Av Mari Solerød

Tidsskrift for Jordmødre har fått lov til å være med på lunsjmøtet til Føde ABC, Ullevål universitetssykehus. Stemningen i gangen er rolig, de ansatte går med fargerike klær og vi tenker at her er det godt å være. Men når vi skal sette oss ned til lunsj med jordmødrene, merker vi at her jobbes det. På spreng. Noen av jordmødrene setter seg ned noen minutter for en halv kaffekopp og ei kjapp brødskive, før de fyker videre. ABCs leder, Sigrid Larheim, oppfordrer dem til å sette seg og snakke med oss, men det kan de ikke: De har noen gravide eller nybakte foreldre som trenger dem mer enn oss. Det oser omsorg og ansvarsfullhet. Jeg skynder meg å spørre en av dem, Tone Fagervold, mens hun sitter ned i fem minutter:

Hvordan er det å være jordmor på Føden ABC?
− Her kan jeg gjøre jobben min som jordmor på en bedre måte enn på andre fødeavdelinger. Mange steder skal man ta seg av flere fødende på en gang, så man løper rundt og måler fosterlyden, men ikke har tid til å gi noen omsorg. Her på ABC kan vi gjøre alt det vi jordmødre kan, og det er mye mer tilfredsstillende. Det kan være slitsomt å gi så mye hele tiden, men vi får så mye tilbake av kvinnene etterpå. De positive tilbakemeldingene gjør at vi trives med å jobbe på denne måten. De fleste mener de har fått en fantastisk oppfølging. Det er ro i avdelingen, kjent og nært. Og så påpeker mange at vi er samstemte. De får tillit til oss når vi svarer det samme på spørsmålene deres og fremviser samme holdning til det å føde, sier hun mens hun reiser seg for å gå. Leder Sigrid supplerer henne:
− Vår filosofi er at vi skal være lyttende og sette kvinnens behov i sentrum. Jordmødrene her gir veldig mye av seg selv i jobben. Ofte er det arbeidet med de gravide som krever mest. Når vi jobber på denne måten er det viktig med takhøyde. Vi ser at alle vi jordmødrene er forskjellige. Alle er aksepterte, om de jobber på den ene eller den andre måten. For meg som leder handler det om å se dem og hjelpe dem i arbeidet deres. Kjemien mellom jordmor og fødekvinnene kan av og til gjøre det nødvendig å omrokkere litt. Noen passer bedre sammen enn andre. En av våre jordmødre, Eli Sandvig, har dessuten spesialkompetanse i gestaltterapi og kan jobbe med de som har behov for hennes kompetanse.

Ewa Klemetsrud kommer innom og setter seg ned litt. Jeg kjenner henne igjen. Det var henne jeg så på flere av bildene på oppslagstavlen med takkebrev fra fornøyde ABC-foreldre. Jeg spør henne:

Er du ikke redd for å bli utbrent med all denne omsorgen og personlige oppfølgingen?
− Vi er ofte slitne, men alle de positive tilbakemeldingene balanserer det. Men ingen av oss har full stilling. Hadde vi hatt det, ville vi vært utbrente. Men det er mest knyttet opp til vaktordningen. Den blir for tøff over tid. Hadde vi kun hatt én type vakt, som morgen, kveld eller natt, hadde det ikke vært noe problem. Det er knalltøft å stille på tidligvakt etter å ha jobbet sent kvelden før. Ofte kan vaktene være intense og gjøre det vanskelig å sove etterpå. Nei, vi skulle hatt det som rørleggerne, med mer forutsigbar arbeidstid og smusstillegg. Tenk på alt det vi holder på med av blod og andre kroppsvæsker. Men noe smusstillegg er det ikke snakk om!

Mens vi ser ryggen til Ewa på vei til samtale med en av ”sine” gravide, spør jeg Sigrid:

På hvilken måte ivaretar dere på ABC kontinuiteten i svangerskaps- og fødselstilbudet til de kvinnene som føder hos dere?
− De gravide som skal føde på ABC, går også til kontroll her. Det viktigste er at den gravide blir best mulig psykisk forberedt på fødselen og tiden etterpå. Vi forbereder dem nok på en annen måte enn mange andre. Vi legger stor vekt på de psykiske aspektene ved fødselen og forbereder kvinnene på å forholde seg til smerten. Jeg tror også det spiller inn at de møter andre gravide på kontrollene. Mange av dem har født her før og kan fortelle om positive opplevelser. Ikke minst spiller det inn at de blir kjent med Føden ABC i forkant. Når de endelig kommer hit og skal føde, er de godt kjent i lokalene og kjenner de fleste ansiktene. Og de har opparbeidet tillit til oss som jobber her. De stoler på oss. Vi følger veiledningen som sier at de gravide skal til kontroll åtte ganger i løpet av svangerskapet. Det synes mange av brukerne våre er altfor få. En kvinne kommer inn på vaktrommet og spør om fysioterapi. Vi tilbyr også barselgym etter fødselen sammen med resten av hotellet Det er laget en brosjyre med nyttig informasjon om knipeøvelser, at man skal unngå løft og annen viktig informasjon. De som føler behov for det, ringer oss når de lurer på noe. Det gjelder i svangerskapet så vel som etter fødselen Noen av dem ringer oss opptil et år etter fødselen med spørsmålene sine. Og vi svarer dem så godt vi kan, forteller Sigrid. Hun har mange års erfaring med å jobbe på denne måten. Sammen med mange av de ansatte startet hun opp på Ullevål etter at ABC-tilbudet på Aker sykehus ble flyttet i 2004.

Hvem føder her?
− Kvinner fra hele Helse-Øst kan føde hos oss. I år vil mellom 480 og 500 føde barna sine her. Det er en oppgang fra årene før. Da lå tallene på rundt 400. Vi avviser aldri noen når de kommer for å føde. Som regel har vi noen få, ledige plasser i uken. Men i sommer måtte vi si nei til ganske mange som søkte om fødeplass hos oss. Kvinnene må selv søke om å få plass her. Mange kvinner kommer til oss fordi de har traumatiske opplevelser bak seg som gjør at de har bruk for ekstra støtte i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel tid, forteller Sigrid.
Jungeltelegrafen er nok ABCs viktigste informasjonskanal. Fornøyde kvinner forteller hverandre om tilbudet og sine positive erfaringer. Venninnene er gjerne den kilden gravide stoler mest på.
− På Aker viste brukerundersøkelsene at 98 av brukerne våre var fornøyde. Jeg tror ikke tallene er særlig annerledes her. De kommer til oss med alle barna sine. Vi har nå fødende som kommer hit for å føde for tredje og fjerde gang. De som bor lengst unna kan også ta noen av kontrollene hos sin fastlege eller hos jordmor på den lokale helsestasjonen. Men vi vil at de som skal føde her skal ha minst tre-fire av kontrollene hos oss, sier Sigrid.

Hva gjør dere forskjellige fra andre fødeavdelinger, utover dette med kontinuiteten?
− Vårt motto før fødselsarbeidet er ”Trygghet og tilstedeværelse og kjent miljø”. Vi er til stede, etter kvinnens behov. Vi er opptatt av at opplevelsen skal bli bra. De som kommer til oss er kvinner som ønsker å føde naturlig, uten smertelindring. I svangerskapsomsorgen legger vi vekt på at kvinnene skal få ruge. Vi ønsker å gi dem forståelsen av at det er de selv som vet best, ikke vi. De lærer å stole på det de kjenner på sin egen kropp og fødekraft.

Hva etterspør kvinnene/foreldrene?
− De fleste ønsker å føde i vann. Eller så er de opptatt av å føde så naturlig som mulig, uten innblanding og på egne premisser. Roen og atmosfæren kvinner som har født hos oss til å komme tilbake. Alle setter dessuten pris på å bli kjent med fødeavdelingen før fødselen.

Hva skal til for at alle fødende i Norge skal oppleve en større grad av kontinuitet i svangerskaps- og fødselsomsorgen?
− Et minimum må være at de får se fødeavdelingen på sykehuset før de skal dit for å føde. Det første møtet med sykehuset bør være at jordmor presenterer fødeenheten for den gravide. Det er også en viktig jordmorsak at de gravide blir selektert etter hvordan svangerskapene har vært. Men om vi nå får fast en ordning med ultralyd i 18. og en jordmorsamtale i tillegg, er vi jo på vei mot en viss kontinuitet. En bør dessuten kunne kreve at leger og jordmødre som tar imot gravide til svangerskapskontroll, besøker de aktuelle fødeenhetene jevnlig for å holde seg oppdatert og dermed kunne gi de gravide adekvat informasjon, sier Sigrid. Tone er her en tur igjen og får siste ordet:
− For å få et tilbud om svangerskaps- og fødselsomsorg med kontinuitet er det ikke nødvendigvis mye penger som skal til. Mye kan gjøres om de som organiserer tilbudet tar utgangspunkt i kvinnenes behov og ikke i gamle organisasjonsformer. Dessuten er det mye kontinuitet i de mange fødestuene rundt om i landet. Det er mest byene som er kjent for å mangle kontinuitet i tilbudet til de gravide. Men her i Oslo har vi ABC. I tillegg tilbyr både Ullevål og Rikshospitalet kontinuitet i omsorgen til kvinner med fødselangst. Jeg tror ikke det ville blitt så mye dyrere om alle jordmødre var tilknyttet en fødeavdeling. Da ville jo mange flere fått et tilnærmet ABC-tilbud. Det er ikke noe hokus-pokus, avslutter Tone.