TEKST: Lise Gaudernack

Etter lov av 12.mai 1995, har Utdannings- og forskningsdepartementet vedtatt ny rammeplan for Jordmorutdanningen. Denne har sitt utspring i EU-direktiver og trådte i kraft i studieåret 2004/2005.
Utdanningen går nå over to år med heltidsstudier. Den gir 120 studiepoeng som fordeler seg slik: Jordmorfag inkludert veiledet praksis: 70 poeng. Medisinske og naturvitenskaplige tema: 10 poeng. Samfunnsvitenskapelige og humaninstiske tema: 10 poeng. Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning, inkludert fordypningsoppgave: 30 poeng.

I praksis skal studentene blant annet ha minst 100 prenatale undersøkelser og ta imot barnet ved minst 50 fødsler, dette tallet kan ved mangel på fødsler reduseres til 40, men da skal studenten delta aktivt i arbeidet ved ytterligere 30 fødsler. Videre skal studenten ha tilsyn med og pleie 40 «risikogravide» og minst 100 kvinner som nettopp har født og deres friske, nyfødte barn.

Det er altså opp til den enkelte Jordmorutdanning å lage et studieopplegg basert på rammeplanen. Tidsskriftet har snakket med landets fire jordmorutdanninger for å danne oss et inntrykk av hvordan de har løst denne oppgaven.

AKERSHUS

Ved Høgskolen i Akershus er jordmorutdanningen lagt opp etter moduler. De 120 studiepoengene som ligger i rammeplanen er fordelt på 3 nivåer. De starter med et grunnleggende nivå med to moduler a 10 studiepoeng. Her er hovedfokus grunnlagstenkning, fagutvikling, forskning og kropp, kjønn og seksualitet. Deretter er det et fordypningsnivå med til sammen 70 studiepoeng fordelt på tre moduler. Man starter med normale svangerskap og fødsler, går over til fokus på komplikasjoner i fødselsomsorg og avslutter med gynekologiske sykdommer. Det siste nivået kalles selvstendig fordypning og utgjør 30 studiepoeng, her skriver studentene en fordypningsoppgave.

- Vi har forstått det slik at rammeplanen for er felles for alle jordmorutdanningene, men at det enkelte utdanningsstedet står fritt til å skape sitt eget innenfor disse rammene. Kan du si noe om hvordan deres skole har valgt å løse dette?

- Vi har en sosiokulturell plattform for vårt syn på læring. Denne læringsformen er en videreutvikling av prinsippet: «learning by doing», det vil si at studentene lærer best når de er i arbeidsmessige kontekster og i samhandling med andre, sier høgskolelektor Anne Margrethe Fylkesnes.
- På denne måten ser studentene bedre helheten mellom teori og praksis og får helhet i det de lærer. For å oppnå dette bruker vi mye gruppearbeid og ulike læringsprosesser i praksis. Vi tenker oss for eksempel at man ikke bare bruker den klassiske «en til en veiledningsmodellen» i praksis, der jordmor veileder student, men at flere jordmødre og studenter kan være sammen i diskusjonsgrupper der de tar opp situasjoner studentene møter i praksis, Disse diskusjonene vil alle ha utbytte av.
Fylkesnes understreker at den sosiokulturelle læringsmodellen ikke er enerådende.
Selv om vi bruker mye mappevurderinger der studentene gjør ulike oppgaver knyttet til moduler og praksis, som de får bestått eller ikke bestått på, har de også klassiske temaforelesninger og eksamener på skolen med karakterer.

- Hva mener du er fordeler og ulemper med den nye utdanningen sammenlignet med den gamle?

- Studentene får mer helhetlig utdanning fordi de hele veien veksler mellom teori og praksis. Videre blir opplæringen mer enhetlig ved at alle får den samme oppfølgingen, mens dette varierte veldig tidligere på grunn av ulik oppfølging ved forskjellige sykehus i turnusåret. Personlig synes jeg det var litt sårt å sende studentene ut i turnusåret. Da hadde de akkurat begynt å få grepet på ting og det var synd at vi ikke fikk veiledet dem videre. For skolen er det også praktisk å forholde seg til kun et departement, før måtte vi samarbeide med Helsedepartementet om turnusplassene, mens nå er det kun Utdanningsdepartementet hele veien. Studentene vil jo ha mindre praktisk erfaring når de starter som nyutdannede men på den annen side vil de stå sterkere fordi de vil ha mer trening i å takle ulike situasjoner gjennom den nye utdanningsformen.

- Spesielt på Østlandsområdet har det blitt vanskeligere å få arbeid som jordmor i den siste tiden, tror du at det utdannes for mange jordmødre? Hvem har ansvaret for at de ikke utdannes til ledighet?

- Jeg tror nok enkelte ikke vil få jobb med en gang - og noen må begynne i vikariater. Videre må studentene lære å tenke litt nytt, alle kan ikke ta i mot barn. Noen må være i svangerskapsomsorgen, ved poliklinikker og ved gynekologiske avdelinger. I framtiden håper vi at jordmødre vil arbeide både med ungdom og prevensjon og med kvinner i klimakteriet. Utdanningen tar høyde for dette ved at studentene lærer om kvinnekroppen fra pubertet til klimakteriet. Det kunne være greit å ha en oversikt over behovet for jordmødre. Om det er utdanningsinstitusjonens, fagforeningenes eller departementets ansvar vet jeg ikke og vil derfor heller ikke legge ansvaret en bestemt plass. Kanskje det er en samarbeidsoppgave?

TROMSØ

- Den nye toårige jordmorutdanningen (120 studiepoeng) i Tromsø er en heltidsutdanning som følger semesterordning og består av fire moduler av 30 studiepoengs omfang, forteller Kari Bjerck, utdanningsleder ved jordmorutdanningen i Tromsø.
- I den første modulen gjennomgåes grunnleggende jordmorfag/grunnleggende jordmorvirksomhet. I modul to vektlegges komplisert svangerskap, fødsel og barseltid/jordmorvirksomhet knyttet til mor og barn med komplikasjoner. I modul tre er det forebyggende arbeid og kommunejordmortjeneste/kommunejordmorvirksomhet som er i fokus. Den siste modulen har vi kalt jordmorfag i utvidet perspektiv/selvstendig jordmorvirksomhet, sier Bjerck.

- I løpet av studiets to år veksles det mellom seks ulike studieperioder i høgskolen på to til fem uker og fire ulike praksisstudieperioder med en varighet på 10 til 14 uker. Direkte brukerrettede praksisstudier utgjør 60 studiepoeng. Praksisstudier for jordmorstudentene fra Tromsø forgår ved relevante praksisplasser i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag, og er fordelt mellom små og store sykehus, fødestuer og kommunejordmortjeneste. Til sammen har vår jordmorutdanningen 17 ulike praksisplasser, noe som medfører et stort kontaktnett for oss lærere og ulike praksiserfaringer for studentene. Det oppleves som både spennende, slitsomt og utfordrende for alle parter. Obligatoriske arbeidskrav og mappe inngår som en del av arbeidet i praksisstudiene, fortsetter Bjerck.

- Ved studieperioder i høgskolen inngår både ferdighetstrening, jordmorverksted, selvstudier, mappe (portfolio) og forelesninger. Vi har også tatt i bruk Classfronter som nettbasert kommunikasjonsverktøy gjennom hele studiet. Utdanningen har som hovedmål å utdanne trygge, kompetente og selvstendige jordmødre. Det legges vekt på at den fremtidige jordmoren har interesse, mot, samarbeidsevne, god vurderingsevne samt viser vilje og evne til å forstå andre. For å utvikle innlevelse som en del av sin etiske kunnskap skal studenten følge opp to «følgefamilier» i løpet av utdanningen. Studenten skal ha kontakt med to kvinner og deres familie fra tidlig i svangerskapet til minimum seks uker etter fødsel. Ved å følge kvinner på denne måten vil studenten lære å se familiedannelsesprosessen fra både kvinnens perspektiv og fra sitt jordmorstudent perspektiv. Hensikten er at studentene skal utvikle forståelse for forholdet mellom eget og en annens perspektiv, hva kommunikasjon, tillit og trygghet betyr og hvordan kvinner kan oppleve møte med helsearbeidere og helsevesenet. Gjennom ulike reflekterende aktiviteter i jordmorverksted forsterkes og utdypes denne innsikten slik at studentene vokser og utvikler seg som mennesker og medmennesker samtidig som jordmorkompetansen bygges opp. Diskusjoner med utgangspunkt i fortellinger fra praksis stimulerer utvikling av egen praksisfilosofi som er en del av den etiske kunnskapen.
Jordmødre som praktiserer innenfor andre deler av sitt virksomhetsområde, og med andre brukergrupper, tilpasser filosofien i jordmormodellen med respekt for situasjon, kultur og individ.

- Det er ikke lett å evaluere den toårige utdanningen så tidlig i forløpet, men vi ser allerede mange fordeler med å ha fått bedre tid å fordypning I jordmorfaget. Det er mange temaer vi jobber med å ta inn i utdanningen som fks forskrivningsrett, ungdomshelse og mer gynekologi. En annen fordel er de lange praksisperiodene som gir studentene bedre tid til å bli kjent i avdelingene noe som forhåpentligvis letter både veiledning og evaluering av studentene.
- Jeg håper og tror at de nye jordmorstudentene våre i januar 2006 vil være godt rustet til å ta fatt på de mange utfordringene jordmoryrket byr på.

- Utdannes det for mange jordmødre?

- Når det gjelder dekning av jordmødre i den nordlige landsdelen så kan jo ting fort forandre seg, men fremdeles er det mangel på jordmødre i distriktene og i Finnmark. Jeg tror ikke vi utdanner for mange jordmødre. Kan vi heller ikke utvide jordmødres arbeidsfelt?

BERGEN

- Vår utdanning er bygget opp på seks moduler. To av modulene går gjennom hele utdanningen, den ene modulen omhandler forskning og fagutvikling og den andre kvinnehelse i nasjonalt og internasjonalt perspektiv», forteller fagkoordinator ved Jordmorutdanningen i Bergen, Anne Brunstad.
- Våren 2004 gjennomførte alle lærerne på utdanningen, videreutdanning i kunnskapsbasert praksis, som var i regi av Nasjonalt kunnskapssenter. Dette preger utdanningen på ulike måter. Fra høsten 2005 er vår utdanning sammen med to andre utdanninger på høgskolen med i et prosjekt - Kunnskapsbasert undervisning, sier Brunstad.
- Viktige prinsipper for vårt utdanningsopplegg er studentaktive læringsmetoder, læring og mappevurdering, seminarer, PBL (Problembasert læring) og ferdighetstrening. Et mål er at alle studentene skal få praksis både fra store og små avdelinger, noe 70-80 prosent av dem oppnår. På de små avdelingene fokuseres det på helheten i Fødselsomsorgen. Seleksjon og ivaretakelse av den normale prosessen blir viktig her. Studentene får være med på både svangerskapsomsorg, fødsels- og foreldreforberedende kurs, fødsler, barselomsorg, tverrfaglige møter og så videre. Ved de største avdelingene legges hovedvekten på tradisjonell fødselsomsorg.

- Hva er fordeler og ulemper med den nye utdanningen?

- Fordeler ved dette nye opplegget er at de får mer tid til å reflektere. Det er større bredde i hva de lærer og stoffet får modnes. Veiledning og skriving av fordypningsoppgaven er inne i studietiden. De har og gjennomføring og presentasjon av egne prosjekt. De får kontinuitet i veiledningen på de ulike oppgavene gjennom hele utdanningen. I turnusåret var det for mange tilfeldigheter som avgjorde hvilken oppfølging de forskjellige fikk. Studentene er så langt fornøyde med det nye opplegget.

Det er muligens slik at det utdannes for mange jordmødre, mener Brunstad.
- I vårt område er det ved enkelte avdelinger på Nord-vestlandet vanskelig å få jobb, og i kommuner kan det være vanskelig å få besatt jordmorstillinger. Ved andre sykehus går jordmødre i små stillingsbrøker fordi det kan være lettere å dekke opp turnusen og flere får holde faget ved like. Det må være en departementsoppgave å lage en oversikt over landets behov for jordmødre til enhver tid. Det bør også åpnes for at jordmødre fra sykehusene jobber ute i kommunen noe av tiden, slik vil jordmødrenes kompetanse blir benyttet til beste for de gravide - og kontinuitet bli ivaretatt.

VESTFOLD

- Vi har valgt å legge utdanningen over tre år på deltid. På den måten får en del studenter som tidligere ikke hadde mulighet til å studere av familiemessige eller økonomiske årsaker, sjansen ta jordmorutdanning, forteller Mari Hagtvedt, leder for jordmorutdanningen ved Høgskolen i Vestfold.
- Det kan være en ulempe med krevende familiesituasjon og jobb ved siden av. På den andre siden får studenten mer tid til å bearbeide stoffet og mange jordmorstudenter jobber likevel mye ved siden av utdanningen selv om de tar den på full tid. At vi følger studentene over så lang tid, gir oss mulighet til å tilby mer enn det er plass til innenfor rammene. Vi tenker blant annet på akupunktur og valgfri praksisperiode utenlands, sier Hagtvedt.
- Studiet er bygget opp over seks moduler, med blant annet temaer knyttet til svangerskap, fødsel og barsel i ulike moduler. Likevel vektlegges betydningen av kontinuitet i denne prosessen. Videre legger vi vekt på studentaktive læringsmetoder, problembasert læring, studiegrupper og så videre, men tilbyr også relativt mange forelesninger, og har god tilgang på gode forelesere.

- Våre studenter er nå i «svangerskapsmodulen». Vi tilstreber variert praksis slik at de får kjennskap til alle arenaer hvor svangerskapsomsorg utøves. Alle studentene er i praksis hos kommunejordmor, på poliklinikk, hos privatpraktiserende jordmor eller gynekolog. De er også på helsestasjon og ungdomshelsestasjon. Alle har også vært på fødestua i Rjukan og de har også vært på Mödravårdcentral i Sverige. Der har de lært å ta cytologiske prøver og fått bedre kjennskap til prevensjonsveiledning, spiralinnsetting, P-stav og så videre.
En-til-en veiledning i praksis er den klassiske «mester-svenn modellen». Våre studenter har nå stiftet kjennskap med flere jordmødre, noe vi ser som positivt med tanke på læring og som rollemodeller. For å få erfaring med kontinuitet i praksis, skal alle studentene følge tre kvinner/familier gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Det blir spennende å se hvilke erfaringer de gjør seg, både studentene og kvinnene. Ideen hentet jeg i Australia der de hadde de god erfaring med dette tilbudet.

- Noe annet vi synes er veldig spennende, er «studentprosjektet». Studentene driver treningsgrupper med gravide, stavgang og styrkeøvelser. I tillegg tar de annenhver uke opp temaer av interesse for de gravide, som bekkenbunnstrening, kosthold, foreldrerolle, fødelyst og så videre. Så langt har vi fått veldig gode tilbakemeldinger på dette. Kvinnene er her spurt og informert om å dele sine erfaringer med studentene. På denne måten kan vi sette i gang små forskningsprosjekter eller bruke datamaterialet i fordypningsoppgavene. De studentene som ønsker det får også tilgang til SPSS - kurs (statistisk analyse) eller undervisning i kvalitative forskningsmetoder. Vi håper å kunne vekke interesse for forskning på denne måten, sier Hagtvedt videre.

- I vår utdanning har vi lagt stor vekt på praksis i svangerskapsomsorg, og også kvinnehelse. Vi ønsker med det å synliggjøre jordmors arbeidsfelt. Jordmødre bør utfordres på å synliggjøre og markedsføre det de kan. Men for å kunne starte privat praksis, er vi avhengige av refusjonsordninger.
- Utdannes det for mange jordmødre?
- Når det gjelder behovet for jordmødre her på Østlandet, varierer det noe. Jeg tror likevel ikke vi blir for mange. Det er viktig for jordmødre i likhet med andre helsepersonellgrupper, å se mulighetene og tilby jordmorkompetanse på flere områder. Dessuten vil en jordmortjeneste slik jordmødre og kvinner vil ha den, kreve flere jordmødre. Noe av dette må vi allerede ha klart å formidle til studentene for de sier stadig at de ser mange flere muligheter i faget enn de trodde fantes da de begynte!

- Det blir spennende å evaluere studenter etter den nye rammeplanen. En lengre utdanning gir oss tid til å bygge opp jordmoridentiteten, men praksis er betydelig forkortet. Et av kravene er nå 50 fødsler. Det er langt færre enn hva jordmødre etter gammel modell hadde erfaring med. Kanskje vil det ta tid før de føler seg trygge i jordmorrollen, sier Mari Hagtvedt.