TEKST: Mari Solerød

- Kvinner som aldri har fått anledning til å kreve at andre mennesker respekterer deres grenser, får ofte problemer når kroppen gjennom svangerskapet blir veldig synlig og noe omverdenen gjerne vil forholde seg til. Ikke minst blir fødselssituasjonen forferdelig ladet. Gjennom fødselen kan kvinnen oppleve å bli kastet tilbake til opplevelsen av overgrepene, forteller Anna Luise Kirkengen.

Varsellamper

Hvordan kan jordmor vite om hun har å gjøre med en kvinne som har vært utsatt for overgrep?
- Kvinner med alvorlig overgrepserfaring vil i de aller fleste tilfeller ha et svangerskap med komplikasjoner eller uvanlige forløp bak seg. Pasientjournalen kan derfor være nok til at jordmor kan få grunn til å mistenke at en kvinne har vært utsatt for overgrep. Vedvarende smerter i dypere underlivsmuskulatur, eller det motsatte, det vil si manglende føling med hele denne kroppsregionen, kan også henge sammen med seksuelle overgrep. Derfor mener jeg spørsmålet om overgrep bør inngå i standardskjemaet for svangerskapsveiledning og i førstegangssamtalen mellom gynekolog og pasient, sier Kirkengen.

Men ofrene for mishandling kan også skille seg fra andre pasienter ved å reagere på måter som gir helsepersonell grunn til å undre seg.

- Når jordmor ved svangerskapskontrollen eller på fødeklinikken møter en kvinne som får henne til å stille seg selv spørsmål som ”Hvorfor sa hun det?” eller ”Hvorfor reagerer hun på dette?”, er det et varsku om at hun har å gjøre med en person som kan ha vært utsatt for overgrep tidligere, sier Kirkengen.

Ofre for overgrep har ulike strategier for å håndtere smerte og vanskelige følelser. Disse strategiene kan være de samme de brukte som barn for å overleve mentalt under sterke påkjenninger.

- Noen blir overfølsomme med kort vei til panikken når noe truer de skjøre grensene deres. Andre distanserer seg og bli numne eller apatiske. Konkret kan nummenheten arte seg ved at den gravide gjentatte ganger hevder å ikke kjenne fosterbevegelser, eller ved ikke å kjenne noe som helst til sin gravide kropp. Begge tilstandene er metoder for å fjerne seg mentalt fra sin egen kropp og den truende her og nå-situasjonen. Men ved å dissosiere nærmer den fødende seg samtidig galskapen, noe som kan gjøre henne enda reddere, sier Kirkengen.

Skille virkelighetene

Om den fødende føler seg så truet eller redd at hun ser seg nødt til å fjerne seg fra både sine egne kroppslige fornemmelser og fra selve opplevelsen for å kunne klare å overlate kroppen med barnet på vei ut til fødselshjelperne, står disse overfor en tøff oppgave. En slik situasjon kan være farlig for mor og barn.

- Generelt kan påkjenningene ved fødselen føre til at den fødendes bevissthet blir svært innsnevret. Men spesielt for kvinner med traumatiske overgrep bak seg kan det da bli vanskelig å skille mellom her og nå og der og da. Vold og overgrep skjer ofte uten ord. Derfor kan nettopp ordene være nyttige verktøy for å hjelpe fødende kvinner til å kunne skille tidligere erfarte, destruktive overgrepssmerter fra den konstruktive smerten i fødesituasjonen. Med ord, kropp og blikk kan jordmor forankre den fødende i her og nå. Smertens mening gjør mye med hvordan den oppleves. For kvinner med overgrepserfaring er det altså ekstra viktig å forstå hensikten med håndgrep og instruksjoner. Disse kvinnene trenger dessuten maksimalt med trygghet. For noen kan rett og slett det å bli holdt rundt være det som skal til for å holde ut kontakten med egen kropp. Så om jordmor kjenner den fødendes bakgrunn på forhånd, bør hun oppmuntre den fødende til å ta med seg noen hun er helt trygg på, som kjenner bakgrunnen og behovene hennes godt som hun tåler å bli holdt rundt av ved fødselen, sier Kirkengen.

Råd ved mistanke om overgrep

1. Hvis du merker at noe er sært eller uvanlig hos den gravide eller fødende, stol på at du har rett og forsøk å finne ut av det.
2. Opprett dialog med jeg-budskap. For eksempel: ”- Jeg fornemmer at det er noe som plager deg. Du reagerer på måter jeg ikke forstår. Det har du sikkert dine grunner til, men det gjør det vanskelig for meg å hjelpe deg. Kan du hjelpe meg å skjønne hva du nå trenger mest?
3. Gi maksimal trygghet ved å hjelpe kvinnen til å skille her og nå fra traumatiske erfaringer i fortiden. Det kan du gjøre ved å spørre: ”Kan du si fra eller vise meg når jeg gjør noe du av en eller annen grunn ikke kan tåle? Kan du gi meg tegn når det jeg gjør vekker sterkt ubehag – eller når det minner deg om noe som har skremt deg tidligere?”
4. Dersom staben på fødeavdelingen ikke er i tvil om at kvinnen blir mishandlet, bør de overtale henne til å søke hjelp og beskyttelse. Hvis hun ikke tror at det går – eller er redd for at det blir verre når ”han” skjønner at hun har ”sladret”, kan staben si at all forskning viser at barnet blir sterkt skadelidende når mor misbrukes og mishandles – uansett om barnet blir involvert direkte eller ei. Det er det stabens plikt å forhindre. Da kan hun gå med på noe som hun kanskje ikke ville våge ”bare” for sin egen del.