Av Marit Heiberg

Jordmødre kan velge forskjellige løsninger for å videreutvikle seg faglig. Noen velger å ta formell videreutdanning, som for eksempel en mastergrad i folkehelsevitenskap eller ledelse. Andre velger å gå enda lenger videre og starte på ett forskningsløp fram mot doktorgrad/PhD. Dette er positivt. Men det er ikke alle som ønsker en ren teoretisk vei til faglig utvikling. Det er mange jordmødre som ønsker å utvikle seg systematisk videre faglig, men samtidig være nær praksis. De kan da velge å samle kompetanse til en godkjenning som ”klinisk jordmorspesialist”.

Sterk økende etterspørsel fra jordmødre og arbeidsgivere, førte til at DNJ utarbeidet et klinisk kompetanseprogram for jordmødre. Målet var å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet, bedre rekrutteringen til faget og øke stabiliteten i yrket. Man ønsket at jordmødre skulle stille kritiske spørsmål, og ta faglige begrunnede avgjørelser. Det var også et poeng at dette skulle danne grunnlag for høyere lønn for den enkelte arbeidstaker. Programmet har nå vært i bruk i tre-fire år, og skal evalueres og evt. revideres av DNJ`s faglig-etiske utvalg denne våren.

Tanken bak et klinisk kompetanseprogram, er å gjøre bruk av både formell og reell kompetanse. Kliniske kompetanseprogram sammenlignes ofte med en stige, der hvert trinn på stigen symboliserer jordmors trinnvise oppbygning av egen kompetanse. Den enkelte jordmor skal selv definere egne læringsbehov og legge en plan for faglig utvikling. For å oppnå dette, må man definere sitt eget spesialist- og fordypningsområde.

Det kreves norsk autorisasjon som jordmor for å kunne søke om godkjenning som klinisk jordmorspesialist. Videre krav defineres innen områdene klinisk erfaring, etter- og videreutdanning, veiledning, litteraturstudier og skriftlig arbeid. Sekretariatet mottar mange henvendelser med spørsmål om nettopp disse kravene, og det er bakgrunnen for å se nærmere på kompetansestigen i denne artikkelen.

Klinisk erfaring er vektlagt stor betydning. Den er delt inn i tre trinn; Avansert begynner, kompetent og ekspert. Dette tar normalt 4-5 år, men avhenger av både engasjement og arbeidsinnsats. Det kreves imidlertid minimum 3 års praksis som jordmor innen det feltet det søkes godkjenning for, og minst ett år av praksis skal være opparbeidet i sammenhengende arbeidsforhold. Arbeidstiden skal tilsvare minimum 75 % stilling, og relevant praksis må kunne dokumenteres. Når vi her bruker begrepet relevant praksis, er det knyttet opp til spesialistområde og fordypningsområde hver enkelt jordmor har definert. Et eksempel er spesialistområde ”forebyggende helsearbeid” med fordypning ”svangerskapsomsorg”. Hvordan skal man kunne bli klinisk jordmorspesialist med ett slikt fordypningsområde, hvis man ikke har jobbet med svangerskapsomsorg i praksis?

En utfordring i arbeidet med klinisk stige er å etablere gode evalueringsmetoder til bedømming av kliniske ferdigheter. Dette kan være medarbeidersamtaler, egenevaluering eller kollegabasert evaluering.

Etter- og videreutdanning kan være flere ting, og henger sammen med kravet til det skriftlige arbeidet. Det kreves 150 timer dokumentert deltakelse på kurs som er relevante for jordmorfaget og jordmorfunksjonen. Dette kan erstattes med for eksempel godkjent utdanning i veiledning, forskningsmetode og statistikk, ledelse, ultralyd eller akupunktur. Det er viktig å merke seg at hvis en slik videreutdanning skal være tellende i denne sammenheng, må den være godkjent fra høgskole eller universitet. Og ikke minst må den være relevant for det fagområdet det søkes godkjenning for.

Veiledning er den delen av programmet flest jordmødre sliter med å oppnå. Det er mange definisjoner av begrepet veiledning, men i DNJ`s program blir følgende definisjon brukt:

”Veiledning er en systematisk faglig og personlig læringsprosess hvor kunnskap, erfaring, visdom og klokhet er hjelpemidler til reflektert erkjennelse. I den anerkjennende dialogen mellom veileder og veiledningskandidat legges grunnlaget for å innfri kandidatens ønske om å få flere og bedre handlingsalternativ i sin praksis.”(1)

Det kreves minst 120 timers veiledning innen jordmorfaget i løpet av de siste 5 år. Jordmor skal ha deltatt i veiledet gruppe, selv ledet bruker/pasientrelatert veiledning og fått ekspertveiledning på egen veiledning. Hun/han må kunne dokumentere erfaring med følgende former for veiledning: Bruker/pasientgrupper, undervisning, studentveiledning og faglig veiledning. Det er også krav om deltakelse i veiledningsgruppe der det arbeides med faglig, etisk og personlig refleksjon over praksis. Minst 50 % av deltakerne i veiledningsgruppen skal være jordmødre.

Det er mange diskusjoner rundt hva som kan godkjennes som veiledning. Hvem kan veilede andre? Kun en med godkjent utdanning i veiledning fra høgskole eller universitet? Svaret på det er nei. Men veiledningen skal være systematisk, dvs. at den skal være avtalt over en viss tid. Og ved kommende må ha en form for dokumentert veiledningskompetanse, og høy faglig kompetanse og funksjonsdyktighet på det området det veiledes på.

Det skal utarbeides et skriftlig arbeid som bidrar til faglig utvikling. Dette kan være en publisert artikkel, prosjektplan/rapport eller plan/utviklingsarbeid. Det mest vanlige er imidlertid en litteraturstudie. Det skriftlige arbeidet skal være selvstendig og belyse problemstillinger/utfordringer i det fagområdet jordmor har spesialisert seg i.

En jordmor som ønsker å bli godkjent som klinisk spesialist, må også kunne dokumentere litteraturstudier ut over obligatorisk utdanning på ca. 4000 sider. Igjen er det viktig at litteraturen er relevant til fagområdet det søkes godkjenning for. Dette kan gjøres ved at litteratur som danner grunnlaget for det skriftlige arbeidet kan godkjennes som del av kravet til litteraturstudier. Et lite tips til interesserte jordmødre, er å være bevisst på også å bruke nyere forskningsartikler og litteratur. Det er et signal om at man er oppdatert på siste nytt innen faglige spørsmål.

En rekke arbeidsgivere har opprettet interne program for kliniske kompetansestiger. Enkelte samarbeider innen regionale helseforetak. De som møter størst problemer med å få gjennomført dette, er de som ikke har en slik støtte i ryggen. Da gjelder det å være kreativ og finne aktuelle samarbeidspartnere man kan knytte seg opp til.

Det kliniske kompetanseprogrammet for jordmødre er aktuelt for alle som er interessert i å systematisere sin faglige utvikling. Det fullstendige programmet og søknadsskjema finner du på www.jordmorforeningen.no

1. Teslo, AL: Mangfold i faglig veiledning – for helse- og sosialarbeidere. Universitetsforlaget, Oslo, 2001.