Fisk til forvirring
Noen sier gravide som spiser fisk får sunne barn. Andre sier fisk inneholder så mye miljøgift at den kan skade fosteret. Hva er riktig?
TEKST: Mari Solerød
Spørsmålet om det egentlig er det sunt for gravide å spise fisk har lenge komplisert livet til gravide og andre impliserte. Spør vi myndighetene, er imidlertid svaret klart.
– Fisk bør ha sin naturlige plass i et sunt og variert kosthold. De umettede fiskefettsyrene er et godt alternativ til kjøtt og kjøttprodukter, sier Kari Sygnestveit, rådgiver i Sosial- og helsedirektoratet. Resten kan vi lese på nettsidene til Mattilsynet: www.mattilsynet.no.
Laksekrig
Trass i stø kurs hos norske myndigheter, klarte de tidligere fiendene Russland og USA nylig å skape mye fiskeforvirring da de allierte seg i et angrep på norsk oppdrettslaks. De to stormaktene truer nå med å boikotte den fordi de hevder den inneholder så store mengder miljøgifter at den er helsefarlig å spise, ikke minst for gravide. Noen amerikanske forskere går så langt som til å si at folk ikke bør spise norsk oppdrettslaks mer enn tre ganger i året om de vil unngå alvorlige sykdommer som kreft. Også norske fagfolk advarer. ”Ett måltid laks utgjør cirka 40 prosent av maksimalt ukentlig inntak”, hevder seniorforsker Helle K. Knutsen ved Nasjonalt folkehelseinstitutt i en artikkel i tidsskriftet Norsk Epidemiologi i 2004.
– Også annen mat enn laks bidrar til inntak av PCB og dioksiner. Spiser du mye sjømat i tillegg, kan du dermed raskt overskride grensen for hvor mye miljøgifter du bør få i deg, sier hun til Dagsavisen. Dermed er mistanken vakt. Bedriver norske myndigheter desinformasjon for å forsvare nasjonens eksportinteresser?
Mattilsynets rådgiver Are Sletta fikk oppgaven med å forsvare Mattilsynets og dermed norske myndigheters standpunkt i oppdrettslakskrigen. Han er klar i sin tale til Dagsavisen:
– Med dagens giftinnhold i oppdrettslaks er det greit også for gravide og kvinner i fruktbar alder å spise laks. Hvis vi skulle finne noe i laks eller annen mat, vil vi advare om det, uavhengig av næringsinteresser. Men så lenge det ikke går på bekostning av trygg mat, skal vi også medvirke til næringsutvikling, sier Sletta.
Fra forskerhold
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) holder på å avslutte en helhetsvurdering av positive og negative sider ved fisk som ernæring. Det var Mattilsynet som bestilte rapporten i 2004. Rapporten der resultatene blir presentert er ikke offentlig ennå, men Lederen av komiteen, professor Janneche Utne Skåre ved Veterinærinstituttet, ønsker å rydde opp i fiskeforvirringen og gir oss derfor følgende forsmak allerede nå.
– Den generelle befolkningen i Norge, også gravide, bør fortsette å ha fisk som en naturlig del av sitt kosthold. Fisk og annen sjømat bidrar med en rekke viktige næringsstoffer, og man bør spise ulike typer fisk inklusiv oppdrettsfisk. Påstandene vi har sett i det siste om at oppdrettsfisken ikke er sunn, er ikke vitenskapelig begrunnet. Det er kjent at oppdrettsfisk kan inneholde miljøgifter, og det er selvsagt ønskelig at nivåene er så lave som mulig. Det er imidlertid vitenskapelig anerkjent at konsum av fisk og annen sjømat, spesielt fet fisk, har helsebringende effekt på utvikling og forebygging av hjerte- og karsykdommer og kan være gunstig for fosterutvikling, sier professor Skåre.
– Miljøgiftene PCB og dioksiner kan utløse helseskade dersom de inntas i større mengder. Fordi de er fettløselige og brytes langsomt ned, kan de tas opp og oppkonsentreres i næringskjeden vår. Konsentrasjonen av miljøgifter er naturlig nok høyest i toppen av næringskjeden, og i fisk vil de høyeste konsentrasjonene finnes spesielt i fet og gammel predatorfisk (predator betyr rovdyr, red anm.), for eksempel stor kveite, tunfisk, hai og sverdfisk. Oppdrettsfisk får miljøgifter via fôret. Og øverst i denne kjeden finner vi topp-predatoren mennesket, som bør fortsette å spise ulike typer fisk, både mager og fet. Men om det finnes noen som spiser fet fisk som oppdrettet laks og ørret så mye som fire-fem ganger i uken, vil jeg råde dem til å erstatte noe av den med mager hvit fisk. Og de som ikke spiser fisk, bør på andre måter sørge for å få i seg de lange omega 3-fettsyrene samt D-vitamin som er så viktig for helsen vår. Hovedpoenget er et variert kosthold, sier Skåre, og legger til at datteren hennes er gravid i syvende måned og fortsetter med å spise mye fisk, også oppdrettsfisk.
– Det gjorde hun også før hun ble gravid. Og hun har en mor som er toksikolog. Det eneste jeg har bedt henne ligge unna nå er røkelaks, gravlaks og rakefisk. Disse produktene kan inneholde bakterier som kan være uheldige for fosteret, avslutter Skåre.
