− Vi ønsker å reorganisere svangerskaps- og fødselsomsorgen med utgangspunkt i kvinnenes behov. Vi var interessert i å finne en kommune å samarbeide med , og i Nedre Eiker fikk vi napp og møtte vi en veldig positiv holdning, forteller prosjektleder og klinikkjordmor Lise Broen ved Sykehuset Buskerud HF.

Prosjektsamhandling
Utgangspunktet for prosjektet er å koble svangerskapsomsorgen og fødselsomsorgen ved å etablere et samarbeid mellom kommunen og sykehuset. De to partene er blitt enige om noen felles mål: De ønsker å se i hvor stor grad lykkes de med å gjennomføre at en jordmor fra den prosjektgruppen følger kvinnen gjennom svangerskapet og bistår ved fødsel. De tar også sikte på å måle antall operative forløsninger, bruk av epidural og medikamentell ristimulering. Et viktig mål er dessuten å måle fødekvinnenes tilfredshet med svangerskaps- og fødselsomsorgen. Konkret skal kontinuiteten ivaretas ved at fem jordmødre fra fødeavdelingen på Sykehuset Buskerud i en prosjektperiode på 1,5 år skal jobbe med svangerskapsomsorg i Nedre Eiker kommune i tillegg til sin sedvanlige turnus på fødeavdelingen. I og med at disse jordmødrene jo kjenner rutinene og forholdene ved fødeavdelingen godt, sikres prosjektkvinnene pålitelig og enhetlig informasjon om hva de vil møte ved fødselen.

Ingen garanti
Det optimale er at deltakerne i prosjektet møter de en av prosjektjordmødrene de har blitt kjent med enten på kontroller eller temakvelder i prosjektregi når de skal føde.
− Prosjektjordmødrene er med i prosjektet i tillegg til sin sedvanlige stilling ved fødeavdelingen i Buskerud. De ressursene vi har til rådighet i prosjektet setter grensene for hvor mye beredskap vi kan ha. Skulle vi hatt full beredskap i prosjektet, ville det komme i tillegg til den sedvanlige turnusen til jordmødrene som deltar. Hadde vi fått mer midler ville vi kunne hatt en egen vaktordning for prosjektet. Det har vi ikke. Derfor kan vi ikke garantere fødselsklaff mellom de fødende og jordmødrene i prosjektet. Men ved å sørge for at prosjektjordmødrene ikke jobber samme vakter, øker jo sjansene. Prosjektet tar utgangspunkt i de ordningene vi har allerede, forteller Lise.

Tanken bak
− Ideologien vår er størst mulig grad av samstemthet i form av entydig informasjon. Jordmødrene kvinnene møter ved svangerskapskontrollene kjenner jo rutinene ved fødeavdelingen godt. Dermed kan de med sikkerhet fortelle kvinnene hva som skal skje. Denne kontinuiteten vil prosjektet uansett ivareta, sier Marit Holmen. Hun er jordmødrenes representant i prosjektgruppa og har erfaring fra flere differensieringsprosjekter. Hun får støtte av lederen for jordmortjenesten i Nedre Eiker kommune.
− For oss i kommunen er det viktig at brukerne får informasjon som er i samsvar med realiteten på fødeavdelingen, sier Randi Benjaminsen. Tidsskrift for Jordmødre spør henne hvorfor hun som ansvarlig for jordmortjenesten i kommunen er opptatt av kontinuitet.
− Kvinner i dag har kjempekompetanse på mange områder, for eksempel hvordan de skal håndtere pc-er og slikt. De kan ha høy utdanning og tilhører ledersjiktet i arbeidslivet, men frykter ofte, paradoksalt nok, den naturlige hendelsen en fødsel er, sier Randi, og får støtte av jordmor Marit.
− På sykehuset opplever vi at stadig flere gravide er redde for å føde. Selv om alle kvinner er forskjellige, er for de fleste en viktig trygghet å møte ei jordmor de kjenner når de skal føde.
Lise Broen minner om at vi faktisk har kunnskap om hva brukerne ønsker seg i form av konklusjonene til Legkvinnekonferansen om fødsel- og barselomsorgen i 1999.
− Kvinnene fortalte oss at de ønsker kontinuitet. De ønsker åpen dør til barsel. De ønsker muligheten til å henvende seg til barsel etter fødselen. De ønsker seg fleksibilitet, mulighet til medvirkning, riktig informasjon og individuelle opplegg. Dette prosjektet kan med sine beskjedne midler ikke gi dem alt dette, men et sted må man jo begynne, avslutter Lise.