Drikker mye mer enn før

Unge norske kvinners alkoholinntak er dobbelt så høyt i dag som for ti år siden. Og høyt utdannende kvinner har ofte et etablert drikkemønster før de får barn. Vil dette føre til flere alkoholskadde barn?

Av Mari Solerød

Ferske tall viser at norske kvinner drikker mer og føder senere enn tidligere generasjoner. Tendensen er tydeligst hos jenter mellom 15 og 20: I 1973 drakk jenter på denne alderen 1,7 liter ren alkohol i året. I 1990 var det tilsvarende tallet 2.1, i 1990 3,1 og i 2004 4,3 (SIRUS 2004). En skal ikke være matematiker for å se at økningen er betydelig.
- Man skulle tro at dagens informasjonssamfunn og de siste tiårenes informasjons- og opplæringsarbeid i helsesektoren hadde gitt kvinner nok informasjon om hvilke skader alkoholen de drikker kan påføre fosteret. Men jeg er langt fra sikker på det. Vi har jo sett at barna til den første null-hull-generasjonen nå får hull i tennene. Jeg tror hver generasjon må læres opp, sier Kristin Tømmervik ved Lade behandlingssenter.

Drikker norske kvinner når de er gravide? Tidsskrift for Jordmødre spør forsker Astrid Alvik ved Universitetet i Oslo.
- De fleste slutter å drikke alkohol når de får bekreftet graviditet, men ikke når de planlegger graviditet. Og de slutter ikke nødvendigvis helt. Det de slutter med er den såkalte ’binge’-drikkingen. ’Binge-drikking’ innebærer at de drikker minimum fem alkoholenheter på en gang. Forbausende få gravide er totalavholdende. Og det er kvinner med høyere utdanning som drikker mest. Generelt drikker de høyt utdannede gravide oftere sier Alvik.

Hvor mye kan gravide drikke om de vil være trygge på å ikke skade fosteret?
- Vi har ikke funnet noen terskeleffekt av alkohol, slik vi har med andre stoffer. For eksempel har vi funnet at doser av noen miljøgifter ikke forårsaker noen skade på organismene som blir utsatt for dem. Ved disse lave dosene ordner den utsatte organismen opp selv. Slik er det ikke med alkohol. De fleste undersøkelser viser at alkohol har en dose-respons-effekt på fosteret i magen til hun som drikker; Det vil si at det er et rettlinjet forhold mellom mengden av alkohol og fosterskader. Men ved lave doser blir problemer å måle skadene på fosteret. Derfor kan vi heller ikke si at akkurat SÅ mye eller lite er det trygt å drikke, sier Alvik.

I Danmark sier myndighetene at gravide trygt kan drikke et til to glass i uken, bare ikke på en gang. Hva er din kommentar til det?
- Det er kommet flere studier som viser at alkohol i små doser også skader. En av dem er en undersøkelse en irsk forsker har studert forholdene i Irland, et land der befolkningen har et sterkt forhold til alkohol. Forskeren har brukt ultralyd og sett at bevegelsene til fosteret endrer seg når moren drikker ned til ett glass per uke(1). Så selv om vi ikke kan måle skadene ved mors inntak av så små mengder som et glass i uken, viser studien at alkohol i små mengder påvirker fosteret. En annen studie som viser dette er Willford og Richardsons (2). Også en annen av de mest kjente forskerne på dette feltet, AP Streissgut, har vist at én ’binge’ tidlig i svangerskapet gjør at barna kan få en mindre optimal utvikling enn de ville fått om mor helt hadde latt være å drikke (3), en forskjell som viser seg i skolealder. Så de som vil at barna deres skal få toppkarakterer, bør slutte å drikke når de kutter prevensjonen. Undersøkelser viser at barna kan få både redusert IQ, lærevansker og konsentrasjonsvansker.
Tror du vi vil se en økning av alkoholskadde barn i kjølvannet av norske kvinners endrede drikkevaner?
Ikke annet enn at det ville være merkelig om vi ikke ser mer av det, siden kvinner i fertil alder endrer drikkemønster ganske betydelig, dersom vi ikke får dem til å endre dette ved planlegging av graviditet.

Forskning på alkoholskader i USA
I USA har de vært opptatt av dette lenge og er ledende på feltet. Allerede i 1973 forsket de på Føtalt Alkohol Syndrom (FAS) og fikk penger til det. Ledende forskere er for eksempel:
AP Streissgut, Ed Riley, Jacobson & Jacobson, Claire Coles, RJ Sokol og M Russel.
Grace Chang har gjort en sammenlignende studie av mye av denne forskningen:

Referanser:

1) Hepper, PG Maternal Alcohol Consumption (2005)

2) Willford JA, Richardson GA, Leech SL, Day NL. Verbal and visuospatial learning and memory function in children with moderate prenatal alcohol exposure. Alcoholism: Clinical & Experimental Research 28(3):497-507, 2004
3) Streissgut AP, Barr HM, Sampson PD et al. Attention, distraction and reaction time at age 7 years and prenatal alcohol exposure .