Av Marit Heiberg, jordmor og fagkonsulent

Norske fødende går i vannet som aldri før. Diskusjonene om hvorvidt dette er sikkert eller ikke, er i gang – igjen.

Legender forteller om fødsler i grunt sjøvann på Stillehavsøyer og egyptiske faraoer som skal være født i vann. Den første kjente vannfødsel i moderne tid skal ha funnet sted i Frankrike i 1803. En kvinne som hadde vært igjennom en ekstremt langvarig åpningstid, fikk til slutt hjelp til å føde i et varmt bad, (1). Men det var først i 1970 - 80 årene at vannfødsler fikk sitt gjennombrudd. Russland og Frankrike var først ute, med kjente fødselsleger som Frederic Leboyer og Michel Odent i spissen. På 1980 tallet økte interessen i bl.a. Europa og Canada.

Storbritannia er det landet som har kommet lengst i formaliseringen av vannfødslene. Det britiske ”Departement of Health” fastslo i en rapport fra 1993 at kvinners valgmuligheter skal inkludere åpningstid og/eller fødsel i vann (2). The United Kingdom Central Council for Nurses, Midwives and Health Visitors (UKCC) erklærte i 1994 at vannfødsler faller innenfor en jordmors arbeidsområde (3). Videre har The Royal College of Obstetricians and Gynaecologists publisert retningslinjer for vannfødsler som dokumenterer at det ikke er noen forskjell i utfall for barn født i vann sammenlignet med barn født på land (4). Det finnes ingen tilsvarende dokumenter som spesielt nevner tilbudet om vannfødsler i Norge. Men kvinners frihet til å velge står sterkt i dag.

Aker Sykehus var den første fødeavdelingen i Norge som fikk installert fødebasseng. Dette var i 1985. Til å begynne med var det kun lov å bruke bassenget til avslapning og smertelindring i åpningsfasen av fødselen. Fra 1995 ble det imidlertid også åpnet for fødsler i vann. Høsten 1997 åpnet Aker ABC-avdeling med tilbud om fødsel i kjente omgivelser, kjent filosofi, kontinuitet og alternative smertelindringsmetoder som akupunktur og vannfødsler. I dag holder ABC til på Ullevål Sykehus, og avdelingens egen statistikk viser at opp mot 70 prosent av kvinnene føder i vann ved avdelingen.(5). En rekke fødeinstitusjoner har åpnet for vannfødsler i Norge de siste årene, og stadig flere jordmødre ønsker å prøve dette. Opplæringen foregår fra kollega til kollega, ved å være med erfarne vannfødselsjordmødre på egen avdeling eller ved hospitering på andre fødeinstitusjoner.

Men er det egentlig trygt å føde i vann? Både skeptikerne og forkjemperne for vannfødsler har mange og sterke meninger om dette. Entusiastene fremhever muligheten for å slappe av og finne en god stilling i vannet, mindre smerter, redusert bruk av kjemisk smertelindring, kortere åpningstid, færre og mindre rifter, økt tilfredshet og følelse av kontroll hos kvinnen og jordmorledet praksis. Skeptikerne på sin side hevder at vannfødsler kan være skadelig for mor og barn ved at navlesnor kan ryke idet barnet blir født, aspirasjon av vann, infeksjoner, tachycardi, urealistiske forventninger til fødselen, restriktiv bruk av kjemisk smertelindring, mindre effektive rier, blødningsfare etter fødselen, vanskeligere arbeidsforhold for fødselshjelperen og økt skade av perineum. Hvem er det som har rett?

Problemet er at det per i dag er gjort for få gode studier på nettopp dette feltet. Mange studier refererer til enkelttilfeller, og det kan være vanskelig å sammenligne utenlandske studier med norske forhold. Inklusjons- og eksklusjonskriterier er ofte uklare. Hvordan man definerer vannfødsel er også en utfordring. De fleste studiene som omfatter vannfødsler, bruker begrepet vannfødsel om det å være i vann i åpningstiden. Vannfødsel vil i norsk betydning innebære at barnet fødes under vann. I mange miljøer er det kun såkalte RCT, randomiserte kontrollerte studier, som blir regnet for å være gode nok til en objektiv evaluering. Det har imidlertid vært stor tvil om RCT er egnet for nettopp vannfødsler. Det er også blitt hevdet at RCT i en slik sammenheng er uetisk fordi randomisering vil redusere kvinnenes valgfrihet og dermed påvirke fødselsopplevelsen. (6).

Storbritannia har imidlertid vært et foregangsland når det gjelder vannfødselsstudier, også såkalte RCT (7, 8). Jordmødrenes skepsis til å randomisere kvinner som i utgangspunktet ønsker å føde i vann, viste seg å bli gjort til skamme.
Det er vist at vann kan være et alternativ til andre intervensjoner ved langsom fremgang i fødsler (8). En systematisk oversikt fra Cochrane i 2002 viste at bruk av vannbasseng i åpningsfasen reduserte maternell smerte og bruk av analgesia . Vannbasseng hadde heller ingen ugunstig innvirking på fødselens lengde, operative forløsninger og neonatale utfall. (9). En retrospektiv case-control studie viste at førstegangsfødende som fødte i vann hadde 90 minutter kortere åpnings- og trykketid i gjennomsnitt enn kontrollgruppen. Den amme gruppen hadde også en redusert bruk av kjemisk smertelindring og mindre skade på perineum (10). Dette er spennende tall, men det er absolutt behov for mer forskning på emnet.

Hvordan kan vi kvalitetssikre vannfødsler i fremtiden? I likhet med mange andre temaer rundt fødsel, er det ikke utarbeidet faglige nasjonale retningslinjer for vannfødsler i Norge. Det bør gjøres, slik at resultatene fra hver enkelt fødeinstitusjon lettere kan sammenlignes med hverandre. Hvert enkelt fødested som har åpnet opp for vannfødsler har imidlertid en intern godkjent prosedyre. Det har kommet forslag fra jordmødre om å opprette en norsk vannfødselsdatabase hvor data kan samles inn og forskes på. Det er en god ide. Nå har vi muligheten å samle tall fra mange vannfødsler. La oss bruke den.

Referanser:

1. Embry M. Observation sur un accouchement termine dans le bain. Ann Soc Med Prat Montpellier 1805; 5:13.Changing childbirth. Part 1: Report of the expert maternity group, London, HMSO: Department of Health, 1993.

1. UKCC Position Statement on Waterbirths. Annex to Registrar`s Letter 16/1994.
2. Royal College of Obstetricians & Gynaeecologists. Birth in water. Accessed June 2001. www.rcog.org.uk
3. ABC – avdelingen, Ullevål Sykehus. Uoffisielle tall fra fødselsprotokoller, 2004 -2005.
4. Jowitt, M. Problems with RCTs and midwifery. Midwifery Matters 2001; 91: 9-10 (Winter)
5. Woodward, J, Kelly, S: A pilot study for a randomised controlled trial of waterbirth versus land birth. BJOG, 2004, Vol. 111, pp. 537-545.
6. Cluett,ER et.al. Randomised controlled trial of labouring in water compared with standard of augmentation for management of dystocia in first stage of labour, BMJ 2004; 328;314.
7. Cluett ER, Nikodem VC, McCandlish RE, Burns EE; Innersion in water in pregnancy, labour and birth. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 2.Art.No:CD000111.pub2.DOI:10.1002/14651858.CD000111.pub.2
8. Otigbah, CM et al, A retrospective comparison of water births and conventional vaginal deliveries, European Journal of Obstetrics & Gynecology and Reproductive Biology, 91 (2000), 15-20.