TEKST: Mari Solerød

Svenske Gudrun Abascal har over 30 års erfaring som jordmor. Som overjordmor på BB Stockholm representerer hun en fødeklinikk som skiller seg ut i et land der fødselsomsorgen generelt er langt mer sentralisert og fødslene mer medikaliserte enn i Norge.

De siste 10 årene har frekvensen av keisersnitt gått opp med 60 – 70 prosent i Sverige. Hvorfor?

– En del kvinner er eldre ved første fødsel enn det som var vanlig tidligere. Det kan føre til flere keisersnitt. Og har kvinnen først født ved keisersnitt én gang, leder det ofte til at hun føder med keisersnitt ved neste fødsel også. Dermed går frekvensen av keisersnitt opp. Det spiller også en rolle at operasjons- og bedøvelsesmetodene også er blitt bedre. Det er ikke nødvendig med narkose lenger. Det er blitt lettere og mindre risikabelt å føde ved keisersnitt. Det spiller også inn at kvinner i dag er mere delaktige i beslutningene. De gjør egne valg. En del kvinner føler fødselen blir mindre risikofylt med keisersnitt. De er ikke beredt på å ta risikoen det er å føde naturlig på samme måte som tidligere. Men det betyr ikke at kvinner er blitt dårligere til å føde barn enn før. Problematikken om keisersnitt stiller også spørsmål til oss jordmødre: Hva kan vi gjøre for fødekvinnene? Hvorfor klarer vi ikke å stille de nødvendige ressursene til rådighet for de kvinnene som ikke velger keisersnitt? Jeg tror noen av de som ønsker keisersnitt gjør det fordi de ikke har tillit til oss jordmødre. Hva er det med vår måte å arbeide på som gjør at fødekvinnen velger oss bort? Er hun redd for å bli avvist? Hvor er tilliten hennes? Det handler også om kontroll. Før hadde ikke kvinnen så mange valg. Var hun gravid, var det bare å føde. I dag styrer kvinner livene sine på en annen måte. Men dette skaper også større uro: Gjør jeg det riktige valget?, sier Abascal.

Har kvinnen mer kontroll over fødselen med keisersnitt?

– Et planlagt keisersnitt gir jo muligheten til å fastsette dato før fødselen. Dermed kan de vordende foreldre planlegge alt omkring fødselen på en helt annen måte enn ved en vanlig fødsel. Dette er noe særlig pappaene er veldig fornøyde med. Et planlagt keisersnitt innebærer også at den fødende overlater ansvaret for fødselen til personalet ved fødeklinikken: ”Jeg hadde ikke ansvaret, det hadde legen, narkoselegen.” Så om noe går galt, er det ikke kvinnens feil.

Hvilke kvinner vil du anbefale å ta keisersnitt?

– En studie i Linköping viser at kvinner som sliter med alvorlige traumer etter tidligere fødsler har større sjanse for at det blir behov for akutt keisersnitt ved senere fødsler også. Jeg sier ikke at denne gruppen kvinner nødvendigvis bør ta keisersnitt, men spør heller: Hva slags hjelp kan vi tilby dem? Det er viktig at vi har flere samtaler med dem der vi kommer til bunns i hva som skjedde den gangen. Og så er det viktig at særlig disse kvinnene kjenner jordmoren som skal bistå dem ved fødselen. De bør slippe å møte ukjente. Og er det hennes absolutte vilje å få et planlagt keisersnitt, må jeg respektere det. Ellers overkjører jeg henne.

Om du selv skulle føde, hva slags forberedelser ville du gjort?

– Jeg ville trene på avslapning, enten med yoga eller psykoprofylakse. Mentalt ville jeg søke å skape bilder på min egen situasjon ved å visualisere min drømmefødsel. Jeg ville nok også arbeide meg igjennom mitt eget worst case-scenario. Målet ville være å bli fullstendig trygg på at kroppen min klarer en fødsel, at jeg kan stole på egen kropp. Det er avgjørende å ha hodet med. Hjernen har tre deler: den rasjonelle storhjernen, det limbiske systemet, som blant annet styrer sosiale relasjoner og til slutt reptilhjernen, som har med overlevelsesinstinktene å gjøre. Målet er å få dem til å fungere på samme nivå slik at følelsene spiller på lag med det som foregår på det mentale planet.

Hva sier du til den gravide som er redd for smerte?

– Jeg forsøker å skape tillit gjennom samtale, så må hun beskrive hva redselen består av. Hva er det som gjør at du er redd? Jeg spør, lytter og forsøker å finne en rød tråd.

Hva gjør du når du er helt uenig med den fødende om metode?

– Har hun bestemt seg, kan jeg si min mening, men jeg kan ikke bestemme over henne. En gang ble jeg oppsøkt av en gravid kvinne som sa hun hadde vært rundt på alle klinikker. Nå ville hun føde på BB Stockholm. Men, sa hun, ”Dere får ikke undersøke meg!” Jeg forstod at jeg ikke ville få henne til å endre mening, så jeg lovte henne at hun skulle få føde hos oss uten å bli undersøkt. Jeg forklarte henne hvorfor undersøkelsen var viktig. Men jeg sa også at dersom du føder her, må vi respektere deg. På et tidspunkt da jeg ikke var på klinikken, ble jeg oppringt av en opprørt jordmor som sa at de hadde en kvinne der som skulle føde og som hevdet at jeg hadde sagt at loven forsvarte hennes rett til å nekte å la seg undersøke. Jeg bekreftet at slik var loven og at de måtte gjøre som kvinnen ønsket. Når så kvinnen kjente seg trygg på at hun ble respektert, sa hun: ”Nå kan dere lytte på barnet”. Dette illustrerer hvor viktig respekt er! Og vi har jo felles interesser. Alle kvinner vil barnet sitt vel. Alle ønsker en normal forløsning.

Hender det aldri at du tar kommandoen under en fødsel?

– Noen ganger kommer jeg inn på et rom der den fødende er fullstendig panikkslagen. Jeg må fort få henne til å bli til stede her og nå, få henne til å ta noen dype pust. Da må jeg være veldig tydelig. Og noen regrederer. De blir som to år gamle barn, sutrer og nekter fullstendig å samarbeide. Da må jeg trå til: ”Hallo, nå lytter du til meg! Du er voksen, og nå skal du føde et barn. Men ellers gjelder det å lytte til fødekvinnen for å danne seg et bilde av hennes behov og ønsker. For min egen del, som overjordmor, er det slik at om jeg må velge mellom personalets interesser og interessene til mor og barn, vil jeg alltid velge det siste, avslutter Gudrun Abascal.