norge trenger minst dobbelt så mange jordmødre for at gravide skal få et reelt valg mellom å gå til kontroll hos lege eller jordmor, hva sier du da?
− Jeg tror det er sant. Selv om vi har hatt en ganske formidabel økning i antall jordmødre de siste åra, er vi ikke i nærheten av å ha full jordmordekning.