En del av studiene er dessverre metodisk svake, ved at det for eksempel ikke finnes noen kontrollgruppe eller at utvalget er lite, ikke randomisert og frafallet er stort. I boken: «Akupunktur og TENS innom obstetriken» ser forfatteren på en del forskning som er gjort på akupunktur fram til 1994. De fokuserer på smertelindring, ristimulering og redusering av svangerskapskvalme. I mange av studiene brukes elektroakupunktur (EA), noe som er lite brukt ved norske fødeinstitusjoner. Selv om noen av studiene viser at man oppnår både smertelindring, økning i sammentrekninger og redusert svangerskapskvalme, mener forfatterne at det er stor mangel på metodisk gode studier i den perioden og de etterlyser mer seriøs forskning på området. (kildeanvisn.)Av nyere dato har Lee Hyangsook og Ernst Edzard, (American Journal of Obstetrics and Gynecology, 2004), laget en systematisk oversikt over en rekke studier på temaet akupunktur og fødselssmerte.De samlet inn 390 studier, etter en kritisk analyse hvor vitenskapelig holdbarhet som randomisering og blinding ble lagt til grunn for utvelgelsen, satt de igjen med tre studier som holdt mål. En av disse er svensk og to norske! De to norske er omtalt i TFJ tidligere.Det dreier seg om jordmor Else Skildnands studie fra Fredrikstad, der de ser på en gruppe som får akupunktur (n=106) mot fødselssmerte og sammenligner denne med en gruppe som får falsk akupunktur (n=102) mot det samme. Resultatene er signifikante både på akupunkturens smertelindringseffekt (VAS skala) og mindre behov for Eda, Petidin og oxytocinstimulering i akupunkturgruppa.Den andre norske undersøkelsen er jordmor Ragnhild Kinge og dr Britt Ingjerd Nesheims studie, hvor de fødende ble tilfeldig trukket til to grupper. 106 fikk akupunktur under fødselen og 92 fikk ikke.I akupunkturgruppen var det signifikant mindre etterspørsel etter Petidin og Eda og annen smertelindring som lystgass m.m. 89 av de 106 kvinnen i akupunkturgruppen ville ønske seg akupunktur ved en eventuell neste fødsel. I den svenske studien ser Ramnerø et. al på 2 grupper fødende, randomisert til kontrollgruppe (n = 44) og akupunkturgruppe (n=46). De fant en signifikant lavere etterspørsel etter både Eda og ikke farmakologisk smertelindring i akupunkturgruppen, videre rapporterte disse kvinnene signifikant høyere grad av avslapning enn de i kontrollgruppen. Ingen av studiene fant noen negative effekter av akupunktur.

Pågående forskning i Skandinavia

Modning for fødsel fra uke 37:
Tidsskriftet har funnet noen forskningsprosjekter som er i gang i Norge og Sverige.
Det er blant annet jordmor Else Skildnands nye prosjekt i svangerskapsomsorgen. Hun vil undersøke om gravide som får to akupunkturbehandlinger pr. uke fra uke 37 trenger mindre grad av igangsetting med prostaglandiner, oxytocin eller amniotomi enn kontrollgruppen. Hun ønsker å inkludere 250 kvinner i en akupunkturgruppe og 250 i en kontrollgruppe. Studien er randomisert. Skildnand legger vekt på viktigheten av at kvinnene får flere behandlinger, da akupunktur er en langsom og naturlig prosses som understøtter kroppens egne mekanismer. Hun regner med å måtte holde på et par år før alle de gravide er inkludert.

Vannavgang uten rier:
Det andre prosjektet er i gang ved fødeavdelingen i Trondheim. Prosjektansvarlig, jordmor Tone Selmer Olsen, forteller at de startet en studie i januar 2004 som de har kalt: «Hvilken effekt har akupunktur på fødselstart hos kvinner med vannavgang uten rier.» De ser kun på para 0, da de har ulike rutiner for når første og flergangsfødende blir indusert dersom de ikke går i fødsel. Kvinnene blir randomisert til akupunktur eller kontrollgruppe. De hadde tenkt å inkludere 100 kvinner i hver gruppe, men datainnsamlingen har tatt lengre tid enn de regnet med, så de vil holde på ca. et år til før de analyserer resultatene, pr. i dag har de ca. 60 gravide. Det vil bli registrert en del data både om fødselsforløp og akupunkturbehandling, kvinnen fører også et skjema om egen opplevelse. Kvinnen i akupunkturgruppen får behandling etter puls og tunge diagnostikk og TKM (tradisjonell kinesisk medisin) anamnese. Det blir ført oversikt over behandlingene slik at man i ettertid kan se om det er noen forskjeller i effekten ut fra kvinnenes TKM diagnose.

Et lignende prosjekt er i gang på Rikshospitalet, med undertegnede i prosjektledelsen. Vår hypotese er at kvinner med vannavgang uten rier får en mer naturlig fødselsstart hvis de får en akupunkturbehandling i løpet av det første døgnet. Våre rutiner er slik at vi induserer alle etter et døgn hvis de ikke går i fødsel. Vi skal bl.a. se på fødselens varighet og i hvilken grad medikamentell induksjon/stimulering blir brukt. Vi har snart inkludert de kvinnen vi trenger og starter med analyseringen av resultatene om kort tid.

Akupunktur og overtid:
Ved SIR har jordmor Janet Monsen hatt et prosjekt der gravide på overtid har fått en akupunkturbehandling, dagen før planlagt igangsetting for å se om dette kunne påvirke cervix i gunstig retning, forkorte fødselsforløpet eller minske behovet for smertelindring. Resultatene er klare og blir snart publiserte.

Akupunktur ved brystbetennelse:
Ved fødeavdeling, Helsingborg sykehus, er jordmødre i gang med et prosjekt der kvinner med symptomer på brystbetennelse blir behandlet i tre grupper, to av disse får akupunktur, mens den siste får tradisjonell behandling. Den ene akupunkturgruppen får punktene HT 3 GB 21, mens den andre får punktet SP 6 i tillegg. Ca 98 % får bare 1 behandling mens de resterende får to, dette vurderes individuelt. Jordmødrene har gått et fire dagers akupunkturkurs og alle har mer en fire års praktisk erfaring med akupunktur. De har inkludert ca 200 kvinner og resultatene er klare om cirka et halvt år.

Retningslinjer

Rådgiver Vegard Nore i Helse- og sosialdepartementet har vært med på å utarbeide en rapport om krav til akupunkturdanning i Norge.
- Vårt håp er at profesjonsforeninger som jordmorforbundet lager sine egne retningslinjer, gjerne inspirert av vår rapport. Det kommer neppe til å bli fastsatt formelle retningslinjer av myndighetene. Når vi vet mer om hvordan departementet akter å forholde seg til rapporten, vil vi trolig innkalle profesjonsorganisasjonen til et møte for å stimulere en slik prosess, sier han til TFJ.

I rapporten heter det: Arbeidsgruppen anbefaler at utdanning i akupunktur for jordmødre omfangsmessig bør være tilsvarende Akupunkturhøgskolens kursmodul.
Videre er det verd å merke seg: «Denne gruppen utdanningskandidater (jordmødre) må antas å ha opparbeidet seg en nødvendig teoretisk og akademisk forståelse, samt gjennomgått en personlig og faglig modningsprosess gjennom sine respektive helsefaglige grunnutdanninger. Det tas videre for gitt at de har fått nødvendig utdanning i MED- og VEKS-fag, samt at de har fått veiledet praktisk tjeneste i løpet av studietiden, eventuelt også som turnustjeneste. Gjennom autorisasjonsordningen, regulert av Lov om helsepersonell, har hver enkelt en personlig plikt til å sørge for at den behandling de til enhver tid tilbyr er forsvarlig ut fra deres utdanningsmessige og faglige kvalifikasjoner.»

DNJ og Jordmorforbundet går for lange kurs

Fagkonsulent Marit Heiberg i DNJ sier til Tidsskriftet at DNJ og Jordmorforbundet felles offisielle linje er at de anbefaler de lange utdanningen for jordmødre i akupunktur, som er på linje med Akupunkturhøgskolens tilbud.